1 / 29

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010. Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen. Kontaktsmitte. Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan hindres ved enkle tiltak. Smittestoff. Smitte- mottaker. Smitte- kilde.

chantel
Download Presentation

Smittevernseminar 3. mars 2010

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen

  2. Kontaktsmitte • Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost • Direkte og indirekte kontaktsmitte • Viktig å hindre slik smitte • Kan hindres ved enkle tiltak

  3. Smittestoff Smitte- mottaker Smitte- kilde Utgangs- port Inngangsport Smittemåte

  4. Flere forhold må være til stede for at spredning av sykdom skal finne sted • Overføring av smittestoff til mottakelig individ må skje forholdsvis raskt • Smittestoffet må være så hardført eller finne slike vilkår at det overlever og evt. formerer seg i den tiden det befinner seg på vei fra smittekilde til smittemottaker • Infeksjonsdosen må ha en viss størrelse

  5. Smittekilde • Pasienter, rekonvalesenter, friske smittebærere og smitteførende dyr er de viktigste smittekildene • Menneskenes sekreter, ekskreter og gjenstander som blir forurenset av disse er viktige smittekilder

  6. Smittemåte • Kontaktsmitte. Direkte/indirekte • Dråpesmitte. > 1 meter fra kilde. Halsinfeksjoner, forkjølelse, kikhoste, røde hunder, meslinger, kusma m.fl. • Luftsmitte. Dråpekjerner eller små dråper holder seg svevende i luften.

  7. Smittemåte • Fekal-oral smitte. Smittestoffet utskilles i tarmen gir sykdom når det kommer inn via munnen til et annet menneske. Salmonella, shigella, campylobacter, rotavirus, hepatitt A og polio • Næringsmiddelbåren smitte. Via mat og drikke til mottakeren • Inokulasjonssmitte. Smittestoffet bringes direkte inn i organismen gjennom skadet hud eller via slimhinnene. Stikk og skjæreskader i helsesektoren, SOS, forurensing av sår (tetanus)

  8. Smittemottaker • Generell resistens kan være nedsatt pga alvorlig underliggende sykdom eller behandling (immunsuppressiva, kortison, cellegifter) • Lokal resistens (skadet hud, slimhinner) • Mottakelighet hos individet er avhengig av uspesifikk (biologisk resistens) og spesifikk motstandskraft (immunitet)

  9. Tiltak • Gjennomføre håndhygiene • Skille rent og urent arbeid • Holde rent og urent utstyr adskilt • Beskytte arbeidstøyet ved arbeid på desinfeksjonsrommet • Innredning og arbeidsmetoder har stor betydning

  10. Desinfeksjonsrom • Kan gjerne være delt i to rom • Et urent og et rent med gjennomstikkskap (oppvarmet) til rent rom • Vanligvis deles desinfeksjonsrommet inn i ren og uren del

  11. Uren del • Her desinfiseres og rengjøres flergangsutstyr som har vært i kontakt med pasienter • Urin og fæces (og/eller andre kroppsvæsker/sekreter)håndteres • Mellomlagring av avfall og brukte tekstiler

  12. Utstyr i desinfeksjonsrom • spyledekontaminator • vaskedekontaminator • hyller til oppbevaring av ekstrautstyr til vaskedekontaminator • Avlastningsbenk for plassering av urent utstyr • vask / skyllekar i stål • låsbart benkeskap til desinfeksjonsmidler

  13. Utstyr i desinfeksjonsrom • plass til skittentøy-/ avfallstraller • min. 2 overskap (oppbevaring av bl. utstyr til mikrobiologisk prøvetaking etc.) • håndvask nær utgangsdør, med plass til dispensere for hansker, såpe, hånddesinfeksjonsmiddel

  14. Utstyr i desinfeksjonsrom • gjerne automatisk dørlukker (pumpe) • oppbevaring av rent utstyr i skap, ikke åpne hyller • overflater, gulv og vegger skal være lette å rengjøre

