Særavtalar undervisningspersonale Utdanningsforbundet Hordaland september 2011

1. Særavtalar undervisningspersonale Utdanningsforbundet Hordaland september 2011

3. SFS 2213 Særavtale for undervisningspersonalet (Arbeidstidsavtalen)

4. Gjeldande: 2006 – 2012 Inngått for 2006-2010, prolongert med 2 år til 31.12.2011 Ny avtale skal framforhandlast i haust. Utdanningsforbundet Hordaland har kome med innspel til ny avtale.

5. 38 veker samanfallande med elevane sitt skoleår. + 39. veke 1150 t arbeidsplanfesta tid Pausetid innanfor arbeidsplanfesta tid Maks. 37,5 t/u og 9 t/dag Seniortiltak Byrdefull arbeidssituasjon Kontaktlærartimen Rådgjevar Kontaktlærar elevråd skal ha tid Lesepliktreglane Harde fakta i ”Sentral avtale”

6. Årsverk: 1687,5 timer. 38 veker samanfallende med elevene sitt skuleår. 1 veke sett av til kompetanseheving og planlegging Sentral avtale/HFK

7. Årsverket er todelt: Lærarane får sett av tid til undervisning, anna arbeid med elevar, kollegialt samarbeid, for- og etterarbeid, samarbeid med føresette og instansar utanfor skulen, faglig-administrative oppgåver og andre planlagde aktivitetar med: 1300 timer på barnetrinnet 1225 timer på ungdomstrinnet 1150 timer i vidaregåande opplæring Resten av årsverket disponerer læraren til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Læraren sitt årsverk

8. Arbeidsgjevar utarbeider arbeidsplan for kvar einskild. Det skal minimum være to planperiodar i året. Kvar einskild sin arbeidsplan skal som eit minimum gje start og slutt på arbeidsplanfesta tid, inkludert undervisningstid kvar dag. Pålagt arbeid ut over oppsett arbeidsplan, eller arbeidsplanar som overstig grensa for maksimal arbeidsplanfesta tid, utløyser overtidsgodtgjering. Arbeidsplanar

9. Arbeidsplaner • Den enkelte lærers arbeidsbelastning søkes fordelt mest mulig jevnt over planperiodene • Arbeidsplanens ytre rammer kan endres med minst to ukers varsel med mindre kortere frist er avtalt • All undervisning skal leggast inn i arbeidsplanane • Vikarpott pr. lærar krev avtale med lærar • .Må forvente periodisering, ulik arbeidsbelastning og lignende

10. http://www.youtube.com/watch?v=sFmJ_PsRV7A

11. Timar som fell vekk eller kjem på • Timar som fell vekk på kort varsel – fleire alternativ er lov: • Du kan verte nytta som vikar samme dag innan ramma for arbeidsplasfesta tid • Du kan disponera tida til anna arbeid • praksis vgo (er og lov i GRS) timen skal samstundes leggast ut som time til same elevar/fag • Vikartime på kort varsel – fleire alternativ er lov • - du får samstundes vite når og kva du ikkje skal undervise • Det vert overtid

12. http://www.youtube.com/watch?v=XY6EmpuHWZc&feature=related

13. Antall undervisningstimer a 45 minutter en lærer skal avholde er avhengig av skoleslag og fag. Ulike årsrammer : Barnetrinnet 988 Norsk ungdomstrinnet 808 Engelsk med mer 847 Øvrige fag 885 Kunst og håndverk 948 Undervisningstid

14. 55 år: 5,8 % av undervisningen omfordeles til annet pedagogisk arbeid 60 år: 12,5 % av undervisningen omfordeles til annet pedagogisk arbeid Dersom dette ikkje skal nyttast, føreset det skriftleg avtale med den det gjeld. Legg ressursen i botn, slik at ein slepp overtidsproblematikk på dette. NB!! Pedagogisk arbeid. Det forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon. Seniortiltak

15. Byrdefull arbeidssituasjon: Hver skole får 2 undervisningstimer pr.elev. Fordeling drøftes på den enkelte skole. Tidsressursen skal brukes til å lette lærernes og/eller skoleleders arbeidssituasjon. Hovedregel: reduksjon av antall undervisningstimer. Tolærer ved enighet. Kontaktlærer: Lærere som utfører kontaktlærertjeneste får redusert undervisningen med en time/uke. Tidsressurser

