Språk og kommunikasjon hos utviklingshemmede - 4

1. Språk og kommunikasjon hos utviklingshemmede - 4 Kari-Anne B. Næss Logoped/Master i spes. ped/Ph.d stip

2. Generelt om utv.hemmede • Uensartet gruppe. • Turist i eget land.

3. Vansker med taleproduksjonsutviklingen • 24% av de utviklingshemmede. • 2,5% av de normale barna.

4. Vansker med utvikling av både forståelse og taleproduksjon • 17% av de utviklingshemmede. • 0% av de normale barna.

5. Flatt utviklingsmønster • 36% av de utviklingshemmede. • Nesten alle de normale barna.

6. Barn med Down syndrom – generelle trekk • Hyppigste årsaken til mental retardasjon (IQ: 35-70). • 1/800 levendefødte. • Fødes ca 50 i Norge hvert år. • Opptrer ofte i forholdet 60 menn/40 kvinner. • 1/3 personene med denne diagnosen har moderat til alvorlig utviklingshemning, med øvre mentale lader på 7-8 år.

7. Kromosomavvik fører til Down syndrom

8. Undergrupper av kromosomavvik • Standard trisomy • 3 kromosom 21 isteden for 2 i alle kroppensceller, totalt 47 i steden for 46. • 95% av tilfellene. • Translocations • Det ekstra kromosomet er lokalisert på et annet kromosom, vanligvis kromosom 13 eller 15. Totalt 46. • 4% av tilfellene. • Mosaikk • Noen celler har 46 kromosomer og noen celler har 47. • 1% av tilfellene.

9. Fysiologiske og medisinske kjennetegn ved DS • Lav muskeltonus- hypotoni, kan påvirke utviklingen av grovmotorikk og alt som bygger på slike ferdigheter (motorisk trening nødvendig). • Nesen er ofte mindre, det samme gjelder kanalene i nesen. Trange neseganger kan bidra til tett nese og gi gode forhold for bakterier. • Ekstra muskel fra munnvik til nakke – forvansker finmotoriske munnbevegelser? • Skjeling er vanlig, ca 40%, som regel innoverskjeling. • Synsproblemer er vanlig. • Lavere stoffskifte – kaloriinntaket bør derfor være 10-20% lavere enn normalt. • 40-60% er født med alvorlig hjertefeil.

10. Munnen • Munnhulen er mindre enn vanlig. • Ganen er høy og smal. • Underdimensjonert kjeve. • På grunn av liten plass kan tungen virke relativt stor. • Slapp tunge som presses fram mot fortennene kan gi åpent bitt og medføre bite- og tyggeproblemer. • Sikling, spyttproduksjon. • Forstørrede mandler og adenoids. • Nasalt luftutslipp. • Redusert pustekapasitet.

11. Ørene • Øregangene kan også være trange og medføreinfeksjonsfare, tetning og hørselstap. • 40-60% av barn med DS har hørselstap.

12. Generelt utviklingsforløp • Vanlige utviklingstrekk kan være: • Svake primitive reflekser. • Gjennomsnittet går ca 24 mndr (14-66). • Tegne sirkel ca 48 mndr (31-67), 24 mndr hos normale barn. • Begynner å snakke ca 2 ½ - 4 år. • Mange har hjerteproblemer. • Respirasjonsproblemer. • Spesielle ansiktstrekk.

13. Forvirrende statistikk i forhold til barn med Down syndrom • 81% avpersoner med DS er ikke i stand til å snakke forståelig med andre. • 95% har artikulasjonsproblemer. • 45% stammer. • Andre hevder stor forekomst av løpsk tale og fravær av stamming. • Mange har stemmeproblemer.

14. Årsak til forvirrende, selvmotsigende resultater • Betraktlig variasjon i språk og taleferdigheter i syndromgruppa. • Forskjeller i utvikling, alder,kjønn, institusjon-familie, hørselsproblematikk. • Økende varianse med økende alder.

15. Barnas mekaniske og kognitive temperament kombinert med psykologisk utvikling gir lærevansker spesielt innenfor tale- og språk.

16. Styrker • Visuelt sterke. • Sosial forståelse. • Empati. • Ferdigheter innenfor dagliglivet. • Har ofte godt visuelt minne.

17. Svakheter • Kort oppmerksomhetsspenn. • Reaksjonstid, sakte prosessering. • Vansker med audiovokal prosessering. • Redusert perseptuell diskriminering og generaliseringsferdighet. • Vansker med å forstå symbolikk og abstrakte uttalelser.

18. Risikofaktorer hos barn med DS • Gjentagende ”otitis media with effusion (OME) som kan resultere i varierende hørselstap (Roberts & Medley 1995, Kile & Beauchine 1991, Balkany, Downs, Jafek & Krajicek 1979). • Hypoton muskulatur som også påvirker oral- og tungemuskulatur (Borea, Magi, Mingarelli & Zamboni 1990, Meyers 1986, 1987, Pueschel 1984). • Kognitive svakheter (Mundy, Sigman, Kasari & Yirmiya 1988, Smith & von Tetzhner 1986, Blager 1980, ). • Liten munnhule (Kumin, L., Goodman,M. & Councill, C. 1996). • Asynkron bevegelse som også påvirker musklene i taleproduksjonen (Kumin, L., Goodman, M. & Councill, C. 1996).

