1 / 30

NFRs finansieringspolitikk – nasjonale strategier

NFRs finansieringspolitikk – nasjonale strategier. Avdelingsdirektør Hilde Jerkø 17. April 2007. Forskningsrådets hovedroller. Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses? Finansiere der vi skaper merverdi

efia
Download Presentation

NFRs finansieringspolitikk – nasjonale strategier

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. NFRs finansieringspolitikk – nasjonale strategier Avdelingsdirektør Hilde Jerkø 17. April 2007

  2. Forskningsrådets hovedroller • Rådgiver om strategi • Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses? • Finansiere der vi skaper merverdi • Fremme kvalitet og internasjonalisering, bygge kompetanse, mobilisere næringsliv • Bygge allianser

  3. Norges forskningsråd Divisjon for vitenskap Divisjonsdirektør Anders Hanneborg Divisjon for store satsinger Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Adm. direktør Arvid Hallén Direktør Svein Erik Høst Internasjonal direktør Kari Kveseth Divisjon for innovasjon Divisjonsdirektør Ragnhild Solheim AdministrasjonDirektør Per Wøien

  4. Divisjonsdirektør Anders Hanneborg Stab Divisjon for vitenskap Samfunnsvitenskap Avdelingsdirektør Hege Torp Humaniora Avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm Naturvitenskap og teknologi Avdelingsdirektør Ole Henrik Ellestad Biologi og biomedisin Avdelingsdirektør Hilde Jerkø Klinisk medisin og folkehelse Avdelingsdirektør Mari Nes

  5. Hovedsakelig UFD Forsknings-rådet Div. departementer m.m. Rådet kanaliserer nær 30% av de offentlige midlene til norsk forskning UoH Offentligekilder Insti-tutter Nærings-livet

  6. Forskningsrådet samarbeider med alle departementene Totalt 5,6 mrd. kr.

  7. Forskningsrådets budsjettutvikling Mill kroner Faste 1993-kroner

  8. Sentre for fremragende forskning Sentre for forsknings-drevet innovasjon SFI Nasjonale satsinger– Store programmer Grunnforsknings-programmer Handlingsrettedeprogrammer Innovasjons-programmer Fri grunnforskning Brukerstyrtinnovasjonsarena SkatteFUNN Forskningsrådet har utviklet helhetlige virkemidler

  9. Budsjett fordelt på virkemidler og fagområder (2007) Programmer Frittstående prosjekter Diverse Nettverks-tiltak Infra-struktur Vitenskap Satsinger Innovasjon mill. kr

  10. 21 sentre for fremragendeforskning (SFF) Teoretisk kjemi Den nordiskemodellen Bevissthet Økologi Kreftforskning Immunregulering Biomedisin og IT Nevrovitenskap Matematikk Borgerkrig Fysikk/geologi Geologi og risiko Språk/lingvistikk Geo-biosfære Kommunikasjonssystemer Skip og konstruk-sjoner til havs Hukommelsens biologi Klimaforskning Middelalder-historie Petroleums-forskning Fiskefôr

  11. Sentre for forskningsdrevetinnovasjon (SFI) Integrerte operasjoner i oljefelt Telemedisin Betonginnovasjon Bioaktive produkter fra marine arktiske miljø Medisinsk bildebehandling Havbruksteknologi Neste generasjons søkeverktøy Neste generasjons produksjonsteknikker Naturgass – prosesser og produkter Flerfasestrømning i petroleumsvirksomheten Sikre og kosteffektive konstruksjoner Moderne statistikk i tjenestesektoren Måleteknikk og sensorteknologi Stamceller i kreftbehandling

  12. PETROMAKS Havet og kysten CLIMIT RENERGI Matprogrammet NORKLIMA Helseprogrammer VERDIKT NANOMAT HAVBRUK FUGE Nasjonale satsingsområder Tematiske prioriteringer Energi og miljø Hav Mat Helse Teknologiske prioriteringer Velferd og samfunns- utfordringer IKT Nye materialer nanoteknologi Fornyelse av offentlig sektor Bioteknologi

  13. Hvem får pengene? Universiteter og høgskoler Næringsliv Institutter Virkemidlene i Vitenskap SFF, YFF Temasatsinger Forsker- og institusjonsinitiert forskning

