”Den gode dagen” Hvordan få til samhandlende pasientforløp?

1. ”Den gode dagen”Hvordan få til samhandlende pasientforløp? Samhandlingskonferanse 04.11.2010Rådgiver Pål Ove VadsetSeksjon for organisasjons- og lederutvikling

2. Dagens agenda: ”Den gode dagen” - Bakgrunn – dagens utfordringer og mulighetsrom - Pasientforløp - Hvordan få til samhandlende (standardiserte) pasientforløp? 1. Gjøre det sammen 2. Felles mål 3. Beste praksis - Konklusjon: Vi må samhandle om ”Den gode dagen”

3. Dagens (og framtidas) utfordringer • Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – fragmenterte tjenester • Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom • Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne BEKYMRINGSFULLT?

4. Hver mann sin høne… Mars 2004 ”Landets eggprodusenterklarer ikke å skaffe nok egg til påske, og nordmenn står overfor en gjentakelse av den krisen som truet julen: Omfattende eggtørke. Frps folkevalgte Øystein Hedstrøm er seg sitt ansvar bevisst og ville i den muntlige spørretimen onsdag vite hva landbruksminister Lars Sponheim (V) har tenkt å foreta seg i sakens anledning. – Vi mangler 3,3 millioner egg. Vil landbruksministeren senke tollvernet i den perioden norske produsenter ikke klarer å skaffe nok, spurte Hedstrøm. Visepresident Inge Lønning (H) været straks en anledning til å vri av seg en vittighet der han tronet over ordskiftet i salen. – Har landbruksministerenet gullegg som svar på dette, spurte han. Salen humret. – Ja, president, det kunne være fristende å si hver mann sin høne, repliserte Sponheim. Høylytt latter blant folkevalgte, pressefolk og betjenter...” Kilde: http://www.dagligvarehandelen.com

5. Ansvar og jobb overføres til kundene… Innen de fleste bransjer i dag står kundens behov i sentrum, og danner grunnlaget for de varer el. tjenester som tilbys. Det paradoksale er at man samtidig overfører ansvar og jobb til kundene: Eks: Bensinstasjoner, IKEA, dagligvarehandel, banktjenester, kjøp av aksjer, flyreiser med mer. Resultatet:Fornøyde kunder med bedre tilgang på varer/tjenester og opplevelse av et godt servicenivå, og med lavere kostnader for (både kunde) og tilbyder …

6. Er det grunn til bekymring for framtida? • Vi har mye ressurser til helsehjelp • Den teknologiske utviklingen er stor • Ansatte i helsesektoren er svært dedikerte • Pasientene kan, (ønsker) og bør bli mer selvbetjente Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Prosjektet: Min helse som Senior Hensikten med prosjektet er å tilby den eldre befolkningen i de nordlige regionene i Europa forbedret helse og trygghet samt gjøre det mulig for dem å leve et mer sunnere og aktivt liv. Produktene og tjenestene fokuserer på mobile trygghets- alarmer, behandling, selvmedisinering og sosial nettverksbygging. Utviklingen av produktene og tjenestene vil foregå i nært samarbeid med eldre, helse- og velferdspersonell, IKT bedrifter og helse- og velferdsforskere. Gjennom utprøvninger i Sverige, Norge og Nord Irland vil utviklingen av produktene og tjenestene bli evaluert og forbedret

7. Hva ville du verdsatt hvis du selv el. en av dine nærmeste ble alvorlig syk? • Rask tilgang til vurdering og hjelp. • Møtt av hyggelige, velmenende og kompetente mennesker som kan gi meg en behandling som virker. • Under hele forløpet et behov for å bli sett, lyttet til og tatt omsorgsfullt og trygt hånd om. • Raskest mulig kommer hjem igjen Målet med nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten er tjenester som: • er virkningsfulle • er trygge og sikre • involverer brukerne og gir dem innflytelse • er samordnet og preget av kontinuitet • utnytter ressursene på en god måte • er tilgjengelige og rettferdig fordelt

8. Standardiserte pasientforløp • Pasientforløp – det pasienten opplever på veien..”Forløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene. Gode forløp kjennetegnes ved at disse hendelsene er satt sammen på en rasjonell og koordinert måte for å møte pasientens ulike behov.” (St.meld. nr 47 Samhandlingsreformen) • Standardiserte pasientforløp (behandlingslinjer) – forventet norm..”… en dokumentert beskrivelse av et forventet pasientforløp for en definert pasientgruppe, forankret i faglig evidens, og koblet til effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater…”

9. Standardiserte pasientforløp • Standardiserte pasientforløp (behandlingslinjer) synes å ha positiv effekt på - Pasienttilfredshet- Kontinuitet i behandlingen - Kontinuitet i informasjon til behandlere og pasienter- Kvaliteten på behandling- Gjennomsnittlig liggetid innen visse diagnoserelaterte grupper og operasjoner - Kostnader (kortere liggetid og redusert bruk av laboratorieprøver og røntgenundersøkelser) • Innen psykiatri er funnene færre og mindre ensartet… Mange mener imidlertid at standardiserte pasientforløp også har noe for seg innenfor psykiatrien, men det er visse utfordringer… Artikler av interesse: ”Notat 07 Kunnskapsgrunnlaget for behandlingslinjer – en foreløpig oversikt utgitt av Kunnsskapssenteret” "Are the outcome of clinical pathways evidence-based? A critical appriasial of clinical pathway evaluation research" av El Baz m.fl. fra 2007. "Do clinical pathways really improve clinical performance in mental health settings?" av B Emmerson et al. Fra 2006.

