Kulturskilnader og smerte Forståing for reaksjonar hos torturoverlevarar

1. Kulturskilnader og smerteForståing for reaksjonar hos torturoverlevarar 7. mars 2008 Rolf Vårdal fysioterapeut

2. Kulturskilnader og smerte • Flyktningar • Traume • Migrasjon/akkulturasjon/dilemma • Terapi

3. Kva er ein flyktning? • ”Ein person som har sett seg nødt til å forlate heimlandet fordi han eller ho har ei velbegrunna frykt for å bli forfølgd på grunn av rase, religion, nasjonalitet, tilhøyrigheit til ei spesiell sosial gruppe eller politiske meiningar, og som opplever at myndigheitene i heimlandet ikkje kan eller vil gi det (personlege sikkerheit) han eller ho treng”. FNs Flyktningkonvensjon 1951

4. Umogeleg å gi fasitsvar • Flyktningar er innbyrdes minst like ulike og mangefasetterte som oss • Ulike med tanke på erfaringsbakgrunn, utdanning, yrkeserfaring, familie, sosial status, religion/religiøsitet, ressursar, by-land, ”traumer”, etc.

9. Flyktningar i Noreg • Overføringsflyktningar • Asylsøkarar • Familiesameina

10. Flyktningpasienten

11. Forekomst av ekstreme påkjenningar hos flyktningar • Lie, Lavik & Laake, 2001, N=462 busette flyktningar, ikkje-klinisk utvalg: • 72 % har opplevd krig • 78 % har opplevd å vere i livsfare • 63 % har levd i skjul • 14 % har vore fengsla • 18 % har vore i konsentrasjonsleir • 41 % har vore vitne til tortur • 14,5 % har sjølv vore torturerte • 30,7 % har sett andre bli drepne

30. Fellestrekk • Fysisk og/eller psykologisk traume mot sårbare deler av soma eller psyke • Fysisk og/eller psykologisk effekt • Menneskeskapt - utført av ”medmenneske”/helsepersonell • Mangel på verdigheit

31. Reaksjonar • Fysisk smerte på skadestad • Sekundære smerter p.g.a. endring i rørslemønster • ”Uforståelege” symptom • Psykologisk reaksjon, PTSD, isolasjon, mistenksomheit, sorg, tap, skam, skuld, nedsett eigenverdi

32. Migrasjon - eksil • Påkjenning uansett • Endring av roller; familie, mor-far/voksne-barn, arbeid • 1 bein i heimland, 1 bein her • Forklaringsmodellar som ikkje gir respons her

33. Migrasjonsstress, årsak og konsekvens • Tap av heim og kjende omgivelsar • Tap av nettverk og familie • Tap av kultur og samfunn • Tap av verdigheit og helse • Tap av status og rolle • Tap av kjent arbeid og aktivitet Tap av identitetsmarkørar

34. Brotne livsløp • Menneske søker mot ein samanhengande historie om livet sitt • Viktig for identitet (sjølv-narrativ) • Flukt til nytt samfunn skapar diskontinuitet og tap av tidlegare identitetsmarkørar • Traumatisering skaper hol i livshistorien og vanskeleggjer integrert identitetsforståing • Nye narrativar kan bli dominerande hos flyktningar: traumatisert/offer, utlending, sosialklient, osb.

35. Akkulturasjonsstress • Def.: tilpassing til ein ny, dominant kultur • Læring av språk og kulturelle spelereglar • Læring av system og samfunnsstruktur • Medfører ofte oppleving av nederlag og manglande meistring, samt kjensle av å vere mindreverdig og annleis • Kan også medføre sinne/frustrasjon og avmakt

36. Kultur • Def.: ”Kultur er den komplekse heilskapen som består av kunnskapar, truformer, kunst, moral, jus og skikkar, forutan alle dei øvrige ferdigheiter og vanar eit menneske har tileigna seg som medlem av eit samfunn” (Keesing, 1981) • Referanseramme for meining og oppfatting av verda

