Trygg tilknytning i turbulente tilstander

1. Trygg tilknytning i turbulente tilstander Oppvekstkonferansen 2013 Lars Smith UiO og RBUP ØS

2. Teoretisk skifte Tilknytningsteorien har hatt stor betydning for synspunkter på delt omsorg. Tidligere ble avgjørelser om samvær med og omsorg for barn under 3 år etter foreldres samlivsbrudd som regel tatt på grunnlag av psykoanalytiske synspunkter. I de senere år har tilknytningsteorien blitt tillagt større vekt.

3. Konsekvenser Et heldig resultat er at man er blitt mer oppmerksom på betydningen av de relasjoner barna allerede har etablert når foreldre går fra hverandre. Likevel har vektleggingen av tilknytning ofte medført en feilaktig forestilling om at relasjonen kan variere i styrke.

4. Tilknytning varierer i kvalitet, ikke i styrke Selv når det blir erkjent at tilknytning er et kvalitativt begrep, ser man ofte bort fra at et barn kan ha trygg eller utrygg tilknytning til begge foreldrene, eller at tilknytningen kan være trygg til den ene og samtidig utrygg til den andre.

5. Tidlig tilknytningskvalitet trenger ikke å være skjebne Tilknytningsteorien legger vekt på betydningen av trygge relasjoner i de første leveår for senere god psykisk helse, men understreker også at tidlig trygghet ikke er noen garanti for senere god sosial- emosjonell utvikling. Tilknytningstryggheten er delvis bestemt av tidlige erfaringer, som kan gjøre et barn mer eller mindre sårbart, men også av senere omsorgserfaringer og sannsynligvis også av barnets genetisk konstitusjon.

6. Barnets beste Det er godt dokumentert at en støttende relasjon mellom foreldrene i barns første leveår er assosiert med former for omsorgsutøvelse som fremmer trygg tilknytning, og således er til barnets beste. Forholdet mellom foreldrene kan påvirke et barns tilknytningskvalitet direkte, slik man vil forvente ut fra en hypotese om emosjonell trygghet.

7. Hva er emosjonell trygghet? • Emosjonell trygghet er noe man slutter seg til ut fra organiseringen og betydningen av barns emosjoner, handlinger, tanker og fysiologiske reaksjoner. • Den emosjonelle tryggheten tjener som et innstilt mål som barnet anvender for å regulere sine funksjoner og reaksjoner i sosiale sammenhenger.

8. Hypotesen om emosjonell trygghet • Barns opptatthet av emosjonell trygghet er viktig for deres emosjonsregulering og motivasjon for å reagere når de er stilt overfor familiekonflikt. • Disse responsprosessene har implikasjoner for tilpasningen på lengre sikt. • Emosjonell trygghet er basert på tidligere erfaringer og påvirker også barnets fremtidige reaksjonsmønstre.

9. Emosjonell trygghet og emosjonsregulering • Barn utvikler strategier for å regulere aktiveringsnivået; disse medierer forholdet mellom konflikteksponering og emosjonell reaktivitet. • Kognitive representasjoner av familierelasjonene medierer forholdet mellom konflikt og barns tilpasningsproblemer. • Barn prøver ofte aktivt å intervenere for å dempe familiekonflikt.

10. Implikasjoner • Et barn reagerer ikke bare på forekomsten av foreldrekonflikt, men på hvilke implikasjoner konflikten har for dets egen og familiens fungering – basert på barnets eget synspunkt.

11. Medierende funksjon Foreldre-barn relasjonen Barnets tilpasning Emosjonell trygghet Foreldre- relasjonen Fungerer både som et innstilt mål og som et reguleringssystem

12. Er det støtte for antakelsen om betydningen av emosjonell trygghet? • Den er i overensstemmelse med tilknytningsteori. • Den kan forklare raske, positive virkninger av konfliktløsning. • Den kan forklare fenomenet sensitiveringtil konflikt. • Den kan forklare individuelle forskjeller i barns reaksjon på familiekonflikt. • Longitudinelt vurdert emosjonell trygghet synes å mediere relasjonen mellom konflikt og kvalitative forskjeller i utfallet hos barn.

