Å måle kvalitet på bibliotekstjenester

1. Å måle kvalitet på bibliotekstjenester Mellom eksternt begrunnede og faglige begrunnede mål - forelesning BoS22 - 030204

2. Noen eksterne endringsimpulser • New Public Management og balansert målstyring (balanced scorecard), jfr. Bærum bibliotek • Økonomiske rammebetingelser- strammere kommunebudsjetter. • KOSTRA

3. Noen utfordringer og problemer • Sammenligning mellom bibliotek en del av evalueringsprosessen. Men bibliotek kan utforme sin rolle ulikt. Hvordan sikre relevante sammenligninger? • Hvordan sikre at politiske styringsorgan er bevisst bibliotekets rolle-utforming og ikke sammenligner med bibliotek som har valgt annen rolle?

4. Lancaster om evaluering • Vi kan fokusere på input eller ressurser, for eksempel samlinger, personale, IKT • Vi kan fokusere på produksjon, for eksempel utlån • Vi kan fokusere på resultater, for eksempel studiekvalitet

5. Formålet med evaluering • Etablere et ”benchmark” - et peilepunkt • Sammenligne flere bibliotek • Begrunne bibliotekets eksistens overfor oppdragsgiver og bruker - dokumentere at biblioteket bidrar • Identifisere flaskehalser og problemområder for å kunne forbedre virksomheten (organisasjonsanalyse).

6. Ulike metoder å evaluere på • Kvantitative versus kvalitative • Subjektive, for eksempel ekspertvurderinger eller brukerevalueringer av kvalitet • Objektive, for eksempel vurderinger av samlinger mot en norm(?), mot en bibliografi, analyser av bruk

7. Ranganathans fem lover for bibliotekfag • Bøker er for bruk. Konsekvenser for evaluering? • Hver leser sin bok. Konsekvenser for evaluering? • Hver bok sin leser. Konsekvenser for evaluering? • Lånerens tid er verdifull. Konsekvenser? • Biblioteket er en levende organisme

8. Å anslå sannsynligheten for brukersuksess - et eksempel • Sannsynlighet for at biblioteket har dokumentet (0.9) • Sannsynlighet for at det er i kat. (0,8) • Sannsynlighet for at det er på hylla (0,75) • Sannsynlighet for at brukeren finner det (0.9) • Sannsynlighet for at brukeren forlater biblioteket med dokumentet: 0,5

9. Evaluering av samlinger: 1. Normer • Formler for samlingsutvikling (De gamle norske boknormene). Lite aktuelt i dag? • Normer som tar utgangspunkt i sentrale variable ved organisasjonen som skal betjenes. Ved et universitet f.eks: Antall faglig ansatte, antall studenter totalt, antall grunnstudenter, antall masterprogram, antall doktorgradsprogram.

10. Sammenheng samlingsutvikling-bruk • Opp til et visst tilvekstnivå øker bruk med økende tilvekst • Over dette nivået spiller økt tilvekst ikke inn på bruken.

11. Evaluering av biblioteket: 2. Ekspertvurdering • Ekspertvurdering vanlig når akademiske institusjoner skal evalueres. • Kan være aktuelt ved store evalueringsprosjekt, ikke som del av den løpende evalueringen.

12. Evaluering med utgangspunkt i bibliografier • Faktiske bibliografier på et emneområde • Bibliografier/litteraturlister som konstrueres med utgangspunkt i forskningsarbeider på et felt • Induktiv metode: Sjekke dokumenter i en samling mot anerkjente referatorgan m.v.

13. Analyser av bruk • Et generelt funn i analyser av bruk: En liten andel av samlingen står for en stor andel av bruken (80/20). Er det et problem, jfr. Ranganathans første lov?

14. Relativ bruk • Hvordan er relasjonen mellom de enkelte klassenes andel av samlingen og deres andel av bruken? • Jo mer en klasse er overutnyttet, jo høyere graden av ”hylleskjevhet” - dvs. det som er tilgjengelig på hylla tenderer til å representere dokumenter ingen er interessert i.