Hva skjer?

1. Hva skjer? Aktuelle saker som påvirker økonomi og regnskap KOMREV temadager Seniorrådgiver Helge Holthe For KOMREV temadager desember 2013

2. Styringsdokumenter og prosesser Sammenhengene gode nok? Kapasitet til analyse?

3. Kommuneøkonomien kan og skal styres Kostnader oppstår ikke, de er resultat av politiske valg i kommunen!

4. Sakset fra et engasjert innlegg i bladet Kommunal Rapport Miks av politikk og fag- hva kan vi stole på? Fakta eller reklamebrosjyre?

5. Hva er innovasjon? «Innovasjon er prosessen med å utvikle nye ideer og realisere de slik at de gir merverdi for samfunnet» …et kan være innovasjon å kopiere gode løsninger – når en tar det i bruk på sin egen måte i sin kommune nytt – nyttig - nyttiggjort Innovasjonsprosesser kjennetegnes ved at løsningen er ukjent, innser behovet for å skape en ny løsning, og at svaret på utfordringen ikke løses ved å gjøre mer av det han har gjort før. …vise vilje og ta risiko til å prøve noe nytt …. .. kan innebære risiko å ikke satse på innovasjon

6. 5.3 Hvorfor innovasjon i kommunesektoren? 5.3.1 Samfunnsutvikling som gjør innovasjon nødvendig Innovasjon hører ikke bare hjemme i næringslivet og blant oppfinnerne. Kommunene står overfor en rekke utfordringer som gjør det nødvendig å satse på nytenking og innovasjon: Produktivitetskrav: Kommunene forvalter en stor del av ressursene til fellesskapet, og derfor må de hele tiden vurdere om de utnytter disse ressursene på den mest effektive måten. Voksende forventninger fra innbyggerne: Forventningene folk har til kvaliteten på tjenestene og hvor tilgjengelige de er, har endret seg etter hvert som velferdstilbudet har vokst fram. Oppmerksomhet fra mediene: Mediene kan sette dagsorden og krever i økende grad feilfrie tjenester uten avvik fra politikerne, forvaltningen og tjenesteutøverne. Uventede hendelser: Kommunene må takle uventede hendelser, enten det er hjørnesteinsbedrifter som legges ned, eller små og store naturkatastrofer. Samfunnsfloker i kommunene: En samfunnsfloke (engelsk: wickedissue) er i denne sammenhengen en utfordring som ikke lar seg løse ved at man fortsetter med å gjøre mer av det man allerede gjør. Ofte er årsakssammenhengene sammensatte og ikke kartlagt fullt ut, og eventuelle løsninger er ukjente. Felles for flere av samfunnsflokene er at de sprer seg over flere sektorer, og at mulige tiltak gjerne går på tvers av både sektorer og forvaltningsnivåer. Eksempler på samfunnsfloker kan være miljøutfordringer kombinert med ønske om økonomisk vekst. Utfordringer knyttet til sosial utestenging, folkehelse eller universell utforming er andre eksempler. En av de viktigste utfordringene kommunene står overfor er knyttet til demografiske endringer, som vil tvinge fram innovasjon og nytenking.

8. Fremtidsutfordringer Aldersbæreevne Andel i arbeidsfør alder I fhtinnb over 80 år Vekstområder: Uforandret aldersbæreevne Fraflyttingsområder: Flere eldre og færre yrkesaktive

9. Dagens kommunestruktur • 428 kommuner • Mange små • Kompetanseutfordringer • Fordeling goder/byrder • Noen har allerede slått seg sammen. • Kommunesamarbeid – omfattende og komplekst

10. Utfordringstrekk –Nivi Analyse • Godt kjent: Strukturelt betinget sårbarhet • Økende kompetansemessig sårbarhet jo mindre og jo mer perifer kommune • Nytt perspektiv: Generell faglig utarming av den kommunale 1.linjen • Selv store kommuner mangler nøkkelkompetanse og har sårbare fagmiljøer • Relativt sett svulmende stat og fylkeskommune

11. Kommunereformen • Det skal gjennomføres en kommunereform • før andre strukturendringer som for eksempel avvikling av fylkeskommunen • Oppgaver skal flyttes til kommunene • Mer robuste kommuner skal kunne ivareta dagens og nye oppgaver • Myndighet, f.eks. knyttet til PBL ( innsigelser) kan flyttes til kommunene når robuste kommuner er etablert • Kommunene skal finne løsninger – samarbeidsløsningene lokalt – Kommunekartet skal ikke tegnes i KRD • Stortinget må finne løsninger dersom kommunene lokalt ikke makter dette, evt. at enkeltkommuner «blokkerer» løsninger • Forvaltningsendringer knyttet til Fylkeskommunen og Fylkesmannen skal vurderes etter dette