13. Hva hypotesen om emosjonell trygghet fremhever • At det er viktig å skille mellom psykologisk utfall og de prosesser som medierer relasjonen mellom familiekonflikt og utfall. • At barns forskjellige reaksjoner har funksjonell betydning i forhold til å oppnå emosjonell trygghet. • At barn utvikler handlingsstrategier for å takle familiekonflikter. Strategiene er basert på forventninger om hvordan omsorgspersonene vil reagere - dvs. på «indre arbeidsmodeller».

14. Eksempler på modererende faktorer: Foreldredepresjon, alkoholproblemer, familiens emosjonelle ekspressivitet, barnets individuelle egenskaper, barnets kjønn. Strategier Emosjonell trygghet /utrygghet Konflikt Utfall

15. Direkte effekt? • I tilfeller av åpen konflikt er det ikke vanskelig å tenke seg at et barns gjentatte observasjoner av familiedisharmoni eller fiendtlig samhandling mellom foreldrene på en direkte måte kan fremme utrygg tilknytning. • Det har likevel ikke alltid vært lett å påvise slike direkte sammenhenger. • Når man ikke finner direkte forbindelser, kan det finnes indirekte påvirkningsveier (f.eks. barnets via barnets sårbarhet, foreldrenes grad av rolletilfredshet eller mulig utrygg tilknytning hos foreldrene da de selv var barn).

16. Hypotesen om differensiell plastisitet Hypotesen er en variant av G X E teori. Den går ut på at barn med en bestemt genotype er mer mottakelige overfor miljøpåvirkninger enn andre barn. Det gjelder uansett om miljøpåvirkningene virker som risikofaktorer eller beskyttende faktorer («til det bedre eller til det verre»).

17. Betydningen av omsorgens kontekst For å forstå hvordan den psykologiske og sosiale konteksten virker inn på utviklingen av barns tilknytning, må man se på mange faktorer samtidig. For et lite barn vil det å oppleve at foreldrene går fra hverandre sannsynligvis ha en helt annen virkning hvis de fortsetter å ha et konfliktfylt forhold, og særlig hvis barnet også har genetisk betinget sårbarhet, enn når foreldrene kan samarbeide godt etter samlivsbruddet og barnet genetisk sett er robust . Effekten på barn av at foreldrene går fra hverandre er altså betinget av andre forhold enn selve oppbruddet. Det må man ha i mente i en diskusjon om delt omsorg.

18. Parforholdets kvalitet Spørsmålet om hvilken rolle kvaliteten på foreldrenes parforhold kan ha for barnets tilknytningstrygghet, er komplekst og har ingen entydige svar. Effekten av relasjonskvaliteten kan enten være direkte eller formidlet via andre prosesser. Negative konsekvenser for barnet kan skyldes det konfliktfylte parforholdet mens foreldrene fortsatt holdt sammen, ikke nødvendigvis den senere delte omsorgen.

19. Belsky & Fearon (2008) Jo flere indikasjoner det er på at en familie og et bestemt forhold mellom et barn og en omsorgsperson er ‘i risiko’–det være seg på grunn av dårlig psykologisk tilpasning hos foreldrene, dårlig kvalitet på parforholdet, vanskelig temperament hos barnet, liten sosial støtte, mye stress i familien og på jobben og lav sosioøkonomisk status–jo mer sannsynlig er det at mor–barn og far–barn relasjonen vil være utrygg.

20. Mikroseparasjonenes betydning Et lite barns følelse av trygghet kan bli satt på prøve når foreldrene bestemmer seg for å bo hver for seg, hvis det fører til en opplevelse av at de voksne er blitt mindre psykologisk tilgjengelige. Det er neppe selve samlivsbruddet mellom foreldrene, (dvs. makroseparasjonen) som har størst innvirkning på et lite barn, men snarere det forhold at delt omsorg lett kan komme til å medføre mange mikroseparasjoner (dvs. feil inntoning og emosjonell distanse) i forholdet mellom barnet og foreldrene i en tid når de voksne strever med å etablere seg på nytt.

