Å stable en egen identitet på bena

1. Å stable en egen identitet på bena Om kropp, språk og identitet i Lars Amund Vaages roman Kunsten å gå (2002)

2. Innledning • Nietzsche (1844-1900) en ivrig turgåer • Kunsten å filosofere knyttes til kunsten å gå • Gehen (1971) av Thomas Bernhard • Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv (2006) av Tomas Espedal

3. Innledning • Finnes det en kropp uten betydning? • Kroppslige skavanker som uttrykk for krisetilstander • Thomas Manns Trolldomsfjellet (1924) • Dag Solstads ”Invaliden” (1965) • Dag Solstads Ellevte roman, bok atten (1992)

4. Forfatterskapet Lars Amund Vaage har gitt ut: • romaner • noveller • skuespill • lyrikk • barnebøker

5. Forfatterskapet • Melankolien er grunntonen i forfatterskapet • Falltematikken – det fysiske og det mentale fallet (sammenbruddet) • Erindring, tilbakeblikk og refleksjon • Det allegoriske • Allegori er en billedlig fremstilling av en abstrakt egenskap eller idé. Eks. Det kroppslige uttrykket blir en konkret substitutt for en manglende evne eller vilje til språklig kommunikasjon. Er det mangelen på språk som fører til den fysiske lammelsen? • Musikaliteten – det ligger en forståelse av musikken og dens vesen i teksten

6. Presentasjon av Kunsten å gå ”Då eg var berre eit barn blei eg ramma av sjukdom.” (s. 5) • 50/60-tallet • stedet er en liten bortgjemt øy på Vestlandet • samtidens sosiale omveltninger har gjort sitt inntog på øya • leseren får vite relativt lite om Sveins nåværende tilværelse

7. Presentasjon av Kunsten å gå • Narrasjon: Jeg-fortellerens indre monolog og erindring. Den voksne Svein som ser tilbake. En form for selvanalyse • Fortellerens (u)pålitelighet • Romanen veksler mellom nåtid (erindring) og fortid (håp) • Den tomme tiden • Denne vekslingen i tid skaper et fragmentert, assosiasjonsrikt og ”springende” uttrykk

8. Presentasjon av Kunsten å gå • Svein (14 år/50 år) • Moren • den biologiske moren • stemoren • Faren • Ragnvald • Kristine • Arbeiderne på båtbyggeriet

9. Tenkepause Hvorfor har Svein et så sterkt behov for å se seg tilbake til barndommen? Og kan vi stole på hans fremstilling?

10. Den narrative kommunikasjonsmodellen Narrativ tekst Historisk forfatter - implisitt forteller - forteller - tilhører - implisitt leser - historisk leser Den implisitte fortelleren finnes ikke ett bestemt sted i teksten, men utgjør tekstens samlede normsystem – noe man kan analysere seg frem til under arbeidet med teksten. Den egentlige fortellingen oppstår da i skjæringspunktet mellom det som eksplisitt blir fortalt og den selvmotsigelsen som ligger i det fortalte. Denne dobbeltheten kan tilskrives en implisitte forteller.

11. Pålitelig kontra upålitelig fortellerinstans I tråd med Jakob Lothe i boken Fiksjon og film. Narrativ teori og analyse kan vi sette opp tre kriterier som kan indikere at en forteller er upålitelig: • Personlig farging • Manglende innsikt • Divergens mellom fortellerens og den samlede diskursen i verdisystemet

12. Tittelen • Den bokstavelige betydningen og den metaforiske betydningen • Det er en paradoksal tittel for Svein faller flere ganger, bestefaren faller og Ragnvald faller nesten • Meningspotensial • Å gå vs. Å falle • Normalitet vs. Avvik • Å tale vs. Å tie • Å gå videre – å gå sine egne veier - å bli seg selv

13. Noen sentrale begivenheter • Svein faller gjentatte ganger og blir til slutt liggende • Han reiser seg og går • Han begynner å fortelle sitt liv

14. Lammelse som litterært motiv I A dictionary of symbols kan man lese at i mytene er lamhet eller lammelse ofte forbundet med lammelse i føttene, føttene er i sin tur forbundet med sjelen, en defekt eller skade i føttene vil dermed være et symbol på en sjelelig defekt.

