Moralsk arbeidsdeling og bedrifters samfunnsansvar

1. Moralsk arbeidsdeling og bedrifters samfunnsansvar Alexander W. Cappelen Senter for etikk og økonomi, NHH

2. Hvem har vi forpliktelser overfor? • To fundamentalt forskjellig tilnærminger til dette spørsmålet: • Partikularisme • Moralske forpliktelser oppstår dersom det eksisterer en bestemt type relasjon mellom aktører eller grupper av aktører. • Tre velkjente varianter av dette perspektivet • Mutual benefit tradisjonen (Rawls) • Kommunitarismen (Miller, Sandel) • Voluntarismen (Nozick) • Universalisme/essensialisme • Vi har de samme forpliktelse overfor alle aktører som har visse egenskaper. • Utilitarismen • Implikasjonene av de to perspektivene behøver ikke å være vesentlig forskjellige. • Jfr. Pogge og Beitz

3. Hvem har bedriftene ansvar overfor? • Tradisjonelle tilnærminger til bedrifters samfunnsansvar har basert seg på (mer eller mindre eksplisitte) versjoner av partikularismen. • Shareholderperspektivet kan betraktes som en variant av voluntarismen • Stakeholderperspektivet er mer uklart, men kan betraktes som en variant av mutual benefit tradisjonen eller kommunitarismen. • Men det er vanskelig å argumentere for at shareholder- eller stakeholderperspektivene – slik de tradisjonelt fremstilles – er fullt ut konsistente med noen av de velkjente partikularistiske teoriene.

4. Moralsk arbeidsdeling • Hvordan kan en universalistisk etikk forenes med ideen om spesielle forpliktelser? • Assigned responsibility model • Robert Goodin • Grunnleggende ideen er at spesielle forpliktelser bør betraktes som et resultat av en moralsk arbeidsdeling.

5. Den moralske arbeidsdelingen mellom marked og myndighet • Tanken om en moralsk arbeidsdeling ligger implisitt i velferdsøkonomi fra Adam Smith og fram til i dag. • Velferdsteoriens to hovedteoremer: • Forteller oss at under visse betingelser kan vi oppnå det beste resultatet for samfunnet dersom myndighetene tar ansvar for å regulere markedet og å omfordele ressursene. Markedets eneste oppgave er da å sikre effektivitet. • Effektivitet sikres best ved at aktørene maksimerer sin profitt/nyte.

6. Fordeling av moralsk arbeid • Som ved enhver annen arbeidsdeling bør en oppgave fordeles til de aktører som har best forutsetninger for å løse dem. • Idealet beskrevet av velferdsteoriens to hovedteoremer fungerer åpenbart ikke alltid. • Myndighetene har begrenset evne til å regulere og til å omfordele ressurser. • Derfor må bedriftene ta et selvstendig moralsk ansvar utover det å sikre effektiv ressursutnyttelse. • Men overfor hvem og i hvilke situasjoner?

7. Identifikasjon av interessenter • The assigned responsibility model vil benytte følgende prinsipp for identifikasjon av interessenter: • En bedrifts interessenter er de aktører som er sårbare overfor bedriftens beslutninger, dvs., de individer eller grupper av individer som bedriften er i posisjon til hjelpe eller skade. • Hvem bedriften skal ta særskilte hensyn til avhenger dermed av hvor sårbar de ulike gruppene er. • Ansvaret vil for eksempel avhenge av hvilke alternativer du ulike gruppene har.

8. Identifikasjon av situasjoner • Vel så viktig som å identifisere interessenter – er det å identifisere situasjoner hvor bedriften må ta et selvstendig ansvar. • Tre spørsmål: • Er noen aktører sårbare overfor mine beslutninger? • Er det mulig for bedriften å ivareta hensynene til disse aktørene? • Er andre aktører (myndigheter, NGOs) bedre egnet til å ivareta disse hensynene?

9. Økt behov for CSR? • To tilsynelatende motstridende utviklingstrekk • Nasjonalt har utviklingen gått i retning av økt arbeidsdeling mellom marked og myndighet. • Sosiale oppgaver har blitt overført fra bedriften til velferdsstaten • Samtidig har internasjonaliseringen av næringslivet gjort at en økende andel av bedriftene er engasjert i land med svake og udemokratiske regimer. • I disse landene fungere ikke den moralske arbeidsdelingen. • Nødvendig at bedriftene nærmer seg spørsmål om sitt samfunnsansvar på en annen måte.

10. Oppsummering • En partikularistisk tilnærming til bedrifters samfunnsansvar er utilfredsstillende på en rekke områder • Uklar identifikasjon av interessenter • Tar ikke hensyn til forskjeller i situasjon • En universalistisk tilnærming – kombinert med tanken om moralsk arbeidsdeling kan håndtere disse spørsmålene på en å bedre måte.