Regional utvikling Norge II

1. Regional utvikling Norge II Bjørnar Sæther SGO 1001

2. Momenter til forelesningen • Vi har sett at det foregår en sentralisering av bosettingen i Norge • Her vil det bli pekt på noen av de politiske og økonomiske mekanismene som bidrar til dette • Kryssende målsettinger • Sektorpolitikk vs. helhetlig regionalpolitikk

3. Er sentralisering et problem? • Nei mener de som hevder at et fritt marked vil sørge for at mennesker og kapital som får bevege seg fritt i rommet vil sørge for best mulig utnyttelse av ressursene og dermed økonomisk vekst • Ut i fra ert slikt syn bør ikke enkelte næringer eller regioner tilgodesees med støtte, det kan gi feil bruk av ressurser • Sentalisering er en nødvendig omstilling og et tegn på at produksjonsfaktorene kaster mest mulig av seg • Økonomisk vekst er grunnlaget for velferd

4. Ja mener de som hevder at det trenges en målrettet styring for at ”hele landet skal tas i bruk” • Økt nasjonal verdiskapning en forutsetning for nasjonal økonomisk vekst • Det er kostbart å avvikle lokalsamfunn som er bygd opp over lang tid • Press skaper problemer og kostnader ved store utbygginger, kø etc • By og land er avhengige av hverandre, jobber innen primærnæringene skaper jobber i service næringer i byene

5. Regionalpolitikk • Siden 1960-tallet ble det utviklet en regionalpolitikk for å motvirke sentralisering – geografi i fokus • Differensiert arbeidsgiveravgift, støtte til etablering, billige lån gjennom Distriktenes utbyggingsfond var noen av virkemidlene • Satsing på landbruk med den mest arbeideskrevende produksjonene i distriktene • Aktiv fiskeripolitikk • Statlig industrisatsing ved bla stålverk i Rana

6. Sektorpolitikk • Fra omkring 1990 har fokus på de enkelte sektorer i samfunnet økt, hensynet til geografisk fordeling har blitt mindre vektlagt. • Markedsøkonomi og ”New Public Management” • Post, tele og jernbane har i større eller mindre grad blitt fristilt statlig styring, noe som har medført at en høyere andel av de ansatte er bosatt i bynære områder • Redusert omfang av støtten til landbruk og industri

7. Økonomisk effektivitet og frikobling av tidligere statlige forvaltningsorgan har gitt mindre fokus på geografisk fordeling • Konsekvensen har vært sentralisering • I tilegg har statlige investeringer for en stor del skjedd i bynære områder • Dermed har den stor regionalpolitikken vært sentraliserende • Den lille, eller den spesifikke regionalpolitikken med ulike geografisk betingede støtteordninger har fått mindre betydning

8. Politikk - marked • Strukturendringer i økonomien som framvekst av IKT, nedbygging av handelsbarrierer og økt økonomisk integrasjon gir et ekstra press mot de svake regionene • Dreining mot sektorpolitikk og nedbygging av regionalpolitiske virkemidler forsterker presset mot svake regioner

9. Miljøvern som hinder for lokal næringsutvikling? • Lokale næringsinteresser hevder at nasjonale retningslinjer for bruk av natur hemmer næringsutvikling i distriktene • Nasjonale retningslinjer har gjort at behovet for vern langs Oslofjorden har definert reglene for hele landet • Er det mulig å forene miljøhensyn med lokale næringsinteresser? • Ren natur forutsetning for mye turisme

10. Hva kan gjøres? • Distriktskommisjonen avleverte sin innstilling oktober 2004 • Den peker på tiltak • http://odin.dep.no/krd/norsk/publ/utredninger/NOU/016001-020017/dok-bn.html