160 likes | 316 Views
GLOBALISERINGENS ELITESKOLER - en utfordring for det nasjonale skoleverket?. Foredrag på Educator-konferansen 2005, Runni ungdomsskole, Årnes, Nes, Akershus: Bedre norsk offentlig skole raskt: muligheter og begrensninger, Årnes 26. august 2005. INNLEDNING. Hva ser vi internasjonalt?
E N D
GLOBALISERINGENS ELITESKOLER - en utfordring for det nasjonale skoleverket? Foredrag på Educator-konferansen 2005, Runni ungdomsskole, Årnes, Nes, Akershus: Bedre norsk offentlig skole raskt: muligheter og begrensninger, Årnes 26. august 2005
INNLEDNING • Hva ser vi internasjonalt? • Hvordan reagerer Norge? • Hva kommer til å skje i Norge?
HOVEDPUNKTER I FOREDRAGET 1. LÆREPLAN/LÆRINGSORGANISERING • Fag og elevsentrering samtidig • Sterk vekt på kunnskap – forutsetning for kompetanse og moralsk bevissthet • Sterk vekt på prøver som middel til forbedring • Forskyvning fra progressivisme til essensialisme blandet med progressivisme
HOVEDPUNKTER I FOREDRAGET 2. SKOLEORGANISASJONEN • Høykvalifisert ledelse med stor myndighet, på kontrakt • Høykvalifiserte lærere, på kontrakt • Ekstern evaluering av skolen/akkreditering
HOVEDPUNKTER I FOREDRAGET 3. DEN OFFENTLIGE SKOLENS OMGIVELSER 1) Privat/friskoler • Stimulering til flere friskoler • Mer lokal fleksibilitet • Foreldreinvolvering • Indirekte konkurranse 2) England • Arbeiderpartiledet kvalitetsreform • Utdanningspolitikken relativt lite kontroversiell • Likhetsverdien koblet til kvalitetsskole for alle
HOVEDPUNKTER I FOREDRAGET 3) Finland • Best i kvalitetsklassen • Læreryrket høyest sosial status • Likeverd som verdi står høyt 4) Utdanning som verdi • Europeisk gjennomsnitt: 81 % • Norge: 48 % • Norge: 20 % lavere enn nordiske naboer
HOVEDPUNKTER I FOREDRAGET 5) Norsk motstandsbevegelse • Fagforeninger • Media • Utdanningsbyråkratiet • Pedagogiske forskere • Politiske partier
I. HVA SER VI INTERNASJONALT? • LÆRINGSORGANISERINGEN • Mål • Metodikk • Evaluering • Læreplanfilosofi
I. HVA SER VI INTERNASJONALT? 2. SKOLEN SOM ORGANISASJON • Materiell standard • Skoleeier/styre • Rektor • Lærerne • Ansettelsesforhold • Administrativt personale • Finansiering
I. HVA SER VI INTERNASJONALT? 3. ENGLAND – KVALITETSSKOLE FOR ALLE • Økt foreldreengasjement i skolen • Reformere styringsstrukturen i skolen • Gjøre det lettere for nye friskoler • Reformere rolle og makt til Skoleinspektoratet (OFSTED) • Øke den faglige standarden i skolen
I. HVA SER VI INTERNASJONALT? 4. FINLAND • Kvalitet på lærerrekrutter • Kvalitet på lærerutdanning • Læreryrket har meget høy sosial status • Konsensus mellom partier og fagforeninger • Økonomisk faseforskyvning innen Norden • Utdanning stadig viktig for sosial mobilitet • Sterke likhetsverdier – som Norge • Forskjell i læreplantradisjon
II. HVORDAN REAGERER NORGE? • SISTE 4 ÅR: INTERNASJONALISERING • De nasjonale prøvene • Mer kvalifiserte lærere og sterkere skoleledere • Privatskoler
II. HVORDAN REAGERER NORGE? 2. NORSK MOTSTANDSBEVEGELSE • Den pedagogiske lobbyen • tunge fagorganisasjoner • deler av utdanningsbyråkratiet • vesentlige deler av den pedagogiske forskningen • de politiske partiene som representerer disse aktørgruppene, og • deler av media • Mediemakt mot utdanningsreformer
III. HVA VIL SKJE I NORGE? 1. MED NY ”RØD-GRØNN” REGJERING 2. ENDRINGER UANSETT REGJERINGSTYPE • Læreplaner • Lærerutdanning • Skoleledelse • Konkurranse ”I PISA år 2099 er Norge på topp i matematikk og naturfag”
TIL SLUTT: KUNNSKAP ER MAKT • Global kunnskapsøkonomi ”fordrer at der vites meget” 2. Arbeiderpartiet er hoveddrivkraften - i England
MULIGE SPØRSMÅL til diskusjon – etter foredraget, hvis tid • Hvor sterk er egentlig den pedagogiske lobbyen? • Hva kan komme til å endre nordmenns syn på utdanning som verdi? • Hvordan vil friskolene påvirke norsk skoleutvikling? • Hva kan være risiko ved sakte internasjonalisering av norsk utdanning?