270 likes | 483 Views
Jobbkontroll, fysisk helse og psykologisk velvære (trivsel) – kap. 6. Kontroll-begrepet knyttet til Individ organisasjon Karaseks krav-kontroll teori Hackman & Oldhams teori om karakteristiske jobbkjennetegn, jfr. Arbeidsmiljøloven Spesifiserte teorier om jobbkontroll
E N D
Jobbkontroll, fysisk helse og psykologisk velvære (trivsel) – kap. 6 Kontroll-begrepet knyttet til Individ organisasjon Karaseks krav-kontroll teori Hackman & Oldhams teori om karakteristiske jobbkjennetegn, jfr. Arbeidsmiljøloven Spesifiserte teorier om jobbkontroll Generelle og spesifikke sammenhenger mellom jobbkontroll og helse
Jobb stress og teorier om arbeidsplassutforming Krav-kontroll modellen, Karasek (1979) Psykisk og fysisk belastning (”strain”) kan predikeres ut fra en kombinasjon av krav i jobben og arbeidstakerens kontroll i arbeidssituasjonen En hypotese tilsier at negative aspekt ved de to faktorer forsterker hverandre ved additiv effekt. En annen hypotese (Kasl) tilsier en interaksjonseffekt, slik at høye krav og lav kontroll gir forsterket effekt
Krav-kontroll teorien Hvordan operasjonaliseres begrepene Forhold mellom beslutninger & beslutningsevne og valgmuligheter ”decision latitude” (spillerom for beslutninger ?) Modellen inkluderer senere sosial støtte, som en ”buffer” – bufferhypotesen for sosial støtte Karasek & Theorell (1990) har inkludert jobb usikkerhet og fysiske krav i modellen Jobb-krav modellen studert longitudinelt og eksperimentelt
Kritikk av krav-kontroll modellen • Målinger innebærer subjektive forhold • Mangelfulle statistiske metoder • Kjernedimensjonene påvirket av sosioøkonomisk status • Ivaretar ikke sosiokulturelle dimensjoner • Ivaretar ikke individuelle forskjeller • Overforenkling av vanskelige interaksjoner • Uklar målsetting • Konklusjon: tross alt – modellen har stor innflytelse på oppfatning av arbeidshelse
Karakteristisk Jobbkjennetegn modellen Utviklet med bakgrunn i Maslows teori (5 trinn) (1970) og Hertzbergs teori (2 faktorer) (1959) Utviklet av Hackman & Oldham 1980 Fem kjennetegn ved arbeid: Variasjon i jobbferdigheter Klarlegging av jobbinnhold Betydning av arbeidet (signifikans) Selvstendighet (autonomi) Tilbakemelding (feed-back) Disse faktorene predikerer jobbmotivasjon, jobbtilfredshet og arbeidseffektivitet
Arbeidsmiljøloven – psykologiske jobbkrav §4-2,3 utforming av arbeidet skal ta hensyn til: Faglig og personlig utvikling Arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger Selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar Muligheter for variasjon Kontakt med andre, Å kunne se sammenheng mellom enkeltoppgaver Å kunne holde seg orientert om produksjonskrav og resultater Integritet og verdighet skal ivaretas Ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden
Karakteristisk Jobb kjennetegn Karakteristiske jobbkjennetegn er modifisert av styrken for vekstbehov ”growth need strenght” Modellen utviklet for selvstyrte grupper Kritisert for bruk av selvrapporteringsmetode: selvrapporterting korresponderer ikke alltid med objektive forhold Kritisert for årsaksvurdering Oppfatning av sentrale begrep kan være gjenstand for fortolking (begrepsapparatet)
Teoretisk utvikling av begrepet Jobbkontroll Presisering av begrepsapparatet Eksempelvis autonomi: Arbeidsmetode autonomi Arbeidstidsskjema autonomi Kriteria autonomi for jobbevaluering Kontrollbegrepet: Metode kontroll Tidskontroll Administrativ kontroll Ideologisk kontroll Kontroll innen og over en situasjon
Effekter av jobbkontroll på helse Høye jobbkrav og lave kontroll er relatert til muskelskjelettlidelser Undersøkelser gjennomført om sammenheng mellom kreftutvikling og risiko for kreft Største mengde studier gjennomført for å undersøke sammenheng mellom kardiovaskulære sykdommer og krav-kontroll analyser