15. Båten som metafor ”Det var som om eg hadde heile båtbyggjeriet inne i meg. […] skuva unna for å gi plass til dette forvaksne barnet, det smekre udyret dei skulle rekonstruera […]” (s. 93, min kursivering) * ”Det var som om det vart strekt ei ny hud over meg og under den fanst ein gut eg ikkje kjende.” (s. 202)

16. Hva er en metafor? «Du var vinden» Eg var ein båt utan vind.  Du var vinden.  Var det den leidi eg skulle? Kven spør etter leidi, når ein har slik vind! (Olav H. Hauge)

17. Noen mulige innfallsvinkler • Fall: Det konkrete fallet – Svein faller flere ganger. Det symbolske fallet – fallet omgir seg med et komplekst felt av konnotasjoner som peker i retning av mentalt fall og selvdestruksjon • Kan fallet være en redning? En måte han fysisk eller kroppslig kan beskrive for omverdenen det han ikke kan fortelle med ord • Kan fallene og den fysiske og psykiske lammelsen være konkrete uttrykk for Sveins sorger?

18. Noen mulige innfallsvinkler • Språk – Svein oppnår innsikt i sin egen forhistorie gjennom å gi den et kreativt uttrykk. • Å reise seg fra fallet innebærer også å erobre sitt eget språk. Å fortelle frem sitt eget liv (identitet). Å skape seg en biografi eller en identitet. Å forstå seg selv ved å finne tilbake til hvem han var som barn. (Båtbyggeriet)

19. Noen mulige innfallsvinkler • Kropp – Kunsten å gå er en usedvanlig kroppslig og fysisk roman • Kroppen som et verktøy som overtar språkets kommunikative funksjon (den semiotiserte kroppen/kroppsskrift) • Kroppsligheten kommer til uttrykk i beskrivelsene av kroppslig bevegelse og stillstand, alderdom og sykdom • Peter Brooks (Body work)hevder at kroppen er ufravikelig knyttet til opplevelsen av identitet: ”it is on the body that we look for the mark of identity” • Kroppsskriften binder sammen kropp og identitet og kropp og fortelling

20. Romanens form:Kroppens bevegelse som sjanger • Den retoriske situasjonen kan bringe tankene hen mot essay-sjangeren • Alle spørsmålene som stilles. Det utforskende, utprøvende og analytiske • Spaserturen er blitt stående som et klassisk bilde på essayets frie forsøkskarakter • Det å gå er ikke lenger en ”uskyldig” bevegelse, men et middel for å oppnå erkjennelse

21. Tenkepause • Presenter Kunsten å gå med hovedvekt på tittelen • Presenter Kunsten å gå med hovedvekt på identitetsproblematikken • Presenter Kunsten å gå med hovedvekt på tematikk og fortellemåte

22. Tematikk Hva handler så denne boken om? • Fantasi og virkelighet • Barndom og pubertet • Sykdom • Kropp • (For)Fall • Identitet/identitesutvikling/identitet i (om)skaping • Å fortelle (skrive) sitt liv • Fellesskap og ensomhet • Osv.

23. Avslutning • Ytre sett er Kunsten å gå fortellingen om hvordan Svein først mister evnen til å gå, for deretter å tilkjempe seg den igjen. Denne taps- og gjenerobringsprosessen er uløselig knyttet til å miste respektive gjenvinne sitt eget språk, og språket er igjen knyttet til det å kunne tenke og dermed fastholde ”seg selv” • Å være uten identitet/språk er å være utenfor sin egen kropp • Den som er utenfor sin egen kropp kan heller ikke gå • Teksten vever tette bånd mellom kroppen, språket og identiteten