Presentasjon til konferansen ”Forskning for livet” 26. juni 2008

1. Biofarma og helserelatert life science – status og muligheter Knut Haanæs Presentasjon til konferansen ”Forskning for livet” 26. juni 2008

2. Prosjektet hadde fire klare fokusområder 2 3 1 Dagensbiopharma landskap i Norge Sammenlikninger med - og læring fra - andre land Beskrivelse av mulighetsrom for biopharma i Norge • Diagnose av nåværende situasjon for biopharma i Norge • Nåværende selskaper • Verdiskaping • Bransje attraktivitet • Tilgang på kapital • Nasjonale initiativer / virkemidler • Idéer, resultater, patenter, IPR osv. • Relevans og kvalitet på FoU • Situasjonen for biopharma i andre, sammenliknbare land • Nasjonale ambisjoner • Samspill mellom universiteter, offentlige forsknings-institusjoner, investorer og myndigheter • Viktighet av pharma selskaper • Initiativer / virkemidler • Koplinger til relaterte bransjer • Læring for biopharma i Norge • Områder hvor Norge har vekstpotensiale • Hvilke fortrinn eksisterer? • Hvilke tiltak kreves? • Hva kan oppnås dersom potensialet blir fullt utnyttet? • Direkte og indirekte effekter • Timing: kort- vs. lang sikt • Alternative ambisjonsnivåer for biopharma i Norge 4 Anbefalinger for realisering av potensial • Industrielle og politiske prioriteringer • Utviklingsinitiativer, virkemidler og støtteordninger • FoU implikasjoner

3. Sluttleveranser fra prosjektetStruktur av hovedleveranser (begge på engelsk) Legemiddelindustriforeningen BioPharma landscape in Norway: Current status and opportunity space Final Report September 2007 Rapport Sluttpresentasjon B A • Endelige funn og anbefalinger fra prosjektet • Mobiliseringsprosess • Virkemidler • Detaljer og forklaringer mht. gjennomført analyse • Mer detaljert informasjon vedrørende norsk biopharma landskap • Profiler på relevante land for sammenlikning (”benchmarking”) • Identifikasjon av mulige konkurransefortrinn • Sammendrag av funn og anbefalinger • Beskrivelse av den globale bioteknologiindustrien • Norsk bioteknologibransje – oversikt og kartlegging • Sammenlikning med andre land / regioner • Viktigheten for Norge av å ha en fremgangsrik ”bioteknologi” bransje • Forutsetninger for å realisere potensialet i Norge • Bør understøttes av muntlig presentasjon / gjennomgang Helhetlig materiale med detaljert oversikt over analyse og grunnlag for anbefalinger (ca. 150 foiler – på engelsk) Rapport som oppsummerer funn og anbefalinger (64 sider – på engelsk)

4. Fortsatt vekst forventet innen global biopharma Solide produktporteføljer og betydelig finansiering av biotech selskaper Forskningsproduktivitet driverinnovasjon i bioteknologi og biopharma(1) Finansiering av nye biotech prosjekter fortsetter å øke Totale komponenter under utvikling (antall) Total finansiering(BUSD) 5-år CAGR: 13% 10-år CAGR: 3,7% Fase III CAGR 2% Fase II CAGR 4% Fase I CAGR 5% 1. Data for 20 viktigste legemiddel og største 10 biotech selskaper. 2006 data estimert basert på ”year-to-date” tall fra og med juni. Kilder: Biotechnology Industry Organization, Ernst & Young, BCG Analyse

5. Internasjonale legemiddelselskaper benytter i økende grad bioteknologi selskaper som “innovasjonsmotorer” Biotech selskaper viktige for USA’s legemiddel innovasjon... ...på tross av at FoU investeringer er betydelighøyere i store legemiddelselskaper FoU investeringer (BUSD) Antall nye produkter godkjent (av FDA) Bioteknologi Store legemiddel selskaper Store legemiddelselsk. Biotechselskaper Bioteknologi nå en viktig innovasjonsmotori legemiddelindustrien Note: Store legemiddelselskaper er avgrenset til de 15 største ut fra markedsverdi, 31. desember 2005 Kilde: Ernst & Young

6. Forskningsintensive SMB vekstselskaper viktige motorer for verdiskaping innen biopharma Legemiddelutviklingsportefølje: Februar 2003 Fase I Fase II Fase III Arkivert Total Topp 10 legemiddelselskaper 11 – 20 legemiddelselskaper Andre pharma(1) Topp 10 bioteknologi Mindre bioteknologi Total 83 57 76 21 510 747 101 72 154 28 798 1,153 41 35 46 7 259 388 17 8 38 4 83 150 242 172 314 60 1,650 2,438 1. Totalt 70 ledende selskaper som ikke er ”topp 20” i markedsverdi Kilde: Pharma Projects Feb 2003, BCG Analyse