Kardiovaskulær sykdom Metoder med bruk av noen jobber som mer belastende enn andre: servitører med store jobbkrav og lav kontroll Metoder med sammenligning av arbeidstakere som angir lav kontroll og store krav med arbeidstakere som rapporterer stor kontroll Hovedhypotese: høye jobbkrav og lav jobbkontroll gir større risiko for kardiovaskulære sykdommer sammenlignet med andre krav-kontroll betingelser Fremtidige studier må avklare nærmere kontrollaspektet i arbeidet Individuelle forskjeller må avklares nærmere
Psykologisk trivsel og velvære Mange undersøkelser benytter seg av selvrapportering både av jobb-kontroll, jobb-krav og jobbtilfredshet Metoder som Goldbergs Generelle Health Questionnaire (GHQ) måler helse i forhold til: Angst – 7 spørsmål Depresjon – 7 spørsmål Somatisering – 7 spørsmål Sosial dysfunksjon – 7 spørsmål Spørreskjema har ofte liten henvisning til internasjonal klassifisering av helse (ICD-10, DSM-IV) Autonomi synes å ha stor betydning for jobbtilfredshet (som også er knyttet til entusiasme)
General Health Questionnaire- GHQ28 Angst (7 spørsmål): innsovingsvansker, urolig søvn, føler press, irritabilitet, engstelig – panisk, ting ”vokser over hodet”, nervøs – oppjaget Depresjon (7 spørsmål): verdiløs person, livet håpløst, livet ikke verd å leve, avslutte livet, uvirksom, ønske om å være død, tanker om suicid
General Health Questionnaire- GHQ28 Sosial dysfunksjon: (7 spørsmål – skala 1 - 4) engasjement og virksomhet, får ting gjort, greier deg bra, fornøyd med funksjonsevnen, tar del i ting, tar bestemmelser,glede over daglige aktiviteter Somatisering: (7 spørsmål) Frisk og god helse, behov for oppkvikking, utkjørt og utenfor, følt deg syk, hodepine, tung eller trykk i hodet, hetetokter eller kaldsvette
Symptom Check List (SCL-90-R) Navn på skala SCL-90-R Verdi vurdering__ I Somatisering 2,8 sterkt forhøyet II Tvangstendenser 1,9 forhøyet III Mellompersonlig overfølsomhet 1,8 forhøyet IV Depresjon 3,0 sterkt forhøyet V Angst 2,9 sterkt forhøyet VI Fiendtlighet 0,2 normal VII Fobisk Angst 0,2 normal VIII Paranoide forestillinger 0,8 normal IX Psykotisisme 0,1 normal X Tilleggsskala 3,2 sterkt forhøyet
Arbeidshelse i Norge Arbeidshelse i Norge vurderes gjerne ut fra tre kriterier: • Arbeidsmessig funksjonsevne • Sosial funksjonsevne • Personlig funksjonsevne Integrert arbeidslivsmodell: • Arbeidsarena • Personlig arena • Familie arena • Samfunnsmessig arena • Åndelig arena
Helse-atferd To hypoteser om sammenheng mellom jobbkontroll og helse: 1) Mangelfull jobbkontroll → redusert helse 2) Mangelfull jobbkontroll → endret helseatferd (røyking, alkoholforbruk, kaffeforbruk, redusert aktivitet) → redusert helse Noen studier finner at mangelfull jobbkontroll, kontrollert for andre variabler, gir mer røyking, andre studier bekrefter ikke dette Økning i beslutningsevne i jobb har sammenheng med redusert tobakksforbruk (Landsbergis, 1998) Hypotesene i dag ikke avklart
Effekt av Jobbkontroll på forhold i hjemmet og andre familiemedlemer Karasek har påvist sammenheng mellom lav jobbkontroll og lavt nivå av sosial deltagelse Kvinner med lavt nivå av jobbkontroll hadde lavere deltagelse i politiske aktiviteter og sportsaktiviteter En alternativ hypotese antar at arbeidstakere med lavt nivå av jobbkontroll kompenserer dette med større aktivitet utenfor jobb (Kinman, 2001) Mangel av jobbkontroll kan være assosiert med høy ektefelle-kontroll Kryssover-teorien antar sammenheng mellom jobbstress og ektefellens angst og depresjon (Westman, 2001)
