Langt igjen ”I forhold til utdanning og arbeid er funksjonsnedsettelse en risikofaktor”

1. Langt igjen”I forhold til utdanning og arbeid er funksjonsnedsettelse en risikofaktor” Toril Heggen Munk Nestleder

2. Bilde i brosjyre fra Kirke- ogundervisningsdepartementet (1950) Fakta

3. Fordi det er best for dem!

4. Oslo (ANB-NTB): Flereeleverbegynnerpåspesialskolerogispesialklasser. Publisert  12.11.2008 - 10:53 Oppdatert 12.11.2008 - 10:57 Fakta SeniorrådgiverSveinNergaardvedLillegårdenkompetansesenter Skolenetar uteleversombråkereller trekker nedskolenesresultater. Som regel heterdet at detskjertilelevenesbeste, sierNergaard. (ANB-NTB) skriverKommunal Rapport på sine nettsider.

5. Fakta For å møte kravet om et tilfredsstillende kunnskapsnivå i skolen får spesialpedagogikken i oppgave å utføre seleksjon. Dette indikerer at det eksisterer spesialpedagogisk praksis i skolen som imøtekommer lærernes og skolens behov like mye som elevenes behov (Nordahl 2000).

6. Fakta På 1990-tallet ble de statlige spesialskolene nedlagt. Et viktig prinsipp i den nye tankegangen er normalisering. (St.meld. nr. 88 (1966-67))

7. Fakta Fra 1997 ble tanken om en inkluderende skole lansert gjennom et læreplanverk som understreket at ”elevar med særskilde opplæringsbehov skal ta del i det sosiale, faglege og kulturelle fellesskapet på ein likeverdig måte” (KUF 1996).

8. Fakta Forskaranehevdarat sambandet mellom skulesegregering og sentralitet er eit uttrykk for meirskuldast praktiske og økonomiske tilhøve og ikkje barnas behov (Tøssebro & Ytterhus 2005).

9. Lisboa-erklæringen 2007 Fakta Ungemed funksjonsnedsettelsefra 29 land varsamlettil et møtei Portugal iseptember 2007 ogkom med denneerklæringen. "Vi ser en rekkefordelervedinkluderendeopplæring: vi tilegnerossstørresosialeegenskaper, fårmererfaring, lærerhvordan vi skaltakle den virkeligeverden, og vi måskaffeossogkunnesamhandle med bådefunksjonshemmedeogfunksjonsfriskevenner."

10. Fakta Politikerne hører på administrasjonen og bevilger penger til spesialskolen Foreldre ønsker det beste for sine barn Kommunen tenker økonomi Skoleledelsen sier: ”Foreldrene ville det” – derfor har vi dette tilbudet. Vi kan tilby dere det aller beste på tilbudet ved x-skolen eller i Y-gruppen Foreldrene velger forsterket skole/spesialskolen/gruppen. Foreldre blir ikke alltid opplyst om retten til å gå på nærskolen – samtidig som de har krav på spesialundervisning

11. Fordi det er best for dem!

12. Fakta Den uheldige med funksjonsnedsettelse Har foreldre med høy utdannelse Bor sammen med begge foreldrene Bor i en kommune med høyt utdannelsesnivå Bor i mindre sentrale strøk Har foreldre med lav utdannelse Bor sammen med bare en forelder Den heldige med funksjonsnedsettelse Langt igjen

13. By og land Mindre sentrale strøk Det opprettes spesialskoler i større grad – ren segregering, Oslo er en værsting. Det opprettes ikke spesialskoler, men elever med funksjonsnedsettelser er like segregerte fra andre elever Sentrale strøk Langt igjen

14. Fakta Langt igjen

15. Fakta Langt igjen

16. Til tross for at menneskerettighetene og norsk lov slår fast at ingen skal diskrimineres i utdanning og arbeidsliv, er virkeligheten annerledes. Mange funksjonshemmede mangler de samme mulighetene til utdanning og arbeid som andre har. De opplever at de stenges ute på grunn av diskriminerende holdninger, liten fleksibilitet og manglende tilrettelegging.

17. Hva sier lovene? • Opplæringsloven • Plan- og bygningsloven • Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven • FNs menneskerettigheter Alle lovene fastslår retten til å leve i et inkluderende samfunn, hvor mennesker med funksjonsnedsettelser har de samme rettighetene og pliktene som alle andre har til å delta i barnehage – skole – arbeid – fritid og at samfunnet skal bygge på Universell utforming.

18. Situasjonen i dag • Skolens forpliktelser til å sikre universell utforming er begrenset av «uforholdsmessig byrde» og Likestillings- og diskrimineringsnemnda slo våren 2011 fast at skolenes forpliktelser til å sikre universell utforming er begrenset så lenge det ikke foreligger forskrifter med tidsfrister for når universell utforming skal være på plass.

20. Spesialskolene ble lagt ned i 1992, men Utdanningsforbundet mener tallet på elever utenfor den ordinære skolen er nesten fordoblet siden den gang. • 8 av 10 undervisningsbygg er utilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne Dette er med på å undergrave målsetningen om normalisering og integrering

21. Spørsmålene • Ønsker Norge å være et inkluderende samfunn bygd på FNs menneskerettigheter? • Slår vi oss til ro med:”Vi vet det fins lover, men dom gjeld itte her”? • Går økonomi foran rettigheter til full deltakelse? • Hva kan vi gjøre for å få Norge på rett kjøl?

22. Hundremeterskogen