Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

1. Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

2. Program og formål • Prøve ut ”tenkeskriving”. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer • Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende respons • Arbeide med å gi respons på en elevtekst

3. Tenkeskriving ogpresentasjonsskriving

4. Tenkeskriving- tankens fotspor • Skriv ned alle tanker (fra et gitt stikkord) • Umulig å gjøre feil/ alt er lov • Hold blyanten i bevegelse • Ikke stopp opp for å lese eller gjøre forandringer • Dere får 3 minutter • Stikkordet er: …….. • Del med sidemann. Du velger selv hva du vil dele. • Del med alle Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir koblet inn for tidlig. Skriveren blir for opptatt av rettskrivingen.

5. Tenkeskriving Hva skriver elevene i mine timer?

6. Når kan vi bruke tenkeskriving? • Introduksjon til nytt tema • Oppsummering av tema • For å få til hyppige skriveaktiviteter • Som støtte for samtale i klassen/gruppa • Som igangsetter for skriving av lengre tekst • I forbindelse med tekstlesing • - Stopp opp ved et høydepunkt: ʺ Hva tror dere skjer videre? ʺ • Læringslogg • - Hva har jeg lært i dag? • - Hva var artig? • - Var det noe som var vanskelig? • - Er det noe jeg øve mer på? • Tenkeskriving kan brukes i alle fag!

7. Skriveopplæring og ”rettebunker” Hvordan kan vi gi elevene læringsfremmende respons uten at vi ”retter oss i hjel”?

10. Meningsfylte skrivesituasjoner jf Jon Smidts skrivetrekant Fokus/ innhold/ å ha noe på hjertet Form (språk og mønster) Formål (mottakere og situasjoner der det gir mening å uttrykke seg)

11. Etablere formål

12. 1. Respons må gis underveis • Respons har liten eller ingen effekt hvis den kommer på en tekst eleven føler seg ferdig med • Må gi elevene mulighet til å revidere teksten – teksten blir bedre – følelse av mestring • Elevene utvikler skrivekompetanse de kan ta med seg i neste skrivesituasjon • Alle elever har stort utbytte av at læreren er tett på under hele skriveprosessen

13. Sluttrespons eller underveisrespons?

15. 2. Respons må være selektiv • All veiledning er selektiv. Det gjelder også skriveveiledning. Må gi eleven respons på det vi mener han er tjent med • Respons som viser vei • Balansere positive kommentarer og respons som viser vei

16. 3. Respons må være en dialog • Ikke ta kontroll over elevteksten • Læreren er en kvalifisert veileder • Still spørsmål til teksten ” Hva mener du her?” ” Er det mulig å se saken fra en annen side?” • Unngå sjangerløs, ufokusert respons ” Bra flyt!” ” Godt språk” • Respons kan gjerne være muntlig • Snakk om teksten med eleven: For å få innsikt i elevens ståsted og vekstpotensial kan man bygge på elevens egen vurdering av teksten.

17. Leseinstruks til lærer • Dette synes jeg at jeg fikk til… • Dette jobbet jeg med å få til….. • Dette synes jeg var spesielt vanskelig • Kan du se spesielt på… • Spørsmål til læreren….. Å komme elevperspektivet i møte!

18. 4. Respons må motivere for revidering • Effektivt så lenge eleven ikke oppfatter tekstbearbeiding som en straff (forklarer kanskje hvorfor sluttkommentarer ikke er effektive – blir oppfattet som kritikk, ikke hjelp) • En elev som reviderer sin tekst skifter mellom rollen som skriver og leser • Eleven står i et dialogisk forhold til sin egen tekst og oppnår metaperspektiv på egen skriving

19. Rammeverket for grunnleggende ferdigheter • Ferdighetsområde Planlegge og bearbeide • Å bearbeide tekster betyr: • Nivå 1: Gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger • Nivå 2: Omarbeider tekster etter tilbakemeldinger • Nivå 3: Vurderer og reviderer tekster og beskriver kvaliteter ved • dem • Nivå 4: Reviderer tekster og vurderer kvaliteter ved dem • Nivå 5: Foretar kritisk revisjon av egne tekster

20. 5. Respons må være forståelig for å være læringsfremmende • Kommentarene må være forståelige • Bedre effekt av margkommentarer enn sluttkommentarer • Bedre effekt av å indikere feil i margen enn å rette dem i teksten • Å rette språkfeil i en tekst som ikke blir revidert er ikke effektiv respons (kan ikke kalles veiledning, fungerer som grunngiving for karakter) • Læreren som korrekturleser – dreper skrivelysten (dansk studie: lærere retter 65% av kommafeilene, 95% av stavefeilene)

21. Referanser • Kunnskapsløftet: http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=3 • O. Dysthe, F. Hertzberg, T.L. Hoel (2010): Skrive for å lære, Abstrakt forlag • Lorentzen, R. og Smidt, J. (red.)(2008): Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. • Smidt, J. (red.)(2010): Skriving i alle fag – innsyn og utspill. Trondheim: Tapir akademisk forlag. • Hattie, J & Timperley, H. (2007): The Power of Feedback. Review of Educational Research, Vol. 77, 81 – 112. • Haugaløkken O.K., L.S. Evensen, F.Hertzberg og H. Otnes (2009) Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget • Hertzberg, F. (1994): ”Lærerrespons” i Norsklæreren 1, s. 20-24. • Rosenberg, A (1997): Ret rimelig!- om skriftlige kommentarer til danske stile. Upublisert speciale, København Universitet. • Straub, R. (2000): ”The student, thetext, and theclassroomcontext: A case studyofteacherresponse” i AssessingWriting s. 23 – 55.