7. Biopharma skiller seg fra andre bransjer i Norge 1 2 3 4 5

8. M USD Total omsetning per land, 20051 1,067 606 Biopharma bransjen fortsatt relativt ubetydelig i Norge... Norge marginale innen den globale bioteknologi bransjen... ...og bioteknologi en marginal bransje i Norge Det er få norske foretak i bransjen Det er 53 kjente ”bioklynger” i verden... • ...hvorav ingen enda er norske3 Det er over 150 noterte bioteknologi selskaper i Europa... • ...kun 7 av disse er norske • Men Norge har vist evne til å skape spennende kommersielle muligheter! B NOK Verdiskaping i Norge 0,7 2 1. Asia-Pacific inkluderer kun noterte selskaper, de gjenværende tallene er total industri 2. Antatt at biopharma består av 5% av Farma/Bio verdiskaping 3. BioExecutive International, BDK ThinkTank, Scotland Executive, World Economic Forum Kilde: Ernst & Young, Innovasjon Norge, NFR, BCG Analyse

9. ...men kvaliteten på norsk ”life science” forskning høy Kvaliteten på norsk forskningøkt siste 30 årene... ...og nesten 60% av alle publikasjonene innen ”life science” Siteringsindeks1 (%) Andel av total (%) Danmark Norge Sverige Finland Verdens-gjennomsnitt Ingeniørvitenskapog matematikk ”Life science” Fysikk Sosiologi 1. Siteringer brukes her som indikator på forskningskvalitet Kilde: NIFU STEP

10. Norge har høy andel siteringer på flere hovedområder Vurdering av forskningskvalitet basert på andel siteringer innen områder med spesifikk fokus på bioteknologi – ”life science” i Norden Andel Nordiske siteringer 2006-071 (%) Sverige Norge Danmark Finland 1. Alle siteringer fra tidsperioden 1. juli 2006 – 31. juni 2007, unntatt neurologi som er fra perioden 1. juli 2004 – 31. juni 2007 for å få et mer signifikant utvalg Note: Viser andel siteringer innen de forskjellige områdene i Norden unntatt Island. Utvalget forskningsområder er basert på ekspertise, dvs. her fra Sentre for Fremragende Forkning (SFF) Kilde: PubMed, BCG Analyse

11. Dog gap relatert til kommersialisering av biopharma i Norge Miljøet for risikovillig kapital og ”private equity” i Norge er fortsatt begrenset... ...og begrenset tilgang til relevant ledererfaring og entreprenørskap Antall bioteknologi oppstarter2 PE og VC kapital investeringer som andel av BNP (%, 2006) 1 1 Kun fem ”venture capital” selskaper innen bioteknologi/”life science” i Norge Det er færre enn 6000 ansatte i norsk biopharma 1. Tall fra 2005 2. Ujevne tidsintervaller Kilde: UiO – The biotechnological business in Norway (2007), MENON Business Economics, Brønnøysundregistrene, Norsk Venture

12. Noen positive tegn mht. biopharma i Norge de siste årene ...og universiteter fokuserer på økt kommersialisering (f.eks. ”technology transfer offices” TTOer) Generell oppfatning av bioteknologi er betydelig forbedret... ...myndighetene har signalisert prioritering av bioteknologi... Opinion balanse for bioteknologi, Norge (pos. – neg. %) Antall Norske TTOer Nye prioriteter i Norsk forskningspolitikk “Vilje til Forskning” – 2004/2005 Internasjonalisering Grunnleggende forskning (fokus på kvalitet i vitenskap) Strukturell Forskningsbasert innovasjon Energi & Miljø Hav Mat Helse Tematisk ICT Nye materialernanoteknologi Bioteknologi Teknologisk Note: Positive = ”de som tror at teknologi vil forbedre livsstilen vår”, Negative = ”de som tror at teknologi vil forverre livsstilen vår” Kilde: Statistisk sentralbyrå – Flere ser mere positivt på bioteknologi (Torben Hviid Nielsen: 2007), UiO – Strategy for medical faculty 2005-2009, NTNU nettside, Innovest, Stortingsmelding nr 20 “Vilje til forskning”

