N r demensdiagnosen er et faktum tiltak for stimulere hukommelsen

1. N�r demensdiagnosen er et faktum � tiltak for � stimulere hukommelsen Peter Wetterberg, overlege Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus, Ullev�l

2. Demenslegemidler Kolinesterasehemmere Aricept, Exelon og Reminyl NMDA-reseptorblokkere Ebixa

3. Demenslegemidler Har effekt p� Mental funksjon Funksjon i hverdagslivet Atferdsproblemer

4. Antipsykotika til personer med demens Hos personer med demens Gir antipsykotika �kt risiko for hjerneslag og d�d (vist ogs� i seponeringsstudie) Har antipsykotika sv�rt liten positiv effekt Blir antipsykotika frar�det av Legemiddelverket og av internasjonale eksperter

5. Antipsykotika til personer med demens En norsk unders�kelse av 1.163 pasienter p� sykehjem (Geir Selb�k) 25,8% av dem med demens fikk antipsykotika 13,5% av dem med demens fikk demensmedisin

6. Demenslegemidler i Norge I Norge g�r bruken av demenslegemidler stadig nedover siden 2004 I alle andre land �ker bruken

7. Positive tiltak for hukommelsen

8. Hvilken hukommelse? Hukommelse i betydningen �innl�ringsevne� Faktahukommelse Selvbiografisk (episodisk) hukommelse Prosedyrehukommelse (implisitt)

9. Ved tidlig (lett) demens Systematisk hukommelsesst�tte Forglemmegei-kalender Talende klokke Enkel telefon / mobiltelefon Skrivetavle for notater Notatblokk / huskelapper p� d�ren Tavle med bilder, navn og slektskap p� alle i familien, og n�re venner

10. Hva husker man best? Hendelser med sterkt emosjonelt innhold Ellers som regel flest minner av det man opplevde ved 15-25 �rs alder F�dt 1915: 1930 � 1940 F�dt 1925: 1940 � 1950 F�dt 1930: 1945 � 1955

11. Hva husker man best? forts� Implisitt eller prosedyrehukommelse Praktiske ferdigheter Salmevers, andre vers, rim og regler Sanger og melodier

12. Hva husker man best? forts� Implisitt eller prosedyrehukommelse Praktiske ferdigheter Salmevers, andre vers, rim og regler Sanger og melodier

13. Hva husker man best? forts� Praktiske ferdigheter Kj�kkenarbeid: Skrelle, skive, hakke, vispe, r�re, kna, kjevle Annet husarbeid: T�rke, vaske, brette, stryke H�ndarbeid: Strikke, hekle, spikre, h�vle, spikke

14. Hva husker man best? forts� Implisitt eller prosedyrehukommelse Praktiske ferdigheter Salmevers, andre vers, rim og regler Sanger og melodier

15. Hva husker man best? forts� Sanger og melodier Finn ut av hva slags musikk vedkommende har likt For dem som er mer alvorlige syke kan smaken ha forandret seg CD med pr�vebiter av ulike typer musikk finnes � f� kj�pt fra GERIA, Oslo kommune

16. Hva husker man best? Hendelser med sterkt emosjonelt innhold Ellers som regel flest minner av det man opplevde ved 15-25 �rs alder F�dt 1915: 1930 � 1940 F�dt 1925: 1940 � 1950 F�dt 1930: 1945 � 1955

17. Reminisens � gjenkalle minner fra fortiden Reminisens brukes av oss alle For � h�ndtere vanskelige ting, for eksempel sorg. For � redusere skader p� v�rt selvbilde For � styrke kontakten med familie, kj�reste etc.

18. Reminisens for personer med demens Reminisens styrker ens �indre selv� Forbedrer evnen til � kommunisere med andre Bedrer f�lelse av verdi, viktighet og tilh�righet.