21. Hvordan virker familieoppløsning inn på barns tilknytningstrygghet? I den psykologiske faglitteraturen har det i hovedsak vært fremsatt to hypoteser om hvordan familieoppløsning og delt omsorg kan virke inn på tilknytningen mellom små barn og den primære omsorgspersonen. 1. Den enkle separasjonshypotesen. 2. Det kontekstsensitive synspunktet.

22. Separasjonshypotesen Denne går ut på at atskillelse fra den primære omsorgspersonen utgjør en trussel mot barnets tilknytningstrygghet og er uheldig uansett, selv når forholdene ellers ligger godt til rette. Hypotesen har stått sterkt innenfor rettsvesenet og sosialpolitikken.

23. Kontekstsensitivitet Dette synspunktet innebærer at når et lite barn reagerer negativt på atskillelse fra omsorgspersonen, utgjør det en trussel mot dets tilknytningstrygghet. Hvis atskillelsen finner sted i forbindelse med en besøksordning, og de voksne reagerer med avvisning eller sinne, eller barnet stadig opplever at besøk er forbundet med konflikt og følelsesmessig disharmoni, kan utryggheten lett bli forsterket og opprettholdt. Hvis de voksne derimot er støttende og forståelsesfulle, vil risikoen for å utvikle utrygg tilknytning kunne forebygges.

24. Samlivsbrudd utfordrer et barns tilknytningssystem Tilgjengeligheten til hver av foreldrene kan bli begrenset. Hvis foreldrene er i konflikt, kan det føre til en sterk følelse av utrygghet. Foreldrene kan la en konflikt seg i mellom føre til at barnet opplever at det ikke er tillatt å elske dem begge. Ytterligere komplisert kan det bli hvis barnet i tillegg ønsker eller ikke ønsker å elske en ny omsorgsperson. Barnet kan oppleve brudd i sin livshistorie og opplevelse av sammenheng.

25. Partnervold Noen psykologer (f.eks. Michael Lamb) har hevdet at personer som er voldelige overfor sine partnere, ikke uten videre bør nektes besøksrett, av den grunn at de ikke trenger å ha vært brutale overfor sine barn. Selv om anklager om partnervold noen ganger kan være falske og anvendes som knep i vanskelige barnefordelingssaker, står alt for mye på spill når det gjelder barnas psykiske helse til at slike beskyldninger kan sees bort fra som irrelevante. I mange tilfeller der en partner har vært utsatt for vold er sannsynligheten stor for at også barnet har vært offer for brutalitet eller mishandling.

26. Besøksordninger i forbindelse med partnervold En grunn til å være forsiktig med besøksordninger i saker med partnervold, er at det å ha vært vitne til vold, på samme måte som også emosjonell og/eller fysisk mishandling, er forbundet med desorganisert tilknytning og senere dissosiativeforstyrrelser. Hvorvidt barnet har vært utsatt for voldelige overgrep bør alltid underkastes en grundig undersøkelse. Det må også undersøkes om barnet gjentatte ganger har hatt frykt for at det kan skje noe farlig mellom foreldrene.

27. Hva som kan være truende En hente/bringe situasjon kan lett virke truende for et lite barn som har vært vitne til vold mellom foreldrene. Barnet kan oppleve emosjonell mishandling som henger sammen med den voksnes affektive feil, desorientering eller rolleforvirring forbundet med et vanskelige klima mellom foreldrene. Barnet kan selv frykte å bli utsatt for fysisk mishandling fordi den andre av foreldrene ikke klarte å beskytte seg mot det.