16. Bruken av ressursene skal drøftes

17. Kva står fast? • Opplæringslova med elevane sin rett til minste årsrammetimetal i fag • Det må vera lærar til stades for at det skal vera undervisning (tilsynet 2008) vgo • Alle årsrammetimar skal planleggast i alle fag • Eksamen der lærar ikkje er sensor, kan telja som elev-, men ikkje lærartime. • Dvs: Alle årsrammetimar må planleggast med lærar for at det skal reknast som undervisning

18. ”Alternativ opplæringsdagar” • ”Alternative opplæringsdagar” må anten definerast som fag eller definerast ut • Anten: • OD: elevane gjev vekk ein skuledags arbeid: dei som ikkje er med på OD, skal ha undervisning etter timeplanen den dagen • Utstilling, teater, yrkesmesse, foredrag m.m.: Definerast til fag, og faglærar har undervisning (forarbeid, timane, etterarbeid) • Eller: • Trafikkopplæring, aksjonar som ikkje kan kallast fag: Anten ut, eller leggjast til midttime/etter skuletid

19. Timeplan og årsplan – vgo særlig • Årsplanen må legge grunnlag for timeplanen. • Ny timeplanlegging • Å legge ut timane flatt gjennom året som før, vil gje for få årsrammetimar til elevane • Turnustenking • Blokkdagar • Bolklegge undervisning • Skiftande timeplanar (A- og B-timeplan) • Alle timar må leggjast ut reelt! • All undervisning skal inn i arbeidsplanane som vert skiftande gjennom året.

20. Spesielle fag- problemstillingar Utdanningsval Arbeidslivsfag Kva viss assistent har tilsyn og lærar underviser fleire grupper? Er bedriftsbesøk hjå utplasserte elevar ein del av vurderingsgrunnlaget i læreplanmål? • Kva krev bedriftene av læraren?

22. Diverse bestemmelser SFS 2213 • Godtgjøring for funksjoner • Stillingsvern • Utbetaling av lønn • Lønnstrekk • Skoleledelse

23. Overtid…

24. § 4-3 Overtid Overtid etter pkt. 4.2 kjem fram ved at det i den utrekna arbeidstida vert gjort frådrag for arbeidstid i samsvar med arbeidsplan.3) Overtida vert godtgjord med timelønn pluss 50 % tillegg. Eigne reglar om at overtid vert kompensert med eit tillegg på 50%, jf pkt. 3.4 og 4.3, uavhengig av når arbeidet vert utført. 3) For undervisningspersonalet vert det vist til reglane om arbeidsplanar i avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet.

25. Fellesbestemmelsane §§ 5 og 6 • § 6 Overtid – forskyving av arbeidstid • Undervisningspersonalet har eigen arbeidstidsavtale. Den er ein del av SFS 2213. • Dersom anna ikkje er avtalt lokalt gjeld reglane i denne: • ”Arbeidsplanfesta tid vert fordelt med maksimalt 37,5 timar pr. veke og maksimalt 9 timar pr. dag innafor dei 39 vekene” • ”Pålagt arbeid ut over oppsett arbeidsplan, eller arbeidsplanar som overstig grensene for maksimaltframmøte, utløyser overtidsgodtgjering.”

26. Overtid for undervisning – ”eigen” formel • Overtidstillegg for undervisning vert rekna ut frå timelønn for undervisning (Årslønn x 1400) x 100 = Timelønn (Årsramme x 1687,5) x 112

27. Døme på overtidsutrekning • Ein adjunkt tek ein vikartime i norsk i 9.klasse. Adjunkten er tilsett i 100% stilling, så denne timen utløyser overtidstillegg. Adjunkten har 10 års ansiennitet og minstelønn. Den er på 332.500 kroner. Årsramma for norsk på ung.trinnet er 808. • Reknestykket blir då: (332.500 x 1400) x 100 = 304,82 kr (808 x 1687,5) x 112 • Kollegaen hans er også adjunkt med 10 års ansiennitet, men har 344.500 kr. i lønn. Likevel får dei same timelønn for vikartimar fordi 12.000 kr. av kollegaen si lønn er funksjonsgodtgjering og den vert ikkje rekna inn i årslønna. + 50% overtidstillegg = 152,41 kr Dette gir ei timebetaling inkl. overtidstillegget på 457,23 kr

28. Fleire avtalar • SGS 1001 reiseregulativet • SGS 1010 reise med klient/elev • SGS 1002 om arbeidstøy • Lokale særavtalar

29. Inn på nettet! • Utdanningsforbundetwww.utdanningsforbundet.nolønns- og arbeidsvilkår • Utdanningsforbundet Bergenhttp://www.utdanningsforbundet.no/DefaultSubsajt____11785.aspx • Gunnars regneark!