1 / 24

Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 5.1-5.2

Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 5.1-5.2. Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad. Verksbegrepet. Diskusjonen i nordisk opphavsrettsteori: Forestillingen om verket som immaterielt gode (jf Kohler, Knoph) Opplevelsesteorien (Ross, Bergström mfl)

ulani
Download Presentation

Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 5.1-5.2

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Forelesninger i OpphavsrettDisp. punkt 5.1-5.2 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad

  2. Verksbegrepet • Diskusjonen i nordisk opphavsrettsteori: • Forestillingen om verket som immaterielt gode (jf Kohler, Knoph) • Opplevelsesteorien (Ross, Bergström mfl) • Nyere teorier (Koktvedgaard, Karnell, Strömholm) • Praktisk utgangspunkt: Alminnelig lovtolking

  3. Kravene til åndsverk (jf Knoph) • Frembringelse (jf ”skaper” i åvl § 1.1) • på det litterære og kunstneriske område (jf annet ledd) • av den art at det kan kalles et åndsverk • originalitets-/verkshøydekrav

  4. ”Frembringelse” • En virkelig åndsproduksjon; innsats av skapende åndsarbeide (jf Ot prp nr 26 (1959-50) s. 11-12) • Ytre realitet - ”manifest” • Menneskeskapt • Også tilfeldige, ubevisste handlinger • Intet krav om rettslig handleevne

  5. ”Litterære, kunstneriske og vitenskapelige område” • Først: Særlig om uttrykket ”vitenskapelige verk” • Viktigste funksjon: Peker på retningen mht hva som beskyttes • Men uttrykkene legges på strekk, jf dataprogrammer, databaser, tekniske tegninger • Må kombineres med uttrykket ”åndsverk”

  6. ”Litterære, kunstneriske og vitenskapelige område” (forts.) • Litterære, kunstneriske og vitenskapelige åndsverk • litterære: skrifter, muntlige foredrag, kart, tekniske tegninger, dataprogrammer, databaser, • vitenskapelig: innenfor det vitenskapelige omr. • kunstnerisk: sceneverk, musikkverk, filmverk, fotografiske verk, billedkunst, bygningsverk, kunsthåndverk

  7. Originalitetskravet • ”Original og individuelt preget åndsvirksomhet” • Rt 1940 s. 327, Hallo Hallo • Rt 1962 s. 964, Wegners sybord • Rt 1997 s. 199, Cirrus • Nærmere innhold: Relativt til verkstype • Forskjell: engelsk originalitetsbegrep (”sweat of the brow”)

  8. Forholdet originalitet/verkshøyde • Koktvedgaard: Originalitet = skapende innsats. Verkshøyde = kvalitet. • Norsk rettspraksis: Tilsynelatende likestilling • Rt 1997 s. 199, Cirrus • RG 1999 s. 330, MOCS (Borgarting)

  9. Problem: Stilles kvalitetskrav? • Utgangspunktet: Verkets art, ikke kvaliteten det kommer an på (Innst 1950 s. 10) • Men glidende overgang originalitet/kvalitet, jf f.eks. funksjonell brukskunst • Bør likevel fastholde utgangspunktet: Ingen kvalitetskrav

  10. Språkverk • Skrifter av alle slag, muntlige foredrag • en lang rekke forskjellige typer frembringelser • Originalitetskravet: Rt 1997 s. 199, Cirrus: Ikke strengt • Skjønnlitteratur, faglitteratur: Normalt uproblematisk • Journalistikk: Grense mot fakta, Rt 1901 s. 877, Thinglæsningsbladet - intervjuer, NJA 1996 s. 712, JAS

  11. Språkverk (forts.) • Brev • NJA 1921 s. 579, Gustav Fröding - strenge krav • Kontrast: Stockholm Tingsrätt 1999, Ulf Lundell

  12. Kunst/brukskunst - originalitetskrav • Grense nedad - figurative frembringelser - særlig leketøy mv • NIR 1968 s. 323, Lykketroll

  13. Møbelkunst og annen brukskunst • Funksjonell brukskunst: Begrensede variasjonsmuligheter - mer inngående originalitetsvurdering • Rt 1962 s. 964, Wegner • RG 1994 s. 270, Tripp Trapp (Fredrikstad) • U 2001 s. 747 (H), Tripp Trapp • NIR 1968 s. 227, Smijernbeslag (Oslo) • NJA 1995 s. 164, Tunika

  14. Arkitektur • Både todimensjonalt (tegninger) og tredimensjonalt (bygningen), jf § 1 nr 9 • Originalitetskravet • Noe sprikende uttalelser i praksis • Rt 1940 s. 48, Etasjeplaner • NIR 1985 s. 452, Mesterhus • NIR 1985 s. 453, Tyrolerhus - ”relativt strenge krav” • kravet varierer nok avhengig av type område

  15. Kart/tekniske tegninger • Litterære verk pga beskrivende art • Skille arkitekttegninger/tekniske tegninger • Originalitetskravet vanskelig • Rt 1997 s. 199, Cirrus - ”vanlig” vurdering • NJA 1998 s. 563, Byggemoduler - ”vanlig” vurdering men ikke spesielt høy terskel

  16. Datamaskinprogrammer • Hva er et datamaskinprogram? • Kildekode/objektkode • Hva vernes etter åvl.? • Originalitetskravet • Rettspraksis • U 1993 s. 17, Tippesystemer (H) • RG 1999 s. 330, MOCS (Borgarting) • + en rekke førsteinstansdommer

  17. Kvantitative krav? • Utgangspunkt: Originalitetskravet • Tittelbeskyttelse • U 1951 s. 725, ”Hvem ringer klokkerne for?” • For lavt verkshøydekrav(?) • Slagord • U 1932 s. 211, ”At købe sengeudstyr …” • U 1998 s. 138, ”I von Scholtens fodspor”

  18. Skillet idé og form/uttrykk • Utgangspunkt: Ideer kan ikke beskyttes, kun verkets form/uttrykk • Rt 1962 s. 964, Wegners sybord • Bør brukes med forsiktighet - fare for feilslutninger • U 1999 s. 1762, ”Hvem vil bli millionær?” • Mulig formulering: Abstrakte ideer beskyttes ikke, kun konkrete/materialiserte • Særlig problem ved dataprogrammer: Algoritmeproblemet

More Related