HJEM I FARE!

1. Eksperter i Team – Landsby nr 50 HJEM I FARE! Hvordantakler vi naturfarer? Fasilitatorteam: Ivar Berthling, ivar.berthling@svt.ntnu.no Hjemmeside Aleksander Kjønnerød: kjonnero@stud.ntnu.no Christina Skaftnes: skaftnes@stud.ntnu.no

2. Bakgrunn • Vi oppfatter gjerne våre hjem som en trygg oase. Men til stadighet blir vi påminnet at det ikke alltid er slik. • Naturfarer representerer én av flere faktorer som setter hjem i fare, og i de fleste områder av verden vil naturlige prosesser som vulkanisme og jordskjelv, skogbrann, ekstremvær (vind, stormflo, flom) og ras bidra til å ødelegge liv og verdier knyttet til våre levesteder. • I lys av globale klimaendringer og et antatt varmere, våtere og villere klima i Norge, er det all grunn til å tro at vårt eget samfunn vil kunne møte økte ufordringer knyttet til naturfarer i årene som kommer.

3. Sårbarhet • Et samfunns sårbarhet overfor naturfarer vil være avhengig av hvor godt samfunnet er organisert. Allikevel viser hendelser de siste årene både nasjonalt og internasjonalt at • det ikke er mulig å forvalte bort naturfarer • arealplanlegging ikke nødvendigvis har ivaretatt hensynet til naturfarer godt nok • godt organiserte samfunn kan stå dårlig rustet mot store hendelser

4. Ønske: minimere sårbarhet • Et opplagt ønske fra samfunnets side vil være å minimere sårbarheten overfor naturfarer. Dette kan innebære tiltak som • samordning av overordnet ansvarsforhold knyttet til kartlegging av naturfarer, planlegging mot, og varsling av ekstreme hendelser • endrede rutiner for arealplanlegging, eller i ytterste konsekvens tvangsflytting? • endrede standarder for bygninger og infrastruktur • overvåking og eventuell varsling på lokalt nivå, slik som automatisk stenging av veier og evakueringsplaner for boligområder

5. Individ og samfunn • For individet står hjemmet i fokus. Dette fokuset er imidlertid sjelden bare knyttet til en risikovurdering, det er flere konflikter knyttet til • økonomiske verdier (verdifull eiendom kontra farlig beliggenhet) • tilhørighet (hus reises på ny etter rasering) • helse (hvordan er det å leve med fare?) • kunnskap (er naturfarer kjent, og vil vi vite om dem?). • Dette gjør at implementering av tiltak på lokalt nivå kan være konfliktfylt. • Et uttrykk for denne konflikten er det faktum at det har vært lagt større press på politikere/forvaltning om rassikring av veier, kontra sikring av hus, og langt større summer er blitt brukt for å sikre veistrekninger enn boliger.

6. Problemstillinger og case studies • I Norge er det for tiden mye aktivitet når det gjelder kartlegging av og planlegging mot naturfarer. Det er derfor flere mulige case studies: • Store fjellskred: Åknes-Tafjordprosjektet • Flomsonekartlegging: Flomsonekartprosjektet • Kvikkleireskred: Leirskredprosjektet • Eksempler på problemstillinger som kan studeres er varsling, overvåking, arealbruk og planlegging, forbygningstiltak, tilhørighet og lokal respons knyttet til naturfarer. • Til dette trenger vi geologer, geografer, ingeniører, arkitekter, humanister, samfunnsvitere, psykologer……

7. Samarbeidspartnere • Norges vassdrags og energidirektorat • Åknes-Tafjordprosjektet