19. Babling hos babyer med Down syndrom • Noen har ikke funnet forsinkelser i denne utviklingen, mens andre studier tyder på at disse barna er forsinket når det gjelder babling. Dette har ikke sammenheng med hørselshemningeller helse forøvrig. • Barna viser derfor forsinkelse i fonologisk utvikling, noe som igjen er korrelert med senere kommunikativ fungering.

20. Sosial-kommunikativ utvikling hos barn med Down syndrom • Barn med Down syndrom viser forsinkelser i utviklingen av øyekontakt og dyadisk interaksjon med mødrene er lite koordinert. Dette spriket forsvinner i andre halvdel av første leveår, men da har de desto mindre interesse for objekter og lek. • Vanskene viser seg spesielt i lek og intensjonell kommunikasjon. • Studier viser at barn med DS viser mer sosial interaksjon atferd men mindre objektatferd, de fokuserer mer på mennesker og mindre på objekter.

21. Fonetikk og fonologi hos barn med DS • Utvikler de sentrale vokalene først. • Deretter de bakre vokalene. • Fram til 6 mndr alder dominerer k og g avkonsonantene. • En voldsom vekst i bablingen rundt 8 mndr.

22. Forts. fonologisk utvikling • Fonologisk utvikling er forsinket i forhold til deres kognitive mentale nivå. • Rekkefølgen synes å være den samme; • Vokaler, nasaler og stop konsonanter mestres først. • Frikativer er vanskeligere og uttale og tar lengre tid før mestres.

23. Forts. fonologisk utvikling • Feilene barn med DS gjør, er hovedsakelig de samme som er observert hos normale barn; • Ombyttinger. • Klusterreduksjoner. • Assimilasjon. • Utviklingen er også annerledes – vanskene skiller seg ved at barn med DS også har vansker med den motoriske planleggingen. • Spesifikke talevansker.

24. Forts. fonolgisk utvikling • Tungestørrelsen har vært diskutert. • Stemmeproblemer; spesiell klang p.g.a. muskelslapphet. • Sensorisk yteevne.

25. Semantikk - ordforråd • Første ord ca 24 mndr. • Meningsfull tale av den vokale produksjonen er lavere enn 5% når barna er 2 år, men øker noe med barnets alder. • Leksikon er noe redusert. • Leksikon er korrekt brukt. • Leksikon korrekt forstått. • Ordforrådet er mindre ”angrepet” enn grammatiske ferdigheter. Skårer gjerne rundt eller på forventet nivå ut fra non-verbale evner. • Har imidlertid vansker med å forstå symbolikk og abstrakte uttalelser.

26. Semantiske strukturer • 2-3 ords ytringer når barna er 4-5 år gamle • Smme forbindelser som normale barn; gjentakelse, tilskrivelse, lokalisering, eieform, aktiv,passiv. • Ser ut til å forstå de samme meningsrelasjonene som normale barn hvis de er ytret direkte til dem.

27. Morfologi og syntaks • Syntaksutviklingen er lavere enn forventet ut fra non-verbale evner. • Gjennomsnittlig ytringsevne – noe redusert. • Få setninger, ofte bare halvparten av ytringene er setninger. • Økning i gjennomsittlig ytringsevne er jevn, men liten. • Har et platå i utviklingen etter puberteten. • Telegramstil. • Redusert bruk av funksjonsord; prep.,pron, konjunksjoner, hjelpeverb,bindeord.

28. Fortsettelse morfologi og syntaks • Redusert bruk av funksjonsord (preposisjoner, pronomen, konjunksjoner, hjelpeverb,bindeord). • Ved bruk av personlig pronomen mangler det ofte sammenheng og personen kan lett misforstås p.g.a. Manglende forbindelse i innholdet og mellom setningene.

29. Grammatikk hos barn med DS • Vil sjelden tilegne seg kunnskap av mer kompleks grammatisk konstruksjon. Disse begrensningene kan skyldes syntaktiske vansker med å tilegne seg nøkkelfunksjonskategorier som er avgjørende for et modent grammatisk system. • Bruker rett bøyningsform av verb bare halvparten av gangene. • Bruker mest presens og noe fortid, men bøyer generelt verbene lite.

30. Pragmatisk utvikling hos barn med DS • Personer med DS har ofte en styrke på dette området. Disse barna fokuserer mer på bruk av kommunikasjon for å interagere med andre mennesker enn til å regulere miljøet rundt seg. • Evnen til å uttrykke seg på en måte som blir forstått i praktiske situasjoner ligger ofte over det man forventer ut fra mental alder.