19. Ulike muligheter for reminisens Ulike materialer som stimulerer ulike sanser kan brukes for � st�tte hukommelsen Den som har vansker med spr�ket kan da kommunisere p� andre m�ter Det handler om � etablere og styrke sin identitet

20. Reminisens Men om man har demens, glemmer man da ikke straks etterp� hva man har gjort?

21. Visuelt materiale Fotografier Male bilder Se p� gjenstander som har en selvbiografisk betydning Tilknytning til tidligere yrke Allmenne ting: Gamle sedler og mynter f eks.

22. Visuelt materiale TV-program eller DVD-er Langsomme naturprogram Gamle spillefilmer (husk fra 15-25 �r!) Stumfilmer (Lokal-)historiske filmer Akvarium

23. Lukt eller smak Esker med ulike ting som lukter Kaffe, roser, 4711, tobakk, salmiakk, m�llkuler� Matretter Kaker Snop

24. Ber�ring Samlinger med ulike ting til � ta og kjenne p� Pels, strikket�y, grovt stoff, silke, glasskuler�

25. Aktiviteter Kj�kkenaktiviteter Husarbeidsaktiviteter Sorteringsarbeid Praktiske aktiviteter for menn Flytte ting �Reparere� ting

26. Fysisk aktivitet Enkle bevegelser i gruppe Kaste ballong eller en myk gjenstand i ring Bordhockey G�turer Trimsykkel

27. Simulert n�rv�r For moderat � sv�rt demente personer Video- eller lydb�ndopptak av samtale om hendelser fra fortiden med pauser for respons fra pasienten. Pasientene lytter gjerne til opptakene mange ganger uten � miste interessen. Simulert n�rv�r gir en kilde til tr�st og fellesskap til moderat til sv�rt reduserte pasienter n�r ingen p�r�rende kan v�re til stede. En familiemedlem lager et video- eller lydb�ndsopptak av samtale om tidligere hendelser med pauser for respons fra pasienten. Studier viser at pasientene lytter gjentatte ganger til b�ndene uten � miste interessen. Videoavlastning er en masseprodusert versjon av simulert n�rv�r. En profesjonell skuespiller simulerer der en interaksjon med pasienten. B�ndene inneholder budskap som er positive, �ker selvf�lelsen. De relaterer til opplevelser, mennesker og ting som pasienten trolig har lagret i langtidsminnet. Familier bruker disse b�ndene for � f� en avlastning fra de stadige kraven til oppmerksomhet pasientene ofte har. De rapporteres at pasientene ikke blir lei av innholdet. Simulert n�rv�r gir en kilde til tr�st og fellesskap til moderat til sv�rt reduserte pasienter n�r ingen p�r�rende kan v�re til stede. En familiemedlem lager et video- eller lydb�ndsopptak av samtale om tidligere hendelser med pauser for respons fra pasienten. Studier viser at pasientene lytter gjentatte ganger til b�ndene uten � miste interessen. Videoavlastning er en masseprodusert versjon av simulert n�rv�r. En profesjonell skuespiller simulerer der en interaksjon med pasienten. B�ndene inneholder budskap som er positive, �ker selvf�lelsen. De relaterer til opplevelser, mennesker og ting som pasienten trolig har lagret i langtidsminnet. Familier bruker disse b�ndene for � f� en avlastning fra de stadige kraven til oppmerksomhet pasientene ofte har. De rapporteres at pasientene ikke blir lei av innholdet.

