Sentrale begrep i vurdering

1. Sentrale begrep i vurdering ”If you don’t know where you are going, any road will take you there” George Harrsion

2. Noen sentrale begrep • Evaluering - Vurdering • Underveisvurdering - sluttvurdering • Læreplan for fag - Kunnskapsløftet • Kompetanse og kompetansemål • Kjennetegn på måloppnåelse • Høy, middels, lav grad av måloppnåelse • Konsekvenser for undervisningen

3. Vurderingassessment(Shielagh Rixton,2005 UK)‏ Vurdering brukes for å finne ut om den enkelte elevs læring eller kunnskaper. Form: • Karakterer (1-6) • Tilbakemeldnger som fremmer læring (beskrivende)

4. To former for vurdering Når kokken smaker på suppen er det formativ vurdering, når gjesten smaker på suppen er det summativ vurdering (Robert Stake)‏

5. Vurdering for læring Underveisvurdering (formativ) -med karakter -uten karakter Sluttvurdering (summativ) -med karakter Vurdering av læring

6. Underveisvurdering §4-4 Med karakter • Læreplan for fag • 1,2,3,4,5,6 • Terminkarakter • Prøver Uten karakter • Kunnskapsløftet • Kommentar • Dokumenteres STFK legger rammene Rettledning til eleven Fremmer læring i forhold til videre arbeid Utvikler elevens kompetanse Gir grunnlag for tilpasset opplæring

7. God underveisvurdering Skal slike vurderinger alltid være ved slutten av perioden eller tidligere ? Hva er hensikten med ”prøver”? • Hvor er eleven? • Hvor skal eleven? • Hvilken vei er best? All underveisvurdering skal fremme læring. (§ 3-3, 4-4)

8. GF Lese Skrive Muntlig Regne IKT Sluttvurdering Med karakter (high stake) Læreplanen for fag • Eksamen - noen kompetansemål • Standpunkt - elevens samlede kompetanse • Kriteriebasert - Standpunktkarakterene skal gi informasjon om den kompetansen eleven har nådd i faget. Ny faglig vurdering kan kreves (rektor) §4-5 Muntlig-karakter med en gang

9. Standpunkt NB! Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7). Hva med elever som ikke er tilstede i løpet av året?

10. Presisering av forskriftene Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetanse- målene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen. Lastet ned fra Utdanningsdirektoratet sine sider des. 2007

11. Eksamen Sentralgitt skriftlig eksamen To modeller for avvikling http://eksempeloppgaver.udir.no med vurderingsretledning Muntlig lokalgitt eksamen skoleeier utarbeider rammer for avvikling og tillatte Hjelpemidler ( to dagers forberedelse) Praktisk lokalgitt eksamen Skoleeier utarbeider rammer for avvikling og tillatte hjelpemidler Vi ventereks

12. KompetanseSt. meld. nr. 30: Kompetanse er evnen til å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave (s 31) Denne funksjonelle definisjonen knytter kompetanse til det å kunne mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

13. Kompetansemål i læreplanen for fag • Angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn • Elevene vil i ulik grad nå de fastsatte kompetansemålene • Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest grad avmåloppnåelse De fleste elever skal være i stand til å nå målene NB!

14. Kjennetegn på måloppnåelse • Kjennetegn på måloppnåelse (kompetansemål) Høy Middels lav Alle mål kan nås på flere nivå Departementet vil se om felles kjennetegn er mulig. 6-5 4-3 2 1 Hvordan kan vi vite når noen har nådd et mål? Dette er vanskelig, nesten umulig. G Stobart

15. Kompetansemål: Forstå og bruke tall i praktiske situasjoner • Kjennetegn på måloppnåelse • Høyt: bruker tall i mange praktiske situasjoner • Middels: bruker tall i noen praktiske situasjoner • Lavt: bruker tall i svært få praktiske situasjoner • Læringsmål • Uttaler tallene forståelig • Skriver tallene • Kan forstå når noen oppgir et tall, beløp • Kan konvertere kroner til euro etc • Kan sammenligne verdier i statistikker Adjektiv er upresise Små biter kan hindre meningsfull aktivitet og individuell tilpasning(Glickman 2001)

16. Begrunnelse for innføring av Kjennetegn på måloppnåelse • Lærere vurderer i for stor grad ut fra subjektive kriterier og i for liten grad ut fra faglige standarder. • Læreplanen og ikke eksamen bør styre opplæringen. • Vurderingskriterier i forhold til kompetansemålene i læreplanen vil være førende for opplæringen. En felles standard for vurdering av kompetansemålene i læreplanen for kunnskapsløftet. Undervisning etter læreplanen

17. Konsekvenser for undervisningen Det legges opp til en ny praksis for: Planlegging Vurdering Hvilke endringer ligger Kunnskapsløftet? Metodefrihet: gjennomføring er som før?

18. Konsekvenser for planlegging - læringsmål Eleven deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen Lærerens praksisteori Synliggjøres Elever kan bare nå et læringsmål dersom de forstår målet og hva de må gjøre for å nå det. (Black&William)

19. Konsekvenser for planlegging - læringsmål Kompetansemålene tolkes og konkretiseres lokalt De nye læreplanene i Kunnskapsløftet har kompetansemål som er romslige og åpner for mange veier å nå målene. De forutsetter lokal tilpassing. Lokale læreplaner bør derfor utarbeides, i hvilke kompetansemålene må konkretiseres. Kompetansemålene (...) angir hvilken kompetanse eleven skal nå, ikke hvordan. Det er først i arbeidet med lokale planer som metoder, valg av tekster, læremidler etc. kan komme på tale. Her finns det mange muligheter og utfordringer for den enkelte skolen, men det er yrkesfaglærene og språklærene på de videregående skolene som best kan møte dem for sine elever innenfor rammen i fastsatt (..)plan. Utdanningsdirektoratet Elevens forutsetninger og interesse avgjør vinklingen på læringsmålene. Yrkesretting?

