80 likes | 105 Views
Barns erfaring fra deltakelse i habilitering i spesialisthelsetjenesten. Wenche Bekken. Profesjonsutøvelse og barns deltakelse i egen habilitering i spesialisthelsetjenesten. . Del av forskningsprosjekt om profesjonsutøvelse og barns deltakelse: «Snakk med oss»
E N D
Barns erfaring fra deltakelse i habilitering i spesialisthelsetjenesten Wenche Bekken
Profesjonsutøvelse og barns deltakelse i egen habilitering i spesialisthelsetjenesten. • Del av forskningsprosjekt om profesjonsutøvelse og barns deltakelse: «Snakk med oss» • Kvalitativt forskningsprosjekt; • Følger 6 profesjonsutøvere i deres arbeid med barn. • Intervjuer 9 barn om deres erfaring fra deltakelse i konsultasjoner ved et habiliteringssenter.
Bakgrunn for studien • Forskning både kvantitativt og kvalitativt som viser at barns aktive involvering konsultasjoner er mangelfull (Moore and Kirk 2010; Cox and Raaum 2008; Van Dulmen 1998). • Det er dokumentert at i konsultasjoner med foreldre, barn og lege tilstede, utelates barn lett fra samtalen. Både i ordinære legekonsultasjoner og i konsultasjoner med barn i habilitering; • Barn ønsker å delta i beslutninger, og det varierer i hvilken grad de ønsker at foreldrene skal være involvert. Foreldre gir trygghet i beslutninger (Taylor et al. 2010). • Barns deltakelse varierer avhengig av stadiet i konsultasjonen (Taylor et al.2010; Bekken, forthcomming).
Konsultasjonen: • Samtalen, undersøkelsen, barnets lek og utforskning med leker og ting (objekter). • Hva skjer med barnet, hvordan opptrer de voksne, hvordan involverer barnet seg selv? • To sentrale maktdimensjoner som påvirker hele tiden: • Profesjonsroller • Barn-voksen • Men trenger ikke styre alt; også materielle forhold legger sterke føringer for hva profesjonsutøverne konkluderer med.
Barns mulighet til å bruke rommet. At det er leker og utstyr der, som barnet kan leke med eller utfolde seg med, påvirker beslutninger. • Undersøkelser forteller at: • Foreldre sier det kan være lett å videreføre sin rolle som talsperson på vegne av barnet også når barnet blir eldre. • Å åpne for å stille spørsmål, ta opp affektive/emosjonelle forhold, og å gi info., åpner for prat og mer aktiv deltakelse.
Hva kan vi få ut av å lyttet til barns egne erfaringer? • Foreldre/familieperspektivet står sentralt i habilitering. • Foreldrene uttaler seg på vegne av barna. • Anerkjenne opplevelsene deres har en funksjon i seg selv. • Sitter med erfaringer som lett kan overses, og som kan gi et mer nyansert bilde på hva som fremmer deltakelse. • Husker mye fra tidlig alder. • Utvikler etter hvert et språk for å snakke om opplevelsene og følelsene fra barneårene. • Tilfører kunnskap til drøfting av hva som er barnet beste?
Ta utgangspunkt i to barns erfaring fra å delta i konsultasjoner. • Livsformintervju • Dybde analyse • For å få frem meningsinnholdet, dvs. ulik forståelser av hva noe kan bety avhengig av situasjon. • Barnas erfaringer representerer og noe i dem selv, og noe om praksiser ved en institusjon.
Oppsummering • I konsultasjoner møtes barna med en praksis hvor standarden for normalitet er knyttet til kroppsfunksjon og kroppsstruktur. • I samtalene; opplevelse av seg selv i aktiviteter og i samspill med andre barn og voksne, der ligger barnas egen forståelse av hva som er normalt. • To forståelser som skal forenes på en god måte!