Prosjektets erfaringer - s ett fra forskernes side

1. Prosjektets erfaringer - sett fra forskernes side Presentasjon under avslutningsseminar for pilotprosjekt om bruk av forsikringsnæringens skadestatistikk i kommunenes arbeid med å forebygge klimarelatert naturskade Gardermoen, 03.06.2014

2. Blant anbefalingane (side 22-23): • For å styrkje arbeidet med tilpassinga til klima-endringane i forsikringsnæringa og forsikrings-ordningane si rolle i klimatilpassingsarbeidet tilrår utvalet: • Etablere ein database til offentleg bruk og forsking med eit samla, anonymisert datagrunnlag over klimarelaterte skadar frå forsikringsselskapa og Naturskadepoolen.

3. Hvorfor? • Styrke kommunenes kunnskapsgrunnlag for forebygging av vannskader • Ny kunnskap om hvor (vann-)skader faktisk oppstår, som kan styrke kunnskapsgrunnlaget for arealplanlegging og drift/investering/planlegging innen kommunalt avløp • Evt også av verdi opp mot klimaendringer (tilpassing til dagens klima = «halve jobben» gjort også opp mot morgendagens klima., og gir mulighet til «tidlig varsling» om at endringen kommer) • Sikre dagens natur- og vannskadeforsikring • Hvis skadeomfanget fortsetter å øke kan dette føre til økt premie generelt, differensiering av premie, og økt krav om regress • Styrke tillitten mellom forsikringsnæringen og kommunesektoren

4. Pilotprosjektet 2013-2014 • Teste muligheten for og nytten av at kommunene får tilgang til skadedata fra forsikringsbransjen • Finansiertav FNO ogKlima- ogmiljødepartementet (vedFremtidens Byer) • Ti pilotkommuner • OBS: Underveis i prosjektet kom det fram begrensninger fra oppdragsgiver på offentlig presentasjon av skadedata på kart • Dataene er derfor ikke prøvd i faktiske planprosesser – bare internt og administrativt

5. Nøkkeldata for pilotene

6. Erfaringer VURDERING AV NYTTEVERDI Viktig bekrefting og utdyping av eksisterende lokal kunnskap – særlig i områder som er eller i ferd med å bli fortettet nær vannveier Inspirerer kommunen til mer systematikk på området – særlig digitalisering av skadedata Bidrag til å styrke tillitten mellom kommune og forsikringsnæring KRITISKE FORHOLD 1) Datakvalitet fra næringen? 2) Mulighet for geokoding? 3) Offentlighet? 4) Kommunal kompetanse og kapasitet? Lagre data Formidle data Import av data Analyse Skade Kommunen Forsikringsnæringen PROSJEKTDESIGN – SOM MAN ROPER FÅR MAN SVAR? Testet i «interesserte» kommuner - med muligens mindre grensenytte enn andre? Ikke testet i offentlige planprosesser - gått glipp av mulig publikumsinteresse Ikke testet opp mot forventninger om klimaendringer

7. Hva er geokoding - og hvorfor avgjørende? • Geokoding er å koordinatfeste hendelser (rader i en tabell) basert på stedfestet informasjon (gnr/bnr, gateadresse, postnummer) som brukes som kobling til matrikkel, stedsnavnregister m.m. der koordinater finnes. • Etter geokoding har tabellen to nye kolonner for henholdsvis øst-vest (x) og nord-sør (y) koordinat Etter geokoding Stedfesting

8. Geokoding – erfaringer og anbefalinger • Geokoding ikke mulig for alle historiske hendelsene (og krever en kombinasjon av automatisert og manuell re-koding) • (dekningsgrad fra 37 – 70 %) • Likevel: dette gir et stort utvalg av hendelser • (i alle fall for de store kommunene) • For at dette skal bli en fast ordning: • Kommunene vil behøve hjelp til geokoding av de historiske hendelsene (spesielle hendelser/dato, typer skader) • For fremtidige hendelser: takstmenn bør bli mer grundig når de stedfester skadedata og/eller bli utrustet med GPS • Fordel om tilgjengelig programvare (esk Gemini) for en funksjonalitet for geokoding

9. Bedre kodeverk • Dagens kodeverk • Brukes ikke nok konsistent • Ikke tilpasset kommunenes behov godt nok • Eksempler på forhold det kan være nyttig å kunne skille på: • Oversvømmelse som følge av tilbakeslag fra avløpsnettet • Oversvømmelse som følge av overflateavrenning fra offentlig areal • Oversvømmelse som følge av overflateavrenning fra privat areal • Oversvømmelse som følge av lekkasje fra vannledning inne i huset • Oversvømmelse som følge av brudd på vannledning

10. Personvern og offentlighet • Skadedata på adressenivå et krav fra kommunene • Men - kart som vist til høyre kan ikke offentliggjøres i dag av to grunner • Sporing av enkeltindivider • Frykt fra forsikringsnæringen at dette kan påvirker konkurranse-forhold dem imellom • Det fins tekniske tiltak for å løse problem (1) – se til høyre - mens problem (2) må løses på andre måter

11. Fra forsøk til ordning? Hvordan sikre prioritering av tema? Flere kokker – mer søl; eller styrking av en framtidig ordning? Andre (Jernbaneverket, Skrednettosv) Lagre data Årsak Lagre data Formidle data Import av data Analyse Tiltak Skade Kommunen Forsikringsnæringen Hvem? Lagre data Kompetanse og kapasitet – også i små kommuner? Endre rutiner for registrering av data (og dermed øke kvaliteten) Godta offentliggjøring av data Ansvar – kostnad? Integrering av hver enkelt kommune

12. Og neste skritt etter det igjen: tilpassing også til morgendagens klima? Ett «rimelig» scenario for forventede endringer i global middeltemperatur sett i forhold til normalen 1961-1990 Her er vi i dag 0 C Norge 2014

13. Viktige spørsmål til diskusjonen • Hvordan sikre god nok datakvalitet fra forsikringsnæringen? • Hvordan møte utfordringene med personvern og offentliggjøring av kartfesta data? • Hvordan organisere eierskap og drift av en eventuell ordning? • Skal andre dataleverandører enn forsikringsnæringen inviteres inn i en fast ordning? • Hvordan sikre god nok kapasitet og kompetanse i alle kommuner til å gjøre seg nytte av en eventuell ordning? • Hvordan sikre at berørte kommuner prioriterer skadeforebygging i tilstrekkelig grad? • Hvilke muligheter gir tilgang til denne type data det å styrke arbeidet med tilpasning til klimaendringer?