Kontinuerlige utredninger – utilregnelighet og særreaksjoner i går, i dag, i morgen

1. Kontinuerlige utredninger – utilregnelighet og særreaksjoner i går, i dag, i morgen Randi Rosenqvist OUS og Ila Fengsel Rosenqvist, januar 2013

2. Det medisinske prinsipp • Frifinnelse for straffbare handlinger som ble begått mens man var veldig syk • Det psykologiske prinsipp • Frifinnelse for straffbare handlinger som ble begått fordi man var veldig syk Rosenqvist, januar 2013

3. Straffeloven § 44 • Innholdsmessig uendret siden 1842? • Fra 1842 og til 1929, begge prinsipper. • Fra 1929 kun absolutt straffrihet for sinnssyke og bevisstløse Rosenqvist, januar 2013 3

4. Straffelovekomiteen av 1922 • Den alminnelige mening blant nutidenssinnssykelæger er imidlertid: at sjelelivet i sin helhet er så angrepet (abnormt) under alle de tilstande, som betegnes som sinnssygdom, … …. at man ikke hos noen sinnssyke kan ha den vanlige sikkerhet for normal handlemåte på nogen område. Rosenqvist, januar 2013 4

5. Situasjonen da… • Sinnssyke lovovertredere forble sinnssyke og forble i asylene. • I tillegg hadde vi Reitgjerdet sykehus som var slått sammen med Kriminalasylet, hvor spesielt farlig psykisk syke lovovertredere ble innlagt. • ”Det offentlige ” så lite til disse pasientene og de ble som regel ikke fremstilt for retten. Rosenqvist, januar 2013

6. NOU 1990:5. s 51 • Som nevnt under 1.2 vil imidlertid ikke alle psykosediagnoser etter den offisielle diagnoselisten (ICD-9) føre til konklusjonen ”sinnssyk” i de rettspsykiatriske erklæringer. …..Utvalget ønsker å videreføre den praksis som her er trukket opp, …. Både etter gjeldende rett og etter utvalgets forslag vil straffrihet etter § 44 således bare tilståes de ”aktivt psykotiske”. Rosenqvist, januar 2013 6

7. Forslag til § 44 • Psykotisk, og derved uten evne til realistiske vurdering av sitt forhold til omverdenen • Psykisk utviklingshemmet i høy grad • Samt et forslag til en fakultativ straffrihetsregel, § 45, for grensetilfeller, hvor det psykologiske prinsipp skulle vurderes av retten (ikke de sakkyndige) Rosenqvist, januar 2013 7

8. Gjeldene § 44 • Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs, straffes ikke • Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykiskutviklingshemmet i høy grad. • Styrkegradspresiseringen ble tatt ut av JD med språklige begrunnelser, man avviste ikke styrkegraden som forslaget presenterte Rosenqvist, januar 2013

9. Det er således en myte at det er diagnosen som fritar for straffansvar, det er funksjonssvikten. • Tilsvarende for de psykisk utviklingshemmede Rosenqvist, januar 2013

10. Strl § 45 • Bevisstløshet som er en følge av selvforskyldt rus (fremkalt ved alkohol eller andre midler) utelukker ikke for straff. • Kortvarige rusutløste psykoser er rettspsykiatrisk definert som bevisshetsforstyrrelse Rosenqvist, januar 2013 10

11. Reaksjoner • En utilregnelig person skal ikke straffes, fordi han ikke evner å ha staffansvar. • MEN, det forventes at barn blir tatt vare på, at syke får behandling etter helselovene og at psykisk utviklingshemmede får omsorg. • Gjennom straffeloven kan imidlertid de farlige utilregnelige dømmes til behandling/omsorg Rosenqvist, januar 2013

12. På 1980-90-tallet • Alvorlig sinnslidende fikk kortere innleggelser og skal bo i egen bolig med høy grad av autonomi. • Noen utilregnelige ble dømt til sikring og var i sykehus eller under tvungent ettervern ihht straffeloven. Dersom de ikke oppfylte kriteriene etter phvl, kunne de ikke retineres/tvangsbehandles • Sikringsdømte utilregnelige hadde ikke rett på behandling, selv om de oppfylte phvls kriterier Rosenqvist, januar 2013

13. På 1980-90-tallet • Det var til enhver tid noen sikringsdømte psykotiske som var ved Ila sikringsanstalt (pluss/minus ti) • Man kunne følge antall ”rene” sikringer av kriminalstatistikken. Fengselsstyret bestemte sikringssted (a-f). Psykiatrien hadde ingen statistikk på dette. Rosenqvist, januar 2013

14. Lovendringen som trådte i kraft i 2002 • Tilsa et de fleste utilregnelige lovovertredere skulle behandles som andre pasienter i psykiatrien. (flere hundre i året) • Men domstolene kunne dømme det offentlige helsevesen til å gi spesielt farlige psykotiske pasienter adekvat helsehjelp hvor også samfunnsvernet var ivaretatt. (ca 20 i året) Rosenqvist, januar 2013

15. Men hvor mange er det, og hvor er de? • Nasjonal koordineringsenhet skal fra 2013 holde en oversikt over de dømte. • Det er på tide! • Men hva med de som ikke blir dømt? • Vi har ikke hatt pålitelige statistikker over hvem, hvor og hvordan i disse sakene. • NRK har åpenbart mer detaljert oversikt enn helsevesenet. Rosenqvist, januar 2013

16. Nå har vi en ny runde med utilregnelighetsutredninger Men hvilket faktagrunnlag har man om den gruppen det dreier seg om? • Hvor er forskningen? • DRKs arkiver og årsmeldinger er den viktigste kilden til samlet kunnskap om populasjonen. DRK kjenner de kliniske problemene i avgrensning av de utilregnelige • Nå kommer heldigvis også den nye koordineringsenheten vedrørende de dømte Rosenqvist, januar 2013