Elevatferd og læringsmiljø 2000

1. En oppfølgings-undersøkelse av elevatferd og læringsmiljø i grunnskolen Eyvind Lindberg & Terje Ogden Bestilling fra Læringssenteret: bestilling@ls.no Internett: http:www.ls.no tlf: 23301200 Kontakt med forskerne: Lindberg: 69289040 Ogden: 69274611 Elevatferd og læringsmiljø 2000

2. Formål med undersøkelsen • Å kartlegge omfang og innhold i atferdsproblemer i grunnskolen • Å beskrive endringer i lærernes og rektorenes vurderinger fra 97 til 99 • Bedre forståelsen av situasjonen på ungdomstrinnet (intervjuundersøk.) • Kartlegge sammenhenger mellom leseferdigheter og atferd på u-trinnet

3. Resultater fra 1997 • ”Når mange små blir til ett stort problem” • Det er de vanligste problemene som er ”mest alvorlig” • Alvorlige atferdsproblemer er lavfrekvente • Høyt samsvar mellom trivielle og alvorlige atferdsproblemer • Svak sammenheng mellom lærerkjennetegn og atferdsproblemer • 1/3 av lærerne var ikke bekymret for noen av sine elever • Situasjonen var ifølge lærerne vanskeligere på u-trinnet enn på b-trinnet

4. Færre atferdsproblemer når: • Skolene hadde færre enn 200 elever på u-trinnet og 97 elever på b-trinnet • Klassene hadde færre enn 18 elever på u-trinnet og 15 elever på b-trinnet • Skolene hadde klare regler samt rutiner for å reagere på regelbrudd • Skolene hadde pedagogiske opplegg for å lære sosiale ferdigheter, gjøre usikre elever trygge og stille elever aktive

5. Hvem deltok i undersøkelsen? • 33 skoler og 464 lærere på barne- og ungdomstrinnet • Gjennomsnittsalder: B-trinnet: 42,5 år U-trinnet: 45 år • Allmennlærere: B-trinnet: 77% U-trinnet: 55% • Kvinnelige lærere: B-trinnet: 76% U-trinnet: 59% • Elevtall skolene: B-trinnet: 291 Utrinnet: 261 • Elevtall klassene: B-trinnet: 21,4 U-trinnet: 22,2 • 61% av lærerne hadde ikke fremmedspråklige elever, mens resten hadde 1-17 fremmedspråklige i klassen

6. Variabler i lærerundersøkelsen • Hendelser i klassen og skolemiljøet en utvalgt uke • Læringshemmende, utagerende og innadvendt problematferd i klassen • Alvorlige norm- og regelbrudd • Gjennomsnittlige funksjonsnivå og individuelle forskjeller i klassen • Klassemiljø • Elevproblemenes alvorlighetsgrad ved skolen • Iverksatte tiltak ved skolen • Lærernes forslag til tiltak

7. Hovedresultater 2000 • Høy grad av stabilitet i lærervurderinger fra 97 til 99 • Funksjonsnivå og individuelle forskjeller og klassemiljø var stabilt • Vurdering av elevenes atferd viste en klar negativ tendens • Vurdering av antall bekymringselever var stabilt • En sterkere økning i problematferd enn i antall elever som lærerne var bekymret for på grunn av deres atferd • En mer negativ utvikling i vurderingene av elevatferd på u-trinnet enn på b-trinnet • B-trinnet: mer alvorlige elevproblemer ved skolen • U-trinnet: flere atferdshendelser i skole- og klassemiljø

8. Hovedresultater 2000 (II) • 37% av lærerne i 99 var ikke bekymret for noen av sine elever mot 30% i 97 • 2,5% av elevene var så vanskelige å mestre i vanlige klasser at de ifølge lærerne burde få tilbud i egne klasser eller grupper • 54% av lærerne hadde ingen slike elever • Det var ingen sammenheng mellom endringer i lærervurderinger og skolenes rammefaktorer

9. Hovedresultater 2000 (III) • På u-trinnet var det en sterk nedgang i rapportering av klare regler (93 til 80%) og prosedyrer for å håndtere elever som bryter regler, både på skolen (75 til 50%) og hos den enkelte lærer (75 til 59%) • På b-trinnet var det en økning i tiltak for usikre stille og tilbaketrukne elever, og for å utvikle elevenes sosiale ferdigheter (fra 37 til 53%)

10. Sammenlignet med barnetrinnet hadde ungdomstrinnet i 1997 og 2000: • Mer innadvendt problematferd og mer læringshemmende atferd • Større avstand mellom elevenes faktiske sosiale og faglige funksjonsnivå og lærernes forventninger • Større individuelle forskjeller i klassene • Mindre positive lærervurderinger av klassemiljøet • Mindre aktivt korrigerende lærere • Mindre utagerende atferd i klassen!

11. Hva skiller klasser med gode og dårlige leseferdigheter på u-trinnet? • Antall språkgrupper ved skolen • Arbeidsinnsats i klassen • Elever som forstyrrer undervisningen • Individuelle motivasjonsforskjeller • Bevisst arbeidsvegring i timene • Elever som bråker i timene • Klassens gjennomsnittsmotivasjon • Gjennomsnittlig evnenivå i klassen • Individuelle forskjeller i klasseromsatferd

12. Skolens handlingsplan • Styrke infrastrukturen i skolen • Formulere og formidle klare regler ved skolen og i den enkelte klasse og etablere klare prosedyrer for å følge opp regelbrudd • Kriseberedskap for alvorlige konflikter og hendelser • Bevisstgjøring av skolens verdigrunnlag og formulere forventninger til positiv elevatferd • Sosial kompetanseutvikling • Klasseledelse • Styrke elevenes motivasjon, innflytelse og medvirkning i skolen • Styrke kontakt og samarbeid med elevenes foresatte og skolens eksterne støttesystem

13. Et introduksjonsprogram for alle nytilsatte som minimum burde inneholde • En klargjøring av skolens standarder og rutiner for klasseromsatferd og en oversikt over tilgjengelig støttesystem for nye lærere, slik at disse kan leve opp til de forventede standarder • Skoler med mer enn 200 elever bør ha en hovedansvarlig for oppfølging av nyutdannede lærere og andre nykommere

14. Et introduksjonsprogram for alle nytilsatte som minimum burde inneholde • Redusert undervisningsplikt for alle førsteårslærere, for å gi dem muligheter til å observere i andres timer, besøke andre skoler og delta i andres undervisning. Man anbefaler minimum en halv dag pr. uke det første skolehalvåret til denne typen aktiviteter

15. Rektor bør: • Ta ledelsen i å definere målene i skolens atferdspedagogiske arbeid • Legge til rette for å skape størst mulig enighet i personalet om atferdsstandarder og om hvorledes de skal oppnås • Sikre at disse standarder blir konsistent fulgt opp i hele skolemiljøet

16. SUNDELL & COLBIØRNSEN (1999) GJORDE SOSIOMETRISKE MÅLINGER PÅ B.TRINNET • 18% av elevene fikk ingen valg • Årsaksanalysene tydet på at disse elevene først og fremst manglet sosiale forutsetninger og ferdigheter • Lite tydet på at det var faglig tilkortkomming, fysiske skavanker o. l. som var utslagsgivende

17. I ASKER FANT OGDEN (1995) AT: • 11% av fjortenåringene ikke fikk noen ”sosiometriske” valg av jevnaldrende når man medtok både timer og friminutt • 16% ikke fikk noen valg i friminutt På sosiale ferdighetsmålinger hadde disse elevene signifikant lavere sosial kompetanse enn sine jevnaldrende