Oppsummering om jobbkontroll og helse Jobb-kontroll er en variabel som synes å ha betydning for koronar helsetilstand og psykologisk trivsel Jobb-kontroll kan også ha betydning for aktiviteter utenfor arbeidet og for helsetilstand til ektefelle Mekanismene (årsaksforholdene) mellom jobbkontroll og helse er ikke klarlagt
Sammenheng mellom jobbkontroll og belastning (”strain”) Det er ingen konsistente resultat i studier av sammenheng mellom jobbkontroll og helse Dette kan skyldes ulike typer jobber, undersøkelsesmetoder, begrepsdefinisjoner, statistiske metoder og design Sammenhengen kan være kurv-lineær Individuelle faktorer som sårbarhet og robusthet kan fungere som viktig tredjevariabels-effekt
Individuelle forskjeller og betydning av jobbkontroll - personlighet Faktorer som Type A atferdsmønster, locus of control og self-efficacy er studert for å klarlegge betydning av individuelle faktorer for krav-kontroll relasjonen. To hypoteser er fremsatt: Buffer-hypotesen, hvor type A atferdsmønster ”bufrer” for effekten av kontroll på helse Sårbarhets-hypotesen, hvor høy og lav faktor påvirker relasjonen mellom krav-kontroll Locus of control henviser til indre versus ytre kontroll Ytre kontroll predikerer angst, mens indre kontroll predikerer for opplevd mestring
Individuelle forskjeller • Proaktive arbeidstakere synes å opptre slik at de i arbeidslivet opplever kontroll og lite psykisk belastning, sammenlignet med arbeidstakere som føler at de blir følelsesmessig utmattet grunnet uforutsigbarhet og lav kontroll (Rijk, 1998) (disposisjons-hypotesen) • Autonomi synes å være relatert til høy jobbtilfredshet
Individuelle forskjeller og betydning av jobbkontroll - kjønn Omfattende studier er gjennomført for å vise kjønnsforskjeller i sammenheng mellom jobbkontroll og hjerte-kar sykdommer Kjønnsforskjellene på hjerte-karsykdommer synes ikke å være reprodusere i nøye kontrollerte studier Studier har rapportert sammenheng mellom arbeidsbelastning og depresjon hos kvinner, årsaksforhold er uklare Kjønnsforskjeller kan være forårsaket av jobbforskjeller, etter som kjønnsaspekt ved jobber avtar, synes kjønnsforskjell i jobbkontroll og helseeffekter å avta
Sammenheng mellom studier av jobbkontroll og utforming av arbeidsplasser Det synes å være lite dokumentert effekt av arbeidsplassutforming og studier av jobbkontroll En årsak kan være lite spesifikke teorier med hensyn til intervensjoner, teoriene har gitt få konkrete veiledninger til hvordan arbeidsmiljøet bør utformes med oppfølging av kontrollerte studier hvor noen arbeidsplasser endres og andre forblir uendret (såkalte intervensjonsstudier)
Jobbspesifikk tilnærming Kontroll innen avansert produksjonsteknologi (APT) Wall (1987) antar at APT gir mulighet for bedre jobbutforming særlig mht autonomi Studier av tidskontroll, metodekontroll og grensekontroll (tilhørende aktiviteter) tyder på at de tre formene for kontroll er forskjellig relatert til helse Lav produksjons-usikkerhet i vannverk resulterte i at personer med lav jobb-kontroll rapporterte høyere nivå av jobbtilfredshet enn ansatte med høy jobb-kontroll, ved høy produksjonsusikkerhet snudde sammenhengen (Wright, 1999)
Konklusjoner Modeller som omhandler jobb kontroll og autonomi har betydning for psykologisk og fysisk helsetilstand Modellene har hittil hatt begrenset betydning for intervensjoner i arbeidslivet som er vitenskapelig analysert Det er nødvendig å identifisere forskjellige former for jobb kontroll for å studere sammenhenger med helse nærmere Arbeidslivet er i hurtige endringer, dette kan gi muligheter for mer autonomi og jobbkontroll, men også for mer usikkerhet i jobben – med konsekvenser for arbeidshelse