Den nye konkurranseloven og menneskerettighetene

1. Den nye konkurranseloven og menneskerettighetene Anders Ryssdal Industrijuristenes seminar Fefor 4. – 5. mars 2005

2. Problemstillinger • Konkurranseloven er en ren forbudslov – sanksjonert med straff og gebyrer • Hvilke konsekvenser får dette for partsrettigheter utøvet under og etter Konkurransetilsynets kontroller, og for behandlingen av sanksjonssaker

3. Vernet mot selvinkriminering • Bølgepappkjennelsen og Saunders-dommen • Betydningen av overgang til et rent forbudsregime • Krrl. §§ 24 og 25 • Er skillet mellom ”kontrollstadiet” og ”etterforskningsstadier” blitt uinteressant? • Forholdet mellom bedriftens og de ansattes interesser • Konklusjon: Nyansering av selvinkrimineringsforbudet

4. Taushetsbelagte opplysninger • Straffelovens § 144, jf. straffeprosesslovens § 204: korrespondanse med advokat • Lagmannsrettens tolkning i SAS Braathens-kjennelsen i forhold til andre rådgivere – snevert vern • Rettsutviklingen under EMD og i EU-retten • Praktisk håndtering – hvem undersøker om det foreligger beslagsfrihet?

5. Rett til å holde seg orientert • Har Konkurransetilsynet rett til å ta med originaldokumenter eller bare kopier? • Krrl. §§ 24 og 25 • Konsekvenser for foretaket og de ansatte • Forholdet til innsynsretten i krrl. § 27, første ledd

6. Avgjørelse av konflikter • Generelt problem at tilsynet definerer sin egeninteresse og ikke motstående rettssikkerhetshensyn • Tingrettens kontroll i medhold av § 25 har vist seg ineffektiv • Klageadgang og kjæremål er ikke virksomme angrepsmuligheter • Bruk av midlertidig forføyning for å avklare rettslige og faktiske spørsmål

7. Bevisbyrdespørsmål • To sanksjoner: § 29 overtredelsesgebyr og § 30 straff • Rettslig prøvelse: § 29, fjerde ledd, nest siste punktum ”alle sider av saka”. § 30 straff – alminnelige regler om full prøvelse • Bevisbyrdespørsmål: Diskusjonen i forarbeidene. Lite sannsynlig at spørsmålet vil bli satt på spissen