  15. Krav til dekontaminatorer • Skal tilfredsstille kravene i NS EN 15883; - del 1 spyledekontaminator - del 2 vaskedekontaminator - del 3 endoskop vaske-desinfektor - del 4 ultralydsrengjøringsmaskiner

  16. Desinfeksjon • Eliminasjn eller reduksjon av uønskede mikrober • Uskadeliggjør de fleste patogene bakterier, virus og sopp • Mindre enn 1 av 100.000 vegetative mikrober overlever

  17. Desinfeksjon • Inaktiverer vanligvis ikke sporer • Må ikke forveksles med sterilisering

  18. A-verdien • Ny metode for å sammenligne desinfeksjon ved ulike temperaturer • Tilsvarer det antall sekunder som gir en bestemt desinfeksjonseffekt ved 80°C • A 600 betyr desinfeksjon ved 80°C i 600 sekunder (10 minutter).

  19. Krav til varmedesinfeksjon i vaskedekontaminator (NS-EN ISO 15883-2) Aº = 600

  20. Daglig kontroll av dekontaminatorene • Sjekk at dysene i spyledekontaminatoren er åpne. • Sjekk spylearmene i vaskedekontaminatoren • Korrekt temperatur i desinfeksjonsfasen • Sjekk at det er nok vaskemiddel/skyllemiddel • Kvitter for utført kontroll

  21. Kjemisk desinfeksjon • Brukes til utstyr som ikke tåler varmedesinfeksjon og/eller til desinfeksjon av flater • FOR 1977-05-10 nr. 2. Forskrift om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie. • FOR 2003-12-18 nr. 1. Forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter

  22. Kjemiske desinfeksjonsmidler • Statens legemiddelverk har godkjent kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie • Produkter med biocider benyttes til bekjempelse av uønskede organismer. Med biociddirektivet (98/8/EC) innføres harmoniserte regler for godkjenning av

  23. aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter i EU-/EØS-markedet. Biociddirektivet er innført i Norge gjennom forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter (biocidforskriften).

  24. Biociddirektivet • 23 produkttyper fordelt på 4 hovedgrupper • Desinfeksjonsmidler og alminnelige biocidprodukter • Konserveringsmidler • Skadedyrbekjempingsmidler • Andre biocidprodukter

  25. Desinfeksjonsmidler og alminnelige biocidprodukter • Desinfeksjonsmidler til hygiene for mennesker • Desinfeksjonsmidler til privat bruk og bruk i det offentlige helsevesen og andre biocidprodukter • Biocidprodukter til veterinærhygiene • Desinfeksjonsmidler til områder som kommer i kontakt med næringsmidler og fór • Desinfeksjonsmidler til drikkevann

  26. Spørsmål som må besvares ved valg av kjemisk desinfeksjonsmiddel • Hva slags utstyr/flate skal desinfiseres? • Tåler gjenstandene varme? • Hvilke mikroorgansimer skal inaktiveres? • Hvor mye organisk materiale er til stede? • Hvilket materiale er gjenstanden/flaten laget av?

  27. Virkon • Et av de vanligst brukte desinfeksjonsmidler i Norge • Kaliumpersulfat (oksydativt middel) • Virker på: bakterier, virus, sopp og protozoer • Ingen effekt på mykobakterier og sporer

  28. PeraSafe • Er bredspektret og brukes ved desinfeksjon av mykobakterier og sporer • Virker oksydativt • Inneholder natriumperborat, sitronsyre, natrium dodecylbenzensulfonat

  29. Kjemiske desinfeksjonsmidler • Husk beskyttelsesutstyr! • Nøyaktig blandingsforhold • Virketid • Holdbarhet på bruksløsning • Brukt desinfeksjonsmiddel tømmes ut • Desinfisert utstyr skylles godt i rennende vann.

More Related