37. Ulike ståstader i forhold til kultur • Etnosentrisme – utvisking av kulturskil-nader, eigen kultur blir ideal og målestokk • Kulturrelativisme – anerkjenner kulturskilnadene, men kvar kultur kan kun forståast utfrå seg sjølv • Kultursensitivitet – medvit om eigen kulturell ståstad, og sensitivitet i tilnærminga til andre kulturar

38. Identitet knytt til gruppetilhøyrigheit Gruppas behov går før individets Avhengigheit og innordning Identitet er personleg og individuell Personlege behov viktigast Uavhengigheit og sjølvstende Kollektivisme vs. individualisme Pakistan USA Iran Afrika Noreg Arabia Tyrkia

39. Akkulturasjon • Akkulturasjon er det som skjer når personar eller grupper kjem i kontakt med kvarandre

40. Auka risiko for psykiske lidingar? • Høgare forekomst av psykiske plager og lidingar enn i befolkninga for øvrig (Westermayer 1991, Hauff 1994, Johansson et al. 1997) • Meta-analyse om 7000 flyktningar busette i vestlege land (Fazel, Wheeler & Danesh 2005): - PTSD: 9 % (vaksne) og 11 % (barn) - Alvorleg depresjon: 5 % - Generalisert angst: 4 %

41. PTSD - symptom Gjenoppleving av traumet gjennom påtrengande minne, draumar, flashbacks Unngåing av stimuli knytte til traumet; nummenheit, kjenslemessig avflating, distanse til andre menneske Auka kroppsleg aktivering; Søvnvanskar, irritabilitet eller sinneutbrot, konsentrasjonsvanskar, overdreven vaktsomheit, skvettenheit, auka reaksjonsberedskap

42. AUTOBIOGRAFISK MINNE = FAKTA COLD MEMORY (hippocampus) + SANSEINNTRYKK HOT MEMORY (amygdala) EMOSJONAR FYSIOLOGISKE REAKSJONAR KOGNITIVT ELEMENT

44. Fryktnettverk - Type II traume

45. ”24. mars, kl. 03.30, då NATO-bomber byrja å falle, såg eg paramilitære med svarte masker som sprang gjennom Djarkovica, dei skaut og drap folk, og sette husa i brann…” INTEGRERT AUTOBIOGRAFISK MINNE FAKTA 24. mars kl. 03.30 budde eg på garden min i Djarkovica; vi hadde 3 kyr… COLD MEMORY (hippocampus) PTSD / Traumatisk minne: Brot TERAPI Svarte masker, mørk natt, skyting, hus som brenn SANSEINNTRYKK HOT MEMORY(amygdala) Frykt - tristheit EMOSJONAR Hjartet slær, eg pustar fortare, eg svettar FYSIOLOGISKE REAKSJONAR Eg kan ikkje gjere noko KOGNITIVT ELEMENT

46. Folke-psykologi - Tigray • Uttrykke sorg • slepper til vonde ånder • øydelegg auga • gjer knea svake • bøyer ryggsøyla • irriterer Gud Dag Ø. Nordanger

47. Ikkje berre traume….. Sosiale ressursar Postmigrasjon stress Premigrasjon stress Sosiodemografiske karakteristika (Mental) helse Personlege ressursar (Mental) helse hos flyktningar handlar ikkje berre om traume, men om ein helheitleg livssituasjon med ulike stressbelastningar og ressursar som virkar i samspel (Modell etter Beiser, 1999)

48. Resiliensfaktorar • Tilhøyrigheit og tilknyting • Ein klar identitet og ei rolle å fylle • Oppleving av meistring • Kjensle av kontinuitet • Forutseielege rammer

49. Resiliensfaktorar • Det viktigaste: Fleirfagleg samarbeid for å styrke resiliensfaktorar • Strukturelle nettverksbaserte intervensjonar