20. Konsekvenser for planlegging Tema - fra kompetansemålene Flislegging Læringsmål 1 Savoir - fakta, tekst, begrep, produkt 2 Savoir faire - lese, lytte, skrive,muntlig, praktisk GF 3 Savoir-être - refleksjon, holdning, sammenhenger Vokabular, utstyr, flistyper etc. Vise og forklare flislegging - video el. Hva lages flis av, hvor hentes den, hvem tjener på produksjonen? Anslag tilesKitchen IKT Forumhistorywiki

21. Kjente prøver innen flere ferdigheter. Konsekvenser for vurdering Vurdering i grunnopplæringen inndeles i underveisvurdering og sluttvurdering. Disse har ulike formål.Det er derfor nødvendig at elever og lærlinger kjenner til: • formålet med vurdering før arbeidet starter • vet nåde vurderes • hva de skal vurderes i • hvilken vurderingsform som skal benyttes (lese, skrive, muntlig, IKT, praktisk)

22. Konsekvenser for vurdering Vurderingsformer - læringssyn Tar utgangspunkt i 1 Savoir Faktakunnskap (innfylling, korte L E svar), begrepsdefinisjoner) 2 Savoir faire lese, lytte, skrive, muntlig, IKT E(Kompetanse er evnen til å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave) 3 Savoir-être Reflektere over, se ELE sammenhenger, ha oversikt, innsikt, filosofere Behavioristisk - underviser lærestoffet i små biter faktaprøver, innfylling, reproduksjon, spørsmål Kognitiv- refleksjonog læring ved problemløsning omfattende prøver, individorienterte oppgaver og drøftinger (prøveformen i sentralgitt eks.i LK06) Sosial-konstruktivistisk - Pragmatisk tilnærming, læring ved samarbeid i kontekst - integrerte oppgaver, prosessorientert, gruppearbeid (Læringssynet i LK06)‏

23. I forhold til hva: • Tema • Kompetansemål • Læringsmål Konsekvenser for vurdering Kjennetegn på måloppnåelse 1 Savoir ? 2 Savoir faire ?? 3 Savoir-être ??? Alle kompetansemål kan etterprøves og nås i forskjellig grad. Kan alle mål belønnes med 1-6? Utarbeide felles kjennetegn for GF? Lesing - tekstforståelse, hastighet etc Lytting - lytteforståelse, innhold, strategier Skriving - tekstbygging, avsnitt, tekstbindere Muntlig - framføring, dialog, praksis? IKT - definere områder og innhold

24. Konsekvenser for underveisvurdering - uten karakter Skjema for egenvurdering: • I hvilken grad behersker du læringsmålene? Høy, middels, lav grad (kryss av) språkpermen Skjema for underveisvurdering: • Utarbeides av faglærer skriftligmuntlig • Utarbeides lokalt • Utarbeides nasjonalt • Utarbeidet internasjonalt Europarådet/språkpermen

25. Kompetansemål Tolke målene i forhold til den enkelte klasse Tema Utvikle læringsmål Angi kjennetegn på måloppnåelse Bestemme vurderingsformer Bestemme arbeidsmåter Evaluere opplegget Konsekvenser for undervisningen Viser og tydeliggjør Sammenhenger for elevene

26. Et eksempel: interaktiv underveisvurdering 1 Savoir - interaktive oppgaver på nett http://www.zut.org.uk/beginner/year7.html http://www.detnews.com/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070816/AUTO05/70816001 http://www.bbc.co.uk/science/humanbody/body/interactives/senseschallenge/ http://www.rethinkingschools.org/just_fun/games/mapgame.html 2 Savoir faire - samskriving http://docs.google.com 3 Savoir-être - forum http://forums.philosophyforums.com/ Spennende og lite rettearbeid for læreren!

27. Et eksempel: underveisvurdering u/ karakter • Fransk Nivå 1 • Tema Je me presente. • Arbeidsplan • Blogg • Elevproduksjon video http://youtube.com/watch?v=WRgNX5B-CZA • Egenvurderingsskjema

28. Eksempel på tre typer læringsmål Forstå og bruke tall i praktiske situasjoner Savoir • Jeg kan uttale tallene til 100, 1000 etc • Jeg kan skrive tallene til 20, 50,100 Savoir faire • Jeg kan be om / gi telefonnummer • Jeg kan spørre hvor mye noe koster og forstå svaret i euro • Jeg kan bestille billetter fly, tog etc. Savoir-être • Hva betyr penger som statussymbol og maktfaktor ? • Hvilken betydning har alder? • Hvilken status har matematikk og algebra og hvorfor?

29. The good teacher discovers the natural gifts of his pupils and liberates them. Stephen Neil The great end of education is to discipline rather than to furnish the mind; to train it to the use of its own powers, rather than fill it with the accumulation of others. Tryon Edwards

30. Trailers • http://youtube.com/watch?v=RxsOVK4syxU Taylor Mali Teachers • http://youtube.com/watch?v=y2iFhGtKO-Q Electoral Campaign 2008 USA