13. Tross positive tegn er ikke Norge i ferd med å dramatisk endre kurs mht. kommersialisering av biopharma Få produkter når klinisk fase sammenliknet med resten av Norden... ...og ressurser til kommersialiseringer begrensede, tross økt fokus • ~1B NOK allokert til finansiering av offentlig FoU innen bioteknologi i 2005 • Med ytterligere ~1B NOK i privat finansiering • To tredeler av offentlig finansiering av kommersialisering av bioteknologi kanalisert gjennom Forskningsrådet • Mesteparten av finansieringen er for forskningsaktiviteter fra programmer som FUGE og BIA (Brukerstyrt Innovasjonsarena) • Forskningsrådet allokerer omtrent 75M NOK til kommersialisering av bioteknologi hvert år • Tilsvarende 13.5% av total finansiering i 2006 -- 12% i 2005 • Spredt over omtrent 50 prosjekter • Gjennomsnitt på 1.5M NOK i midler til hvert prosjekt • Fire av de nye Sentre for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) lansert av Forskningsrådet i 2006 bioteknologi relaterte Bioteknologi komponenter (2006) Note: FUGE = Funksjonell Genomforskning; SFI: Sentre for forskningsdrevet innovasjon Kilde: Norges forskningsråd, NIFU STEP, Ernst & Young

14. Kommersialiseringsstrukturen i Norge meget kompleksSynes ikke å være optimal for et spesialisert (og lite) område som biopharma Region Universitet * TTO Nord UiTø Norinnova NTNU TTO Leiv Erikson Nyskapning Ansvarlig for alle forskningsfelt ved universitetet * Ansvarlig for alle forskningsfelt innen regionen BTO UiB Sarsia innovation Birkeland UiO Forskningsparken * Prekubator Bioparken UMB Sørlandets teknologisenter Institutt Forskningsfelt Sinvent AS * BMI Medinnova Radiumhospitalets forskningsstiftelse * Spiller rollen som forvalter av fond Simula Campus Kjeller Kilder: Forskningsrådet, TTO nettsider, Innovasjon Norge Ikke involvert i Biotek

15. Vi har sett på biopharma klynger spredt over hele verdenTotalt over 150, seks bioklynger studert Irland Cambridge Medicon Valley Manchester/Liverpool Helsinki Uppsala Scotland Montreal Toronto Biovalley Sasktoon BioAlps Hokkaido Brussels Paris Minneapolis New York BioCon Valley Tokyo Munich Los Angeles Philadelphia BioRhine Sophia-Antipolis Baltimore San Francisco Kansai Seattle Shanghai Israel Research Triangle NC Taipei San Diego Hong Kong West Havana Hsinchu New Delhi Hyderabad Austin Bangalore Dengkil California Singapore Rio de Janeiro Brisbane Sao Paulo Sydney Cape Town Melbourne Dunedin Frankrike (region) Massachusetts Kilde: BioExecutive International (November 2006)

16. Rasjonale for valg • “Beste praksis” eksempler • Komplementær industri / kapital • Selskaper i alle faser • Solide forskningsmiljøer / ledende universitetsmiljøer • Likhetstrekk med norsk struktur • Tidlig fase av bioteknologi utvikling • Uferdig industrielt fundament • Begrenset hjemmemarked • Kulturelle likheter • Land som satser på biotech – og som har vist langsiktighet • Omtalt som “suksess historier” / ofte studert / populære “myter” Seks internasjonale bioklynger og regioner analysert Kategori Biopharma klynger Biopharma klynger i verdensklasse Sammenliknbare biopharma klynger Andre biopharma klynger Cambridge (UK) California (USA) Massachusetts (USA) Medicon Valley (Sverige/Danmark) Frankrike Irland

17. Sammenlikning identifiserte flere generelle suksessfaktorer Identifisert som nøkkelfaktor ifm. suksess i relevante biopharma klynge Kilde: “Benchmarking” / analyse av internasjonale biopharma klynger, BCG Analyse

18. Viktig for Norge å tiltrekke internasjonale FoU investeringer ~80% av internasjonal FoU kom fra de 26 mest FoU intensive selskapene, hvorav fire er fra legemiddel/pharma og bioteknologi Andel av totale inngående FoU investeringer (2005, %) 81 % 12% 19% 19% 31% Offshore/energi Prossess industri ICT Pharma og Biotech Kilder: FoU-statistikken, MENON Business Economics, NIFU/STEP, NFR