31. 3 utviklingsperioder i mental alder (Gibson 1966) • Plattå 1: 4-6 år Mental alder 18 mndr. • Plattå 2: 8-11 år Mental alder 30 mndr. • Plattå 3: 12-17 år Mental alder 48 mndr (Nås ikke av alle)

32. Kognitiv utvikling hos barn med DS • Et hovedkjennetegn ved DS er lærevansker. • IQ synes ikke å være stabil over tid. • Barna lærer, deres mentale alder øker, men i fallende grad. • Forsterkere mindre effektive enn for normale barn. • Vansker med objektkonstans. • Lite interessert i oppgaver de tidligere har mestret (automatisering). • Passive av forsterkere som kommer uavhengig av hva barnet gjør. • De tre forannevnte særtrekkene blir sterkere med alder.

33. Fortsettelse kognitiv utvikling • Kognitiv utvikling ikke helt lik normale barn – den er ikke bare langsommere: • Senere og svakere utvikling av vokal imitasjon. • Ferdighetsnivåer som bygger på hverandre i kommunikasjon; gester, visuell, vokal og verbal atferd. • Barn med DS bruker lenger tid på overganger fra ett nivå til neste, selv når det er kontrollert for utviklingsnivå. • Ferdigheter som er lært kan forsvinne – redusert perseptuell diskriminering og generaliseringsferdighet. • Kort oppmerksomhetsspenn. • 12-15 år gamle synes den intellektuelle utviklingen å være komplett.

34. Skiller språkutviklingen hos barn med DS seg fra normale barn – eller er den bare forsinket? • Er forskjellene kvantitative, kvalitative eller begge deler?

35. Jo mer generell og abstrakt språkkategoriene i analysen er, desto mer ligner barn med DS på yngre barn. • Mer spesifikk analyse vil skille barn med DS fra normale barn.

36. Språkrelaterte vansker hos barn med DS • Svakere hukommelse sammenlignet med normale barn med samme mentale alder, særlig på oppgaver som er basert på språk, for eksempel ”auditory-sequential memory”, korttidsminne. • Mangler strategier for å huske. • Barnmed DS prosesserer stimuli på enmer global måte, ogklarer ikke å bryte ned til mindre betydningsfulle deler. • Problemer med sekvensieringsoppgaver og problemløsningsoppgaver.

37. Karlstadmodellen • Irené Johansson. • Utviklingsmodell/tankemodell for språkutvikling. • TEORI OG PEDAGOGSIK PRAKSIS • Tilpasses og anvendes overfor barn, ungdom og voksne med ulike typer språk og kommunikasjonsvansker.

38. Overordnet formål • Livskvalitet. • Utvikling og kontroll over eget liv. • Sosialt fellesskap.

39. Språklige formålet • Fremme grunnleggendeferdigheter i kategorier av enkeltlyder, ord og flerordsytringer.

40. Grunnlag for tankemodellen • Bygger på humanetisk menneskesyn. • Likeverd, rettferdighet og solidaritet. • Empowerment – er et prinsipp i tankemodellen. • Normal språkutvikling ligger til grunn for modellen.

41. Stimulering av språk og kommunikasjon i leks form • Strukturert. • Systematisk. • Repeterende. • Kontinuerlig. • Tidlig innsats.

42. Performativ kommunikasjon. • Ordstadiet. • Enkel grammatikk. • Utbygd grammatikk. • Lese- og skriveprosessen.

43. Foreldrenes rolle • Viktige i å gi barnet best mulige utviklingsbetingelser.

44. Språktreningen er satt i et helhetlig perspektiv – barnets egenaktivitet står sentralt. • Språk og kommunikasjonsutvikling ses på som en integrert del av barnets utvikling. • Språkutviklingen avhenger av andre utviklingsområder hos barnet; • Perseptuell. • Kognitiv. • Emosjonell. • Sosial utvikling. • Alle områdene påvirker hverandre og i interaksjon med miljøet rundt barnet.

45. Lek og motivasjon • Treningen lystbetont. • Lærer gjennom samspill med andre. • Barnets forutsettinger, interesser og behov i sentrum.

46. Språktreningen inngår som en naturlig del av daglige aktiviteter i hjemmet ellre barnehage/skole. • Modellen kan settes inn i Bronfenbrenners systemtenkning og økologiske utviklingssyn.

47. Påvei mot det talte språket • Tegn til tale. • Pictogram. • Tegnspråk.

48. Tegn til tale • Er en integrert del av modellen og kan sies å være en metode for kommunikasjon og til utvikling av talespråk. • Suplemangtil talespråket. • Utgangspunkt i kroppsspråket. • Tegn forde meningsbærende ordene i setningen.

49. Innhold • Avhengig av kognitiv og emosjonell fungering. • Nært knyttet til personens hukommelse, erindringer og tidligere erfaringer.

50. Bruk • Bestemmes av kommunikasjonsevne og sosial evne. • Turtaking.