28. Når barnet har to betydningsfulle tilknytningspersoner ved samlivsbrudd Det er grunn til å anta at hvis et lite barn har trygg tilknytning til begge foreldrene før et samlivsbrudd, vil det som regel kunne tåle oppbruddet i familien relativt bra. Den viktigste begrunnelsen er at barnet i en slik situasjon vil ha to foreldre som begge har tilstrekkelig omsorgskompetanse til å foreta reparasjoner i samspillet. Å være en trygg omsorgsperson innebærer i denne sammenheng å kunne tillate barnet å elske begge foreldrene.

29. Når foreldrene ikke har tillit seg imellom Når den ene av foreldrene ikke tillater barnet å elske den andre, kan det skyldes utrygghet hos omsorgspersonen. Det kan også være en reel grunn til bekymring for barnet fordi den ene av foreldrene ikke stoler på den andre. Ofte kan nedbrutt tillit gjennom samlivet prege samarbeidet mellom foreldrene etter et brudd. Manglende tillit og respekt kan derfor karakterisere foreldrene også i møte med barnet. På denne måten blir barnet stående som bærer av en konflikt og blir alene om mange opplevelser som er forbundet med foreldrene. Barnet kan oppleve at eksistensen i de to hjemmene ikke henger sammen. For et lite barn å leve med en slik belastning innebærer risiko for senere psykisk helse.

30. Når mistilliten er stor Noen ganger er mistilliten så stor, eller partenes ståsted så vanskelig å forene, at en ytre instans bør styre beslutningene. Typisk er det uenighet om fordeling av omsorg og hvor mye tid faren skal ha sammen med barnet. En ikke uvanlig konflikt er at moren ønsker hovedomsorgfor det lille barnet.

31. Mødrenes argumenter Argumenter som mødre ofte fremfører, er at de har hatt det meste av omsorgsoppgavene før bruddet og at de derfor opplever at de er barnets primære tilknytningsperson. I tillegg har mange kvinner gjennom et vanskelig samliv opparbeidet en manglende tillit til fedrene fordi de viser en annen tilnærming til omsorg. Mødre opplever dessuten ofte at barnet er urolig både i forkant og etterkant av samvær og at det viser midlertidig protest når det skal til faren.

32. Fedrenes argumenter Fedre kan på sin side oppleve at mødrene ikke har sluppet dem til på en slik måte at de har kunnet opparbeide seg en fullverdig relasjon til barnet. Det ønsker mange fedre å få anledning til etter samlivsbruddet. I disse sakene kan det være spørsmål om mistillit som bygger på noe reelt, eller det kan dreie seg mer om personlige egenskaper hos begge foreldrene. Andre ganger kan det være begge deler.

33. Når kan en ytre instans være til hjelp? Når foreldrenes syn på den andre er så fastlåst at det er svært vanskelig å oppnå bevegelse, blir det viktig med en ytre instans som kan vurdere prosessen. Konfliktnivået blir i mange familier så stort at foreldrene til slutt går til retten for å få hjelp til å ta beslutninger de ikke selv greier å komme frem til. Retten og familievernkontorer kan være til hjelp der det er mye konflikt og manglende tillit mellom foreldrene. Likevel kan retten ha størst betydning i de tilfeller der en del av saksbildet er vold, overgrep eller mishandling. I disse sakene kan rettens beslutninger være avgjørende for barnets videre psykiske helse.

34. Åtte anbefalinger Legg mer vekt på prosesskvaliteten enn på ytre omstendigheter. Forstå kontekstens betydning for barnets emosjonelle trygghet. Erkjenn at samlivsbrudd kan være stressende for et lite barn. Tenk på betydningen av omsorgsarrangementet etter en familiesplittelse. Vær forsiktig med for tidlige overnattingsbesøk. Vær klar over betydningen av nærhet og støtte også når barnet utforsker («hjelp meg og vis glede når vi er sammen»). Husk at partnervold alltid bør utredes i barnefordelingssaker. Vurder om foreldre som har utøvd partnervold, bør få rett til overnattingsbesøk selv om de ikke har vært voldelige mot barnet.