  14. Fri forskerinitiert grunnforskning 2001-2006 (mill.kr)

  15. Komitéstruktur for frittstående prosjekter i Vitenskap • Humaniora • Samfunnsvitenskap • Miljø- og utviklingsforskning • Naturvitenskap • Teknologiske fag • Biologi og biomedisin • Klinisk medisin og folkehelse Som en del av forberedelsen til komitéarbeidet vil det for noen komitéer benyttes individuelle eksperter, mens det for andre innføres paneler

  16. Frittstående prosjekter – endringer: • Kun én søknad per prosjektleder til frittstående for 2008 • Søknader om forskerprosjekt skal ha en budsjettramme fra Forskningsrådet på 1 – 3 mill kr i gjennomsnitt per år • For søknader om personlig postdoktorstipend: maks fem år siden avlagt doktorgrad (+ lovbestemte permisjoner) • Det skal innføres løpende søknadsfrist for personlig utenlandsstipend for stipendiater (doktor- og postdoktornivå). Nærmere info kommer.

  17. Programmer – biologi og biomedisin • Grunnleggende næringsrettet bioteknologi • Miljø, gener og helse Andre satsinger • NevroNor – nasjonal satsing på nevrovitenskapelig forskning • Stamcelleforskning • SARS-senteret (molekylærbiologi) • Norsk node i et nordisk EMBL-partnerskap i molekylærmedisin

  18. Programmer – klinisk medisin og folkehelse • Klinisk forskning • Psykisk helse • Folkehelse • Helse- og omsorgstjenester • Rusmiddelforskning Andre satsinger • Kreftforskning • Aldersforsking • Sykefravær og utstøting fra arbeidslivet • Spilleavhengighet

  19. Hvem får pengene? Universiteter og høgskoler Næringsliv Institutter Virkemidlene i Satsinger Programmer Store programmer Instituttmidler etc.

  20. Hvem får pengene? Andre Universiteter og høgskoler Næringsliv Institutter Virkemidlene i Innovasjon SFI… kommer Bransjeuavhengig prosjektstøtte Programmer Systemtiltak Instituttmidler etc. Basisbevilgninger

  21. Noen strategiske saker i 2007 • En nasjonal plan for forskningsinfrastruktur • Avansert vitenskapelig utstyr og storutstyr • E- infrastruktur • Databaser, tidsserier, registre og samlinger • Oppdrag om utnyttelse av biobanker • MNT-strategien – en nasjonal plan • Policy for medisinsk og helsefaglig forskning • Evalueringer: • Farmasøytisk forskning - høringsmøte • FUGEs plattformer – grunnlag for FUGE II • Opptrappingsplanen for psykisk helse • Mammografiprogrammet

  22. Policy for medisinsk og helsefaglig forskning- hovedpunkter: • Helsetilstanden i befolkningen og helsetjenestebehov • Status og utfordringer for forskningen • Forskningssystemet – finansiering, samordning og arbeidsdeling • Strategiske vurderinger – Forskningsrådets rolle og merverdi Policyen er nå på en høringsrunde i miljøene og vil ferdigstilles sommeren 2007

  23. Strategiske vurderinger og mål Forskningsrådet vil: • styrke den beste medisinske og helsefaglige forskningen • arbeide for økte ressurser til medisinsk og helsefaglig forskning • styrke internasjonalt forskningssamarbeid • fokusere innsatsen og arbeide for større nasjonalt samarbeid • arbeide for økt rådgivning og forskningsformidling • arbeide for å styrke forskning for innovasjon og næringsutvikling

  24. Forskningsrådet vil særlig prioritere og stimulere: • Molekylærbiologi (inkl stamcelleforskning) • Nevrovitenskapelig forskning • Forskning basert på helseregistre og biobanker • Bildedannende teknologier (”imaging”) • Helse- og omsorgstjenesteforskning • Folkehelseforskning

  25. Totale ressurser til forskning i fagområdet medisin i 2005 (mill kr)

  26. Utgifter til medisinsk forskning i offentlig sektor i Norden (per innbygger) i 2005

  27. Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektoren etter fagområde i 2005. Mill. kr

More Related