Kritiske perspektiver på flerspråklighet

1. Kritiske perspektiver på flerspråklighet LING 1109 Torsdag 8.november 2012 Kristin Vold Lexander

2. Integrasjon og språk • Hva er integrasjon? Integrasjon blir ofte definert som deltakelse i samfunnets institusjoner, kombinert med opprettholdelse av gruppeidentitet og kulturelt særpreg (Hylland Eriksen 1993:335). • Hvilken rolle spiller språk i integrasjon og hvilken rolle bør den spille?

3. Modeller for integrasjon og språk • Centre-periphery metaphor: ”Vi må integrere Dem, men De har også et ansvar for å integrere seg, som stadig øker og Vårt ansvar er snart kun av økonomisk art.” Språklæring er sentralt for integrasjonen. Kvantitativ integrasjon: • Game metaphor: ”De må integrere seg for å klatre på samfunnsstigen” (ergo er ”Vårt bedre enn Deres”). • Mathematical graph metaphor: integrasjon kan måles i grader. Språktester kan brukes til denne målingen og kvalifisere til statsborgerskap (eksempler). • Statistical correlations view: samfunnet er integrert hvis visse betingelser er oppfylt

4. Norsk integrasjonspolitikk mht språk 600 timer norsk- og samfunnskunnskapsopplæring krav for statsborgerskap fra 1. januar 2012 (tidligere 300 timer). Språktester ved statsborgerskap har vært foreslått også i Norge (Arbeids- og inkluderingsdept 2009): for å fremme aktiv deltakelse i samfunnet, altså fremme integrering, og for å motivere til læring. MEN: Innvandrere står i kø for å gå på norskkurs, kun 1% slutter fordi de ikke møter opp. Økende antall kandidater til Norskprøve 2 og 3 (NP2, NP3). Vanskelig å gjennomføre i praksis (nivå, analfabetisme) Arbeidsgivere bryr seg ikke om testbevis Kan ekskludere fra demokratiske rettigheter

5. Norsk minoritetsspråkinteresse I Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (Nordisk ministerråd 2007) vises det til at det snakkes rundt  200 språk i Norden og at "Det er ønskelig at det finnes fagmiljøer i Norden som har ekspertise, eller som kan henvise til europeisk ekspertise innenfor de fleste av disse språkene" (side 64). De nordiske ministrene har forpliktet seg til å realisere de langsiktige målene i deklarasjonen. I Stortingsmeldingen Mål og meining går det fram at regjeringen ønsker å "gje Språkrådet i oppdrag å byggja opp ei oversikt over nordiske eller europeiske fagmiljø som kan gje nordmenn med minoritetsspråkleg bakgrunn informasjon om språket deira" (punkt 10.6).

6. Superdiversitet I Først brukt av Steven Vertovec (2007) for å nyansere mangfolddebatten innen samfunnsvitenskapene: -> etnisitet er utilstrekkelig for å forstå den diversiteten som karakteriserer nåtidens samfunn, andre forhold må tas med i analysen, som innvandringsstatus (med tilhørende rettigheter og begrensninger i disse), arbeidsmarkedserfaring, kjønn og alder, geografiske parametre og reaksjoner fra lokalsamfunnet (s.1025).

7. Superdiversitet II Hvordan kan språkforskningen ta konsekvensen av superdiversitet? -> [R]esearch instead has to address the ways in which people take on different linguistic forms as they align and disaffiliate with different groups at different moments and stages. It has to investigate how they (try to) opt in and opt out, how they perform or play with linguistic signs of group belonging, and how they develop particular trajectories of group identification throughout their lives (BlommaertogRampton 2011: 5).

8. Flerspråklighet på websider for gresk, persisk, indisk diaspora i Tyskland (Androutsopoulos 2006) 3 typer språkprofil på forskjellige sider 1. diasporaens språk dominerer 2. tysk dominerer 3. tospråklighet Språkene brukes kreativt med forskjellige mål og bruken tilpasses de ulike typene undersider av portalene. Ikke dikotomisk forhold mellom tysk og gresk/persisk/hindi. Kodevekslingsanalyse av diskusjonsforum viser at veksling brukes retorisk, for å skape kontraster, for å være morsom, for å kommentere og kritisere, for å hilse, osv. Noe bruk av engelsk. (Hinnenkamp: migranter leker med og modifiserer det tyske språket for å ta det i besittelse)

9. Medias framstilling av flerspråklighet Hva skriver norsk media om flerspråklighet? Det å ikke beherske en standardvarietet regnes for å ikke beherske noe språk (Luxembourg) Er 20. århundres White man’s burden språkopplæringen? Kommer spansk til å utkonkurrere American English?? Monolingval ideologi: en nasjon, ett folk, ett språk Kan et språk være mer rasistisk/undertrykkende/homofobisk enn et annet?

10. Linguistic landscape • Multimodale tekster: kombinasjon av tekst og visuelle element ”The language of public road signs, advertising billboards, street names, place names, commercial shop signs, and public signs on government buildings combines to form the linguistic landscape of a given territory, region, or urban agglomeration.” (MSA, s. 179, siterer Laundry og Bourhis 1997) • De første studiene var kvantitative – men dette blir spinkelt – og ikke uproblematisk? • Påvirkning i tegnsetting og orddeling:

11. http://folk.uio.no/tfredvik/amo/innlegg.html

12. Linguistic landscape • Top-down vs. bottom-up signs –måle språkdominans/-holdninger • Kvalitative perspektiver, tverrfaglighet: kulturgeografi/byplanleggingspolitikk • Sites of necessity – instrumentelle, oppgaveorientert • Sites of luxury – symbolikk og estetikk • Forskjeller i produksjonsmåte, plassering, posisjonering av leser Situated emplacement, decontextualized, transgressive • Nødvendig å oppnå innsikt i ”community of practice” før en kan forstå ”discourses in place”, inkludert historisk studie av produksjonskontekst og etnografisk studie av mottakskontekst.

13. Språk i Senegal Fransk -offisielt språk, undervisningsspråk, skriftspråk -beherskes av 15% av befolkningen Wolof -nasjonalspråk, uformell utdanning (alfabetisering), muntlig kommunikasjon -beherskes av 80% av befolkningen Fulfulde -nasjonalspråk, uformell utdanning, muntlig kommunikasjon - minoritetsspråk: sterk posisjon som identitetsbærer -beherskes av ca. 25% Engelsk -markerer ung identitet, afroamerikansk kultur

14. Referanser Androutsopoulos, Jannis (2006) Multilingualism, Diaspora, and the Internet: codes and identities on German-based diaspora websites, Journal of Sociolinguistics, 10 (4) : 520-547. Blommaert, Jan og Ben Rampton (2011) Language and Superdiversity, Diversities, 13 (2), 1-22. Hylland Eriksen, Thomas (1993) Små steder - store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Universitetsforlaget. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (red.) (20?) Godtno(rs)k? – om språk og integrering. Mål og meining - ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Kortversjon av St.meld. nr. 35 (2007-2008). Nordisk ministerråd (2007) Deklarasjonom nordisk språkpolitikk. København. Vertovec, Steven (2007) Super-diversity and its implications, Ethnic and Racial Studies 30 (6), 1024-1054.