19. Norge kan ta et skritt videre i kommersialisering Utviklingsnivå Global biopharma klynge Kommersiell biopharma klynge Tidlig biopharma kommersialisering • Karakteristika • Verdensklasse FoU og universiteter • Stor tilgang på risikokapital • Betydelig tilgang på management / entreprenører • Tiltrekker hovedkontorer / kjerneaktivitet • Multinasjonale selskaper • Venture capital og andre investorer • Komplementære kompetanser og spesialister • Intens rivalisering mellom selskapene • Global fokus • Eksempler • California / Boston • Karakteristika • Verdensklasse FoU og universiteter / sykehus • Spesialisering innen flere felt • Industriell aktivitet i stor , internasjonal skala • Sterke koplinger mellom universiteter, industri og “venture capital” • Intens rivalisering mellom selskaper • Betydelig oppstartsvirksomhet • Eksempel • Cambridge FoU-basert biopharma system • Karakteristika • FoU innen spesialiserte felt / nisjer • Fokus på overføring fra vitenskap til kommersielle produkter / tjenester • Tiltrekker utenlandske investeringer og eksport av idèer/produkter • Eksempler • Medicon Valley • Frankrike • Karakteristika • FoU av høy kvalitet innen spesialiserte områder • Forskningsmessig og klinisk samarbeid mellom universiteter og sykehus • Eksport av idéer for kommersialisering • Eksempel • Norge Tid Fremvoksende biopharma klynger Etablerte biopharma klynger Kilde: BCG Analyse

20. Norge bør kunne utnytte kommersialiseringspotensialet ... og utnyttelse av FoU potensialet fornuftig første steg Potensialet mht. biopharma avhenger av ambisjonsnivå... • Utnyttelse av FoU potensialet innebærer å kommersialisere FoU resultater på lik linje med konkurenter, dette krever; • Fokus på oversettelse av vitenskap til kommersielle produkter • Fortsatt fokus på FoU innen spesialiserte felt • Når dette steget er tatt, kan en mer ambisiøs strategi formuleres for å lukke gapet til de ledende bioteknologi landene i Europa • Økt FoU innsats • Økende kommersialisering ved å bygge aktiviteter langs hele verdikjeden • Ansatte • 2007E • “Business as usual” (2015E) • Utnyttelse av FoU potenialet (2015E) • Lukke totalgapet mot EU (2015E) Total inntekt [BNOK] 6 22 83 153 Note: Ansatte og inntekt 2007 kalkulert ved å bruke vekst 2001-2005 for bioteknologi. For “business as usual” er vekst siste 5 år fremført til 2015. Ved å “utnytte FoU potensialtet” er antall ansatte og inntekt i 2015 kalkulert ut fra en forutsetning om at Norges kommersialisering av FoU er på lik linje med Sverige, Finland, UK og Irland i perioden fra 2008. Videre vekst er kalkulert ut fra vekst for perioden fra 2001-2005. Å “lukke EU gapet” innebærer å ha FoU og kommersialiseringseffektivitet per capita i forhold til samme land. Alle tall kalkulert for bioteknologi og biopharma. Kilde: MENON Business Economics, Biotechnology in Europe: 2006 Comparative study, EuropaBio, BCG Analysis

21. Flere gap må adresseres for mer effektiv kommersialisering

22. En mobiliseringsprosess for å utnytte det kommersielle potensialet nødevendig Løpende oppgradering Tiltrekke internasjonale ressurser 3 Forpliktelse fra myndig-hetene 2 • Gradvis sette høyere ambisjoner • Opprettholde innsats og gradvis å øke momentum • Fortsette å oppmuntre investeringer i grunnleggende forskning • Videreutvikle områder hvor man ser kommersielt potensiale Etablereen felles visjon 1 • Inkludere internasjonale aktører i mobilisering • Tiltrekke både legemiddel og “venture capital” tilstedeværelse og aktivitet • Tiltrekke relevant kommersiell ekspertise, dvs. ledere med erfaring og grundere også fra utenfor Norge • Bygge nettverk og brukergrensesnitt (“Invest in Norway” enhet) • Utløse mer privat FoU • Inkludere myndigheter i en forpliktende handlingsplan for biopharma • Initiere samarbeid med industrielle aktører • Strukturelle forbedringer • Relevante skatteincentiver og kommersialiserings- virkemidler • Utvikle en bedre samarbeidsmodell mellom sykehus / universitet / næringsliv • Skape felles visjon, dvs. at sentrale aktører “snakker med en felles stemme” og har felles ståsted og ambisjoner for næringen • Skape oppmerksomhet for å “selge” den norske biopharma muligheten til investorer og myndigheter Norge har store muligheter innen biopharma – men det vil kreve langsiktig satsing