230 likes | 349 Views
Hvordan lager man gode surveyspørsmål?. Bernt Aardal. Definisjon. ’Survey’: et forskningsdesign der et utvalg enheter trekkes fra en populasjon og undersøkes med henblikk på å trekke slutninger til populasjonen Mange ulike innsamlingsmetoder
E N D
Hvordan lager man gode surveyspørsmål? Bernt Aardal
Definisjon • ’Survey’: et forskningsdesign der et utvalg enheter trekkes fra en populasjon og undersøkes med henblikk på å trekke slutninger til populasjonen • Mange ulike innsamlingsmetoder • Besøksintervju, telefonintervju, automatisert telefonintervju (lydbånd), post-enquete, e-post, internett (QuestBack), ”mentometer” (fokusgrupper, kontinuerlige reaksjoner)
Hva måles? • Atferd • Fact-finding • Kunnskap • Holdninger • Motiver • Kan misbrukes både bevisst og ubevisst • Krever kunnskap og erfaring
Hvor galt kan det gå? • ”Synes De at livsforsikring er billig og vel anvendte penger, eller har De ingen omtanke for Deres familie?” • ”Støtter De tanken om et motorsykkel-senter i Fredensroveien med utendørs racerbane, eller ser De heller at ungdommen dør på gata som sprøytenarkomane?”
Hvem, hva og hvorfor spør du? • Hvem: har svarpersonene forutsetninger for å svare på spørsmålene? • Hva: er formålet med spørsmålet og undersøkelsen helt klart? • Hvorfor: bare ”kjekt å vite”?
Måling av atferd • Mange svaralternativer: hvilken av følgende ti aktiviteter er viktigst for deg? • Biter seg merke i enkelte alternativer (poleffekt) • Hvor mange ganger i løpet av de siste fire årene har du..? • Tidsrom forkortes eller forlenges (teleskopeffekt) • Vil du begrense din egen bilkjøring hvis kollektivtrafikken blir bedre utbygd? • Hypotetiske spørsmål gir hypotetiske svar
Hva er problemet? • Hvor ofte slår De Deres kone? • 1. Svært ofte • 2. Ofte • 3. Nokså ofte • 4. Nokså sjelden • 5. Sjelden • 6. Aldri
Hva er problemet? • Hvor ofte slår De Deres kone? • 1. Ofte • 2. Av og til • 3. Nokså sjelden • 4. Sjelden, aldri
Måling av kunnskap • Kan ikke brukes i postskjema eller Questback • Er vanskelighetsgraden tilpasset formålet og svarpersonene? • Utdanningsnivå (forsker vs. svarperson) • Yrkes- og erfaringsbakgrunn (ikke nødv. høy vs. lav) • Spørsmål med ulik vanskelighetsgrad • Kunnskapsspørsmål kan nesten aldri bli for lette • Gjør kunnskapsspørsmål ”ufarlige” • Vet du tilfeldigvis? • Eller er du ikke så opptatt av dette spørsmålet?
Måling av motiver • Hvorfor ikke spørre direkte? • Ubevisste og komplekse motiver • Ønske om å dekke til (pynte på) motivene • Jeg stemmer på parti X fordi det tar vare på de svake i samfunnet • Jeg stemmer på parti X fordi det forsvarer mine økonomiske interesser
Måling av holdninger • Påstander man sier seg enig eller uenig i (Likert-skalaer) • A sier og B sier: hvem er du mest enig med? • Holdningsskalaer (f.eks. 0-10) • Måler vi holdninger eller luft? • Hvor sentrale er holdningene for svarpersonen? • Hvor stabile er de over tid?
Påstander • Ja-effekt: tendens til å si seg enig • Ikke egnet til å si noe om nivå • Motvirkes ved å slå sammen påstander med ulik retning til indekser
A sier og B sier... • Mer realistisk valgsituasjon (A eller B) • Men er alternativene gjensidig utelukkende? • A: å øke velstanden i landet • B: å fordele velstanden mer jevnt • Spørres det om mer enn ett holdningsobjekt? • A sier: God utdanning og en høy stilling er belønning god nok, og forskjellene i lønn mellom ulike yrker kan godt reduseres betraktelig
Holdningsskalaer • Må tydeliggjøre referanserammen • ”I politikken snakkes det i blant om venstresiden og høyresiden. Hvor vil du plassere deg... • Må forankre ytterpunktene på skalaen (er de dekkende?) • Tidkrevende å gjennomføre • Fordel med visuell støtte (kort)
Strengt forbudt! • Flertydige spørsmål • ”sørger vi etter din mening godt nok for kvinner og barn i dagens samfunn?” • ikke mer enn ett holdningsobjekt pr. spørsmål • Dobbelte nektelser • ”er du enig eller uenig i at vi ikke bør tillate forurensende biltrafikk i boligområder?”
”Vet ikke” & ”på midten” svar • Skal de utelates, tillates eller tilbys? • Avhengig av innsamlingsform • Postskjema/Questback: tillate = tilby • Varierer med utdanningsnivå, usikkerhet og overbevisning • Balansen mellom ”for” og ”mot” påvirkes lite
Hvordan tolkes spørsmålene? • Et vanskelig spørsmål tolkes slik at det er lettere å svare på • Vidt meningsinnhold snevres inn • Deler av spørsmål med flere beskrivende ledd blir oversett
Rekkefølgeffekter • Plassering i spørreskjemaet kan påvirke svarene • Mener du er viktig å kreve høy moralsk vandel av våre ledere? • Har du noen gang arbeidet svart, dvs. uten å betale skatt for inntekten?
Supplerende litteratur • Arlene Fink: How to Ask Survey Questions, London: Sage, 2008 • Tove Mordal: Som man spør får man svar, Oslo: Tano, 1989 • Jean M. Converse & Stanley Presser: Survey Questions. Handcrafting the Standardized Questionnaire, London: Sage, 1986