10. Hvordan få til samhandlende pasientforløp? • Gjøre det sammen.. • Felles mål 3. Bestepraksis

11. Hvordan få til samhandlende pasientforløp? 3. Beste praksis 2. Felles mål 1.Gjøre det sammen.. • Vi må møtes • Ville hverandre vel • Etablere en god struktur

12. Vi må møtes… Pasientforløp

13. Ville hverandre vel.. Helse- og sosialdirektør Nils Martin Andersen i Drammen kommune mener at trylleformularen for å lykkes i jobben er å ville hverandre vel. ”– Jeg mener at kommune, sykehus og andre samarbeidspartnere som stat, politikere, pasienter, pårørende med flere skal gjøre hverandre gode. Å ville hverandre vel mener jeg er trylleformularen, sier Nils Martin Andersen, som har Nils Arne Eggen og hans fotballfilosofi i tankene. – Vi må få fram det beste i hver og én. Jobbe mot et felles mål som er å øke behandlingskapasiteten. Da må det være en god sirkulasjon: flere kommer hjem slik at flere får plass på sykehuset, sier Andersen. Kilde: http://www.drammen.kommune.no/no/Nyheter/2010/Helse--og-sosialdirektor-pa-plass/

14. Etablere en god struktur.. 1. Struktur er et virkemiddel for å nå et mål. • En god struktur gjør samhandling lettere ved at ansvar og myndighet fordeles, noe som gir orden og forutsigbarhet… • Nettverksorganisering kan være en god måte ”å gjøre det sammen” på:- Alle parter er likeverdige uavhengig av størrelse el. plassering i pasientforløpet (verdikjeden)- Utløser kunnskapsspredning og gir grunnlag for nye løsninger- Gir lavere kostnader og økt innovasjon

15. Hvordan få til samhandlende pasientforløp? 3. Beste praksis 2. Felles mål 1.Gjøre det sammen.. • Pasienten i sentrum • ”Den gode dagen” • Pasientgruppe(r)

16. SpesialisthelsetjenestenMedisinsk helbredelse Kommunehelsetjenesten Funksjonsnivå og mestringsevne Pasienten i sentrum? Pasienten

17. Den gode dagen (og evt. en strafferunde) ”Mitt liv er ingen linje… Bommer jeg på målet får jeg gjerne en strafferunde” Legevakten Akuttmottak ”Strafferunden” i spesialisthelsetjenesten Observasjon ”Den gode dagen” Behandling Rehabilitering Utkrivning

18. Hvilke(n) pasientgruppe(r)?

19. Hvordan få til samhandlende pasientforløp? 3. Beste praksis 2. Felles mål • Faglige rutiner • Effektive løsninger • Kompetanse 1.Gjøre det sammen..

20. Faglige rutiner - Effektive løsninger - Kompetanse • Beste praksis smelter sammen i gode standardiserte og samhandlende pasientforløp • Pasienten må stå i sentrum! • Det innebærer å sikre ”Den gode dagen” i størst mulig grad… • Utøve hjelp til selvhjelp ”Den gode dagen”

21. Studier har vist at hjemmebasert opplæring og oppfølging kan føre til: Stabilisering av den kroniske sykdommen Hindre senskader Færre sykehusinnleggelser Økt trygghet, livskvalitet Faglige rutiner - effektive løsninger - kompetanse Ca. 200 000 diabetikere i Norge. Årlig samfunnskostnad på 10 mrd. En stor andel av disse midlene går til behandling av senskader som følge av sykdommen: Hjerte- og karsykdommer, synsskader, amputasjoner, diabetessår el. nyreskader. For pasienter med diabetes kan tilstanden monitoreres vha. blodsukkernivåer, som kan overføres direkte til helsetjenesten. To gevinstpotensialer: Akuttberedskap ift personer som har spesielt vanskelig for å regulere blodsukkeret sitt, samt et langsiktig potensiale ift. å få et riktigere bilde av pasientens historiske blodsukkerdata

22. Konklusjon:Vi må samhandle om ”Den gode dagen” • Til det beste for pasienten • Faglig riktig, og beste praksis • Ressurseffektivt ”Den gode dagen”