1 / 9

Sammenligning av UV- og globalstrålings-sensorer på to værstasjoner

Sammenligning av UV- og globalstrålings-sensorer på to værstasjoner. Bjørn Johnsen Lill Tove Nilsen Statens strålevern Mai 2005. Mål. Absolutt-kalibreringer sporbare til det eksisterende UV-nettverket og til internasjonale interkomparasjoner (WMO) Kontinuitet og lang varighet i måleserier

Download Presentation

Sammenligning av UV- og globalstrålings-sensorer på to værstasjoner

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Sammenligning av UV- og globalstrålings-sensorer på to værstasjoner Bjørn Johnsen Lill Tove Nilsen Statens strålevern Mai 2005

  2. Mål • Absolutt-kalibreringer sporbare til det eksisterende UV-nettverket og til internasjonale interkomparasjoner (WMO) • Kontinuitet og lang varighet i måleserier • Geografisk og topografisk spredning av stasjoner • Måledata uttrykt i enheter av global UV-indeks (WMO) • Krever: • Spektral-karakterisering av hvert instrument for beregning av solhøyde- og ozon avhengige korreksjonsfaktorer • Årlige kalibreringer og gjennomgang av måledata • En logg for hver stasjon som beskriver rutinemessig vedlikehold, evt tekniske endringer foretatt.

  3. Kvalitetssikring av UV-data • Vinteren 2005/2006: Ta ut UV-sensoren, sende den til Strålevernet for lab.testing (relativ spektral- og vinkelrespons). Returneres straks etter testing. • Ute på stasjonene: • Bruke likt oppsett og format for alle sensorer, datotid og midlingstid. (Helst UTC eller norsk vintertid, framfor daylight saving time). 10 minutter. • Velge egnet plassering, med fri horisont for solsensorene. • Daglig/ukentlig: tørke av sol-sensorer, teste at data kommer inn. Justere konsollklokken. • Månedlig: kontrollere watring • Årlig: Absolutt-kalibrering av UV-sensorer. Værstasjonene samles for 1-2 dager på taket av Strålevernet i forbindelse med årlige fagmøter i Energinettverket. • Etter ca 5 år: Delta i internasjonale sammenligningsmålinger. To av UV sensorene har deltatt i FARIN/WMO/COST-726 interkomparasjon i mai-juni 2005. • Øvrige sensorer anbefales rekalibrert hvert 3-5 år. UMB har referanser for andre meteorologi parametre.

  4. Vedlikehold av UV sensor • Tørk av den lille hvite diffusoren med linsepapir, fuktet i denaturert alkohol (isopropanol). Ikke bruk såpe. Unngå å ta på diffusoren.

  5. Nettverk for miljølære – UV-oppgaver • Hvorfor jobber Strålevernet mye med UV-stråling: • Helsekonsekvenser av overdreven UV-eksponering • mange nordmenn har lys hudtype • svekkelse av immunforsvar, grå stær, hudkreft • Norge på 3. plass i verden med hyppighet av føflekkreft • 1000 nye tilfeller i året – 200 dør i året. • 10 000 ikke-melanomer i året. • Nordiske kreftregistre estimert at 95% kunne vært unngått med radikal reduksjon av UV-eksponering. • Koster minst 40 millioner i året å behandle/etterkontroller. • Strålevernet administrerer et nettverk med 9 stasjoner for å måle UV fra sola. • Brukes som grunnlag for publikumsinformasjon. • Brukes av forskere som trenger UV-data. • Strålevernet skal lage en plan for UV-varsling for Norge og kjente feriemål • System for å varsle nivået av UV når det er nødvendig. • Tilrettelegge informasjon til media, apotek, leger, skoler etc. • Jobbe langsiktig innen skolene for at UV-varslene skal kunne forstås.

  6. Hensikt med skoleoppgaver • Observere sola og UV-stråling over tid • Forståelse av naturlige variasjoner og hva som påvirker UV-strålingen vi opplever • Solhøyde, skyer, ozon • Innvirkning av skygge og omgivelser • Helsekonsekvenser og beskyttelsestiltak • Solbrenthet • Beskyttelse ved solkrem, klær, solhatt og skygge – aktive tiltak

  7. Hjelpemidler • Bruke en selvlaget ”UV-viser” med skala fra lav til ekstrem UV-stråling • Enkleste versjon egner seg for barneskolen. Observer, registrer og vurder resultater • Mer avansert mulig for høyere årstrinn: • Bruke værstasjonen • Sammenlign med UV-nettverk og simulerte verdier • Bygge storskala UV-viser i skolegården

  8. Ideer til andre oppgaver • Innvirkning av • Skygge • Ulike typer klær (tett/løst vevet stoff, ulike farger) • Parasoller (paraply) • Ulike typer solkrem (på plastfolie) • Ulike omgivelser (sand, snø, skog, åpent/tettbebygd) • Virkning på huden • Sjekke huden til klassen for solbrenthet etter storefri på dag med fint vær • (solkrem, type klær, hvor de har oppholdt seg…)

  9. Hva vil Strålevernet ha? • Målinger gjort på ulike steder i landet og med ulike omgivelser. • Modeller kan ikke bli bedre enn det man putter inn! • Trenger gode data fra virkelige forhold for å forbedre modeller.

More Related