Medverknad som grunnlag for samhandling

1. Medverknad som grunnlag for samhandling Kartdagar 18.-19. april 2012 Hotel Alexandra, Loen Professor dr. Roar Amdam

2. Arnstein, S. R. 1969 "A Ladder of Citizen Participation” Borgarkontroll Borgarmakt Delegert makt Partnerskap Plassering Symbolisme Konsultasjon Informasjon Terapi Ikkje deltaking Manipulering

3. DEL 1Tilnærming til planleggingsfaget - Definisjon av planlegging Instrumentell planlegging (samordning) Makt - Kunnskap – Handling Kommunikativ planlegging (samhandling) Kunnskap – Makt – Handling

4. Ekspertmåten å arbeide på Den instrumentelle fornuften skaper klientar Forsking: Finne årsaker til verknader Objektiv kausalkunnskap Årsak Verknad Ekspertmakt Planlegging: Finne middel som fremmar måla Middel Mål

5. Krav til instrumentell planlegging Innsats, produkt og resultatmåling bygger på årsakssamanhengar og nyttemaksimering, det vil seie: • Full oversikt over nosituasjonen • Klare og eintydige mål er formulert • Finne alle alternativ som oppfyller måla • Finne alle konsekvensar av alle alternativ • Velje det alternativ som har konsekvensar som best oppfyller måla • Korrigerer i samsvar med resultatmålinga

6. Dialogmåten å arbeide på Den kommunikative fornuften inkluderer folk Kunnskap Strategiar Ny erkjenning Endra praksis Handlingar Visjonar

7. Krav til kommunikativ planleggingBidreg til individuelle og kollektiv kapasitetsbygging i prosessar med maktlikevekt og begrunningsstvang, det vil seie: • At alle viktige aktørar er representerte • At dei er legitime representantar for dei som dei taler på vegne av • At dei er kompetente og likeverdig i stand til å representere • At dei er interesserte i å kome til sams forståing og semje med kvarandre • At alle har same grad av innflytelse gjennom deltakinga • At alle må kunne innrømme feil og skifte oppfatning i dei tilfella dei vert møtt med betre argument • At alle antakingar og ytringar må kunne kritiserast og diskuterast • At det ein seier til kvarandre (talehandlingar) er: • sant, dvs. inneheld fullstendige fakta • ekte i tydinga stå for det ein seier, ufalsk, påliteleg m.m. • rett i høve til gjeldande normer, lover, reglar, planar m.m. • forståelig

8. Tenke-dugnad

9. Deltakingsmodellen Deltaking Forventning Forplikting Innverknad Usikker samanheng: Sikker samanheng:

11. Grubleoppgåve I kva for situasjonar er kommunikativ planlegging eigna? I kva for situasjonar er instrumentell planlegging eigna? Korleis heng dei saman? 11

12. DEL 2Planlegging i samfunn versus organisasjonar • Det moderne samfunnet strir med at den instrumentelle logikken dominerer og fører til egoisme, klientifisering, fragmentering m.m. • Den kommunikative rasjonaliteten kan fremme fellesskap, handlingskapasitet, heilskapstenking m.m. • Det store spørsmålet er korleis kombinere dei og gjere den kommunikative overordna den instrumentelle logikken

13. KapasitetsbyggingBetre balanse mellom instrumentell og kommunikativ logikkFriedmann 1992: Empowerment

14. Todelinga av planlegginga Virksomheits- planlegging Samfunns- planlegging

16. Governancenettverk og –partnerskap FOLKEVALD KONTROLL Fylkeskommunen Andre Frivillige lag og organisasjonar Fylkesmannen RESSURSAR Kommunar Nærings-organisasjonar Gjensidig avhengigheit Skular, universitet, forsking Bedrifter TILLIT Departement og direktorat Politi PRODUKT OG RESULTAT Bankar m.m. Sjukehus m.m.

