Juridisk rammeverk og lokal handlefrihet Molde, 4. og 5. november 2008

1. Juridisk rammeverk og lokal handlefrihet Molde, 4. og 5. november 2008 v/ advokatene �yvind Renslo, Nina Ramstad Aatlo og advokatfullmektig Jostein Selle, KS Advokatene N�rmere om kurset � pilot � rettet mot ledere � grunnleggende forst�else for det rettslige regelverket � hvilke hensyn, logikken � verkt�y for ledelse i kommunen � hva du som leder b�r kjenne til og ha forst�else for � fors�vidt uansett hvilken sektor arbeider innenfor. Hvis lykkes med arbeidet i kommunen � mange suksessfaktorer. Men ogs� viktig � ha en mer grunnleggende forst�else for regelverket. Emnene plukket ut ut fra det vi som advokater og medlemsservice for kommuner erfarer er viktige rettsomr�der. KS Advokatrene � 14 advokater � arbeider med alle sentrale rettsomr�der for kommunene � advokater, prosederer saker for kommunene, yter medlemmsservice over telefon, arbeider med interessepolitikk. Tre foredragsholdere � meg � 4 �r i KS leder faggruppen forvaltnings og kommunal rett, tidligere erfaring som advokat fra privat advokatfirma, ogs� kommuneadvokatene i Oslo � mine kollegaer � Jostein Selle og Nina Ramstad Aatlo presenterer seg selv. Dette er ikke kurs om arbeidsrett � men det kan kalle sivilrett � de andre praktiske rettsomr�det enn arbeidsrett N�r det gjelder arbeidrett � viser til kurs v�re kollegaer arrangerer � �rlige arbeidsrettskurset p� Gardemoen. Dette er en pilot - Veldig lydh�re for tilbakemeldinger � f� gjerne underveis, eventuelt evalueringsskjema.N�rmere om kurset � pilot � rettet mot ledere � grunnleggende forst�else for det rettslige regelverket � hvilke hensyn, logikken � verkt�y for ledelse i kommunen � hva du som leder b�r kjenne til og ha forst�else for � fors�vidt uansett hvilken sektor arbeider innenfor. Hvis lykkes med arbeidet i kommunen � mange suksessfaktorer. Men ogs� viktig � ha en mer grunnleggende forst�else for regelverket. Emnene plukket ut ut fra det vi som advokater og medlemsservice for kommuner erfarer er viktige rettsomr�der. KS Advokatrene � 14 advokater � arbeider med alle sentrale rettsomr�der for kommunene � advokater, prosederer saker for kommunene, yter medlemmsservice over telefon, arbeider med interessepolitikk. Tre foredragsholdere � meg � 4 �r i KS leder faggruppen forvaltnings og kommunal rett, tidligere erfaring som advokat fra privat advokatfirma, ogs� kommuneadvokatene i Oslo � mine kollegaer � Jostein Selle og Nina Ramstad Aatlo presenterer seg selv. Dette er ikke kurs om arbeidsrett � men det kan kalle sivilrett � de andre praktiske rettsomr�det enn arbeidsrett N�r det gjelder arbeidrett � viser til kurs v�re kollegaer arrangerer � �rlige arbeidsrettskurset p� Gardemoen. Dette er en pilot - Veldig lydh�re for tilbakemeldinger � f� gjerne underveis, eventuelt evalueringsskjema.

2. Hvilken rettslig handlefrihet harkommunene? v/ advokat �yvind Renslo, KS Advokatene Det f�rste temaet Ikke det �konomiske handlingsrommet - se p� jussen Det f�rste temaet Ikke det �konomiske handlingsrommet - se p� jussen

3. Presentasjon | 2008 Utgangspunktet v�rt for � n�rmere oss tema er at vi har tro p� det kommunale selvstyre og kommunale myndighet � kommuner skal v�re verdensmester i � skape trivsel og utvikling, herunder levere tjenester � det kommunale selvstyre n�dvendig for � f� det til - kinesiske akrobater h�ydehopp � OL � kommunen ogs� legge listen h�yt � for � utvikle kommunen � tror vi det er n�dvendig � se handlingsrommet og forst� det handlingsrommet som ligger i regelverket Utgangspunktet v�rt for � n�rmere oss tema er at vi har tro p� det kommunale selvstyre og kommunale myndighet � kommuner skal v�re verdensmester i � skape trivsel og utvikling, herunder levere tjenester � det kommunale selvstyre n�dvendig for � f� det til - kinesiske akrobater h�ydehopp � OL � kommunen ogs� legge listen h�yt � for � utvikle kommunen � tror vi det er n�dvendig � se handlingsrommet og forst� det handlingsrommet som ligger i regelverket