12. Kostra i plandokumenter

13. Hva påvirker hva? – Erfaringer fra analyser Pleie og omsorg

14. http://fylkesmann.smas.no

15. «Digital arbeidsflate»

19. Hvor bør driftsmarginen ligge?

20. ROBEK-bestemmelsene

21. Fra veileder Nordland FM

24. Hva betyr ROBEK? • At kommunen selv må rydde opp! • Tap av handlingsrom • «ROBEK er hva kommunen gjør det til» • Slipper ikke unna inndekkingsregler uansett • Svekket omdømme? • Troen på politikerne og lokaldemokratiet? • Fylkesmannen følger opp! • Krav til økonomisk styring • Innbyggernes rettigheter • Kravene justeres ikke for å gjøre det lettere.

25. A- budsjett ubalanse B – økonomiplan ubalanse C – inndekking over 2 år D – følger ikke egen plan ROBEK Nord-Trøndelag - Historikk

26. Hvor stor ubalanse har det vært?

27. Skjema 1A og 1B Skjema 1A Inndelt etter art Hvor mye kan fordeles til drift Skjema 1B Inndelt fritt (ansvar) Hvor mye er fordelt Mer/mindre-forbruk skal være samme tall i de to skjema

28. Viktig å huske ifht ROBEK • Kommunestyre skal vite at de har vedtatt budsjett og økonomiplan i balanse. • Formkrav skjema (a og b skjemaene) • Skjema kan tas inn i vedtaket (vår anbefaling) • Benkeforslag uten avklart inndekking er «risikosport» • Eks Verran – KST misforstod inntektssystemet. • Vedtakene fanger! • FM har ingen anledning til å bruke skjønn. • Presisert i rundskriv

29. Måling av økonomi Bevilgningsbudsjett/regnskap Når kommunen sine egne mål? Er NDR tilstrekkelig i fht anbefalinger.. Eller kan lavt NDR forklares i planmessig reduksjon av fond? Overføringer til investering Egenkapitalen: Frie fond Bundne fond Overskudd disponibelt Underskudd akkumulert Lese årsberetningene Analysene

30. Strammere økonomi mot 2014

31. ”Uspesifisert innsparing” Kravet om økonomisk balanse innebærer at årsbudsjett og økonomiplan skal settes opp slik at driftsinntektene og bruk av avsetninger er tilstrekkelige til å dekke driftsutgiftene, netto finansutgifter, avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet. En realistisk økonomiplan eller et årsbudsjett innebærer at bevilgningene (den økonomiske rammen til disponering) til de ulike tjenesteområdene er tilstrekkelige til å dekke de utgiftene som må forventes pådratt av vedtatt aktivitet. Midler ført opp til fordeling drift (for årsbudsjettet: jf. budsjettskjema 1A) skal samsvare med summen av bevilgningene/rammene fordelt til de ulike tjenesteområdene i årsbudsjettet/økonomiplanen (for årsbudsjettet: jf. budsjettskjema 1B) når økonomiplanen eller årsbudsjettet vedtas. Videre er det slik at bevilgningene/rammene til de ulike tjenesteområdene vedtas av kommunestyret selv. Det følger av dette at de krav til innsparinger/ utgiftsreduksjoner som kommunestyret vedtar for å kunne oppnå en plan eller et budsjett i balanse, må fordeles på de enkelte tjenesteområdene. Dette innebærer at innsparingene fordeles og trekker ned de ulike bevilgningene etter kommunestyrets prioritering, samtidig som ansvaret for gjennomføringen av innsparingstiltakene plasseres på de ulike tjenesteområdene.

32. Ingen vurderinger tillates ROBEK-ordningen innebærer ikke at fylkesmannen skal foreta automatisk lovlighetskontroll av kommunens årsbudsjett eller økonomiplan. Fylkesmannens kontroll av om vilkår for registrering i ROBEK er oppfylt, skal heller ikke bygge på en vurdering av realismen i inntekter og utgifter i årsbudsjettet eller økonomiplanen eller realismen i en inndekningsplan. Når fylkesmannen skal ta stilling til hvorvidt en kommune skal være registrert i ROBEK, skal fylkesmannen kun vurdere om kommunestyrets vedtak formelt sett oppfyller de objektive kriteriene for registrering. Vurderingen av om vilkårene er oppfylt skal ikke bygge på skjønnsmessige vurderinger av kommunens økonomiske situasjon. En kommune skal derfor, selv om kommunen anses å ha en god økonomi, meldes inn i ROBEK dersom kommunestyrets vedtak om årsbudsjett, økonomiplan eller underskuddsdekning oppfyller kriteriene for registrering i ROBEK. Manglende vedtak er ikke grunnlag for registrering i ROBEK.