18. Summeoppgåve • Kva er motivasjonen til aktørar for å gå saman i partnerskap? • I kva grad verkar reformene i offentleg sektor inn på motivasjonen?

19. DEL 3 Politikk og planleggingPolitikk, definisjonJacobsen, K.D. (1964): Teknisk hjelp og politisk struktur Han har gitt ein definisjon på politikk som blir mykje brukt: Politikk kan oppfattast som ein aktivitet som går ut på å formulere problemstillingar, prøve å få problemstillingane aksepterte som bindande og eventuelt å få organisert kontinuerleg problemløysande aktivitetar omkring dei.

20. Systemmodell av den politiske prosessMichael Hill 1998: The policy process – a reader Legitimitetssida Formulering av problem Resultatsida Outcomes Produk-sjonssida Det politiske system Avgjerder, forhandlingar m.m. Uttakssida Outputs Produkt, prestasjon, service Inntakssida Inputs Krav, støtte, ressursar

21. Politikk som sanningssøking vs meiningsskaping Politikk kan oppfattast som det å formulere klare mål og velje det alternativet som best fyller måla, dvs politikk som sanningssøkande verksemd Men politikk kan også vere ein form for påverknad mellom menneske, der ein person påverkar ein annan ved overtaling, overtyding, forhandling, og gjerne også hestehandel, slik at eins eigne synspunkt og standpunkt får tilslutning, dvs  politikk som meiningsskapande prosess

22. Institusjonelle partnerskap • Institusjonelle partnerskap har kjenneteikn som stor grad av formalisering, ein etablert legitimitet og aksept, eit avgrensa tal medlemar, eit uttrykt formål, og han er i praksis overordna dei andre partnerskapa. • Slike partnerskap må oppfattast som rammer for relativt varige samarbeid mellom fleire organisasjonar som ser verdien i å samarbeide om meir enn einskildsaker. • Kjem til syne i plan for planlegging og eller rett og slett i sjølve programmet eller prosjektet.

23. Strategiske partnerskap • Strategiske partnerskap har kjenneteikn som liten grad av formalisering og eit relativt flatt hierarki. Vidare er aktiviteten ujamn og talet på medlemar usikkert og skiftande. • Ofte fungerer slike partnerskap ved at ein kjerne av medlemar mobiliserer andre når behovet er der, og då er det ønskeleg med mest muleg ”medlemar” for å sette makt bak ønska til partnerskapen (sette/påverke dagsorden).

24. Taktiske partnerskap • Taktiske partnerskap har kjenneteikn som stor grad av formalisering, avgrensa tal medlemar, sterkt behov for tillit mellom medlemane og behov for aksept og legitimitet av felles handlingsprogram. • Inneber forhandlingar, prioriteringar, ansvarsdeling, ressursfordeling m.m. Samt forplikting frå partnerane om å følgje opp sin del av dei felles handlingsprogramma i eigne organisasjonar og budsjett.

25. Operative partnerskap • Operative partnerskap har kjenneteikn som stor grad av formalisering, eksternt gitt legitimitet, avgrensa tal medlemar, klar arbeidsdeling, klart og tydeleg hierarki, og har eit klart fokus på produksjon • Operative partnerskap gjeld konkrete og bindande avtalar mellom partar om korleis gjennomføre endringar, tiltak og prosjekt • Eit operativ partnerskap er også ofte eit institusjonelt partnerskap – jf. Partnerskapskjeda

26. Kritiske faktorar i partnarskap Ikkje maktlikevekt Programlogikken gir for sterk ovanfrå ned makt Partnerskapa blir ofte berre mellom offentleg styresmakter Svak demokratisk kontroll og lite offentleg innsyn Ressursar i partnerskap er viktig, men kanskje er kompetanse viktigare Tillit og forplikting mellom partane må byggast over tid Korleis sanksjonere ein partner som ikkje held ord For sterk vektlegging av produkt i høve til effektar Krev ofte djuplæring i form av endra verdiar som definerer nye handlingar 26