28. Milj�tiltak Beroligende lyd: Rennende bekk, b�lger, fuglesang Det finnes CD-er med bakgrunnslyder Kj�ledyr, kosedyr Akvarier Det finnes mye diskusjon i litteraturen om milj�rettede tiltak. En del av disse har bevist klinisk effekt for symptomlindring. For eksempel har �white noise� gitt moderat redusert verbal uro hos en del pasienter. �White noise� er en kontinuerlig, monoton, svak bakgrunnslyd. Eksempel kan v�re lyden av en rennende bekk, havb�lger eller en h�rt�rker. Burgin og medarbeidere har rapportert en signifikant reduksjon av lydniv� n�r sykehjemspasienter fikk lytte til lydopptak fra naturen i b�rbare b�ndspillere med h�retelefoner. Lysintensitet p�virker �penbart demenspasienter p� flere m�ter. Det er interessant at Ford og medarbeidere har vist redusert uro ved m�ltider og �kt matinntak n�r lyset i spiserommet ble dempet ved m�ltiden. Pasienter med demens mister ofte evnen til � skille mellom lignende farger og kan ha problem � se m�rkfarget mat servert p� en m�rk tallerken eller en svart str�mpe som ligger p� et m�rkebl�tt sengetrekk. Farger blir derfor brukbare visuelle signaler kun n�r objektet og bakgrunnen er i skarp kontrast. Skilt for � finne veien som er vanlig i institusjoner kan ogs� trenges i pasientens hjem. Minneproblemer kan gi problem med � kjenne igjen pasientens n�v�rende hjem n�r pasienten leter etter et hjem som er kjent fra barndommen eller tidlige voksen�r. Bilder kan v�re mer effektive p� skilt enn ord. Demenspasienter har nedsatt stresstoleranse, og milj� som over- eller understimulerer dem kan bidra til vanskelige symptom. Tiltak rettede mot dette problem fokuserer p� � finne utl�sende faktorer for symptom og s� suksessivt eliminere disse faktorene. Differensiert forsterkning inng�r ofte i stressreduserende strategier. Det inneb�r at pleiere l�r seg � oppmuntre positiv atferd og ignorere u�nsket atferd.Det finnes mye diskusjon i litteraturen om milj�rettede tiltak. En del av disse har bevist klinisk effekt for symptomlindring. For eksempel har �white noise� gitt moderat redusert verbal uro hos en del pasienter. �White noise� er en kontinuerlig, monoton, svak bakgrunnslyd. Eksempel kan v�re lyden av en rennende bekk, havb�lger eller en h�rt�rker. Burgin og medarbeidere har rapportert en signifikant reduksjon av lydniv� n�r sykehjemspasienter fikk lytte til lydopptak fra naturen i b�rbare b�ndspillere med h�retelefoner. Lysintensitet p�virker �penbart demenspasienter p� flere m�ter. Det er interessant at Ford og medarbeidere har vist redusert uro ved m�ltider og �kt matinntak n�r lyset i spiserommet ble dempet ved m�ltiden. Pasienter med demens mister ofte evnen til � skille mellom lignende farger og kan ha problem � se m�rkfarget mat servert p� en m�rk tallerken eller en svart str�mpe som ligger p� et m�rkebl�tt sengetrekk. Farger blir derfor brukbare visuelle signaler kun n�r objektet og bakgrunnen er i skarp kontrast. Skilt for � finne veien som er vanlig i institusjoner kan ogs� trenges i pasientens hjem. Minneproblemer kan gi problem med � kjenne igjen pasientens n�v�rende hjem n�r pasienten leter etter et hjem som er kjent fra barndommen eller tidlige voksen�r. Bilder kan v�re mer effektive p� skilt enn ord. Demenspasienter har nedsatt stresstoleranse, og milj� som over- eller understimulerer dem kan bidra til vanskelige symptom. Tiltak rettede mot dette problem fokuserer p� � finne utl�sende faktorer for symptom og s� suksessivt eliminere disse faktorene. Differensiert forsterkning inng�r ofte i stressreduserende strategier. Det inneb�r at pleiere l�r seg � oppmuntre positiv atferd og ignorere u�nsket atferd.

29. Generelle retningslinjer

30. Kontakt Ta tydelig, men forsiktig kontakt Presenter deg � ikke sp�r Optimal kommunikasjon Rene briller H�reapparat med batteri, uten voks

31. H�flig samtale Ikke korrigere � �pne for samtale Ikke argumentere om fakta Ved konflikt � skift tema eller g� ut

32. Demente er ikke barn De kan ikke l�re De kan ikke oppdras De blir ikke flinkere med tiden

33. Legg til rette for atferd Minimere risiko Kamuflere d�rer Aktivitetsforkle eller duk