280 likes | 430 Views
Rovviltarbeidet i Nordland. Innhavet hotell, 8. mars Geir Heggmo. SNO i Nordland. 5 faste ansatte (2 kyst, 2 rovvilt & 1 nasjonalpark) Fauske, Bodø, Vega og Lomsdal-Visten 15 lokale rovviltkontakter
E N D
Rovviltarbeidet i Nordland Innhavet hotell, 8. mars Geir Heggmo
SNO i Nordland • 5 faste ansatte (2 kyst, 2 rovvilt & 1 nasjonalpark) • Fauske, Bodø, Vega og Lomsdal-Visten • 15 lokale rovviltkontakter • Samarbeidsavtale med Statskog – Fjelltjenesten, lokalkontorer Narvik, Fauske, Mo, Mosjøen og Hattfjelldal • Rovviltoppgavene er skadedokumentasjon, bestandsregistreringer, felling av rovvilt i offentlig regi og forebygge miljøkriminalitet, +++
Ca 50 feltdøgn i året • Samarbeid i felt med Fjelltjenesten, politi og toll • Mest feltaktivitet vinterstid (bestandsregistr. + fellingsoppdrag) • Drifte av rovviltkontaktnettet • Nært samarbeid med Fylkesmannen • Føre kontroll med 10 særlover (hovedsakelig motorferdsel, laks naturmangfoldloven og viltlov)
Forebygge faunakrim • Kontroll av skutte rovdyr under lovlig jakt + undersøkelse av skuddplass, jfr rovviltforskriftens § 16 • Tilstedeværelse i felt hele året
Kadaverdokumentasjon • Drifte 15 lokale rovviltkontakter. Førstelinja i møte med næringa • «Helårssport», tamrein vinterstid • Flest sauekadaver • SNO Fauske kvalitetssikrer • Grunnlag for erstatning • SNO dokumenterer ca 1000 skadesaker hver år • www.rovviltportalen.no/rovbase
BJØRN N = 101 GAUPE N = 112 JERV N = 81 K.ØRN N = 39 Registr. rovvilt- skader på sau/rein 2013-dd Kilde: Rovbasen
Rovdyrbestanden i Nordland • I Nordland fins det gaupe, jerv, kongeørn og bjørn. Ulv som streifdyr (sist gang i 2004) • Gaupe: Snitt 8,8 familiegrupper. Beregnet bestand på ca 50 dyr • Jerv: Snitt 11,7 ynglinger. Beregnet bestand på ca 70 dyr (2013) • Bjørn: 8 hanner (2013*, foreløpige tall) Foto: Gaupeunger i juni Kilde: Rovdata
Rovviltarbeidet i Nordland • SNO Fauske (rovviltseksjonen) koordinerer overvåkingen av rovviltbestandene i fylket • Nasjonale overvåkingsprogram for hvert art • Økt satsning på DNA. Særlig jerv og bjørn • Interessante resultater
Individ 2777 Størrelse på leveområde: Hannjerv, 408 km², ny hann i Nord-Salten. 11 DNA-treff i 2013 Bruker Hamarøy, Tysfjord og Sørfold kommuner
Utvandring: Tispe, individ 2740. DNA treff i 2012 og 2013. Vandret 172 km fra Altevatn i Bardu, Troms (2012) til Linajaure i Hamarøy (2013)
Fellingsoppdrag • SNO utfører omtrent årlig uttak av jerv fra helikopter + hiuttak • Etter vedtak fra Miljødirektoratet • All jerv bedøves først fra helikopter, før evt avliving • I 2013: 1 jerv i Saltdal. Ingen hiuttak. En utgraving; ikke hi i Gildeskål
Fellingsoppdrag • To fellingsregimer - Lokalt, kommunale fellingslag • Statlig - Egen fellingsinstruks - Ikke «jakt» - Engasjer folk lokalt + egne rovviltkontakter Hiuttak i Veggfjella 2012
Jervebiologi Litt fakta om jerven Foto: Jervfamilie på flytting, 16.mai.
Jerv (gulo gulo) • Stort mårdyr • Rødlista (2012); vurdert som sterkt truet i Norge • Ensom vandrer • Hovedsakelig nattaktiv • Utbredelse sammenfallende med rein • Tidligere kjent som en glupsk og blodtørstig storeter. Mytisk dyr • Bruker store leveområder • Lever i en duftverden; duftkjertler og urin. Gir info om kjønn/ status/individ • Svært god luktesans • Hann; ca 14 kg • Tispe; ca 10 kg • Sålegjenger
Framfot jerv Hann: ca 14 cm Tispe: ca 12 cm
Sosial organisering • Rovdyr øverst i næringskjeden • Bruker store leveområder • Adskilte leveområder; særlig yngletispene. Ellers stor grad av overlapp og variasjon gj. året • Felles for alle rovdyr; hannen fordeler seg etter hunnene og hunnene fordeler seg etter tilgang på føde • Den dominante hannen overlapper gjerne med 2-3 reproduktive tisper Data fra jervprosjektet i Troms
Jerv • Jerven har parringstid i perioden april – august, og har såkalt forsinket fosterutvikling. Det betyr at eggene blir befruktet, men at selve fosterutviklingen starter i des. –jan. dersom tispa er i god nok kondisjon • Jerven er kjønnsmoden ved 1,5 års alder, men det er sjelden at tispene får valper ved 2 år alder. De fleste får første kull mellom 3-5 års alder, og de blir sjelden over 10 år gammel • Tispene har en reproduktiv kostnad ved å føde/die valpene, og er avhengig av god mat-tilgang på høsten for å kunne få et nytt kull påfølgende sesong
Fakta jerv • Forskning fra Sarek har vist at tispene får unger annethvert år, men at god mattilgang kan påvirke dette. Tispas alder vil også være avgjørende • Valpene blir født i ei snøfonn i slutten av februar. I slutten av april er valpene rundt 3 kg, og store nok til å være med på første forflytning. 1 - 3 valper • Tispa ligger inne ca 1 uke etter fødsel, før hun begynner å «røre på» seg igjen. • Hannene oppsøker ofte tispene på hiet i april – mai
Valpene er født med lys pels Denne valpen ble funnet død i primærhiet i Rana, april 2006.
Dødelighet hos valper • Infanticid, eller barnedrap, er den vanligste dødsårsaken blant jervevalpene • Dødelighet på 60% av døde valper. Varierer mellom år • Skjer oftest i hiet i april – mai, sammenfallende med parringstida
Når er jerven selvstendig? • Jervefamilien holder sammen til slutten av august. Da er valpene pr definisjon selvstendige, og like mye alene som sammen med mora. Ca. 6 måneder • Man klarer ikke ut fra størrelsen å skille voksen jerv fra valper født sist vinter i august. Valpene er utvokst, men ikke vektmessig like tung som voksne individ Foto: Remi Olsen. Tispe m/ 3 valper den 17. juli 2011, Saltdal.