4. Kommunerett Kommunens virksomhet mangartet � dele inn i tre hovedgrupper � arbeidsgiver � myndighet (myndighet � typisk offentligrettslig) � kommunen som et privat rettssbubjekt � kj�per varer, bygger mv � gr�soner her For alle gjelder saksbehandlingsregler � for alle et sp�rsm�l om hvilke handlefrihet kommunen har Kommunens virksomhet mangartet � dele inn i tre hovedgrupper � arbeidsgiver � myndighet (myndighet � typisk offentligrettslig) � kommunen som et privat rettssbubjekt � kj�per varer, bygger mv � gr�soner her For alle gjelder saksbehandlingsregler � for alle et sp�rsm�l om hvilke handlefrihet kommunen har

5. Presentasjon | 2008 Regelverket forholdet deg til � mangartet og m� sees i sammenheng � ofte ulike rettslige barometer � de fleste av disse skal vi innom i l�pet av disse to dager. N�r jobber med s�rlover flinke til detaljer, men mangler kanskje oversikt over det samlede regelverk og helhet � dette kurset er ment � gi slik helhet og forst�else som ogs� nyttig n�r jobber med enkelte s�rlover.Regelverket forholdet deg til � mangartet og m� sees i sammenheng � ofte ulike rettslige barometer � de fleste av disse skal vi innom i l�pet av disse to dager. N�r jobber med s�rlover flinke til detaljer, men mangler kanskje oversikt over det samlede regelverk og helhet � dette kurset er ment � gi slik helhet og forst�else som ogs� nyttig n�r jobber med enkelte s�rlover.

6. Presentasjon | 2008 Kommunens rettslige handlefrihet Hvilken handlefrihet har kommunen? N�r dr�fter hvilken handlefrihet kommunene har � to perspektiver Det ene � stat og kommune behandles som ett � sp�rsm�l er hvilke handlefrihet har det offentlige vis a vis private � for at det offentlig skal kunne handle m� man ha et rettslig grunnlag � kompetansegrunnlag � hvilke kompetansegrunnlag har kommuner vis a vis innbyggerne N�r man dr�fter kommunens handlefrihet � m� man ogs� for s� vidt se oppover se mot staten � hvilken frihet har kommuner vis a vis staten � Kommunens handlingsrom � handlingsrom �angripes� s�ledes b�de fra innbygger og staten For � forst� dette og ogs� se hvilken betydning dette har i den praktiske hverdag - jeg skal komme til den praktiske hverdag � tror jeg det er hensiktsmessig � se sp�rsm�let om det rettslig handlefrihet i et historisk perspektiv N�r dr�fter hvilken handlefrihet kommunene har � to perspektiver Det ene � stat og kommune behandles som ett � sp�rsm�l er hvilke handlefrihet har det offentlige vis a vis private � for at det offentlig skal kunne handle m� man ha et rettslig grunnlag � kompetansegrunnlag � hvilke kompetansegrunnlag har kommuner vis a vis innbyggerne N�r man dr�fter kommunens handlefrihet � m� man ogs� for s� vidt se oppover se mot staten � hvilken frihet har kommuner vis a vis staten � Kommunens handlingsrom � handlingsrom �angripes� s�ledes b�de fra innbygger og staten For � forst� dette og ogs� se hvilken betydning dette har i den praktiske hverdag - jeg skal komme til den praktiske hverdag � tror jeg det er hensiktsmessig � se sp�rsm�let om det rettslig handlefrihet i et historisk perspektiv

7. Presentasjon | 2008 Historikk mv (I) � det offentlige vis a vis private Det grunnleggende rettsprinsipp om at direkte inngrep fra det offentlige overfor borgerne krever hjemmel i lov Professor Aschehoug i statsrettsl�re: �Kjernepunkter i alle frie forfatninger� er at visse tiltak overfor borgerne m� skje i medhold av beslutning av nasjonalforsamlingen� (legalitetsprinsippet) Det offentlige er til for borgerne Det grunnleggende utgangspunktet � det offentlig er til for private � uansett hvilken ideologi man har man for s� vidt det som utgangspunktet � men det n�rmere innholdet/myndighet det offentlig skal ha � da vil ulike politiske retninger skille seg � men hvis det offentlige gripe inn � m� nasjonalforsamlingen �nske det � folket har bestemt at det offentlig skal kunne gripe inn � grunnleggende prinsipp at direkte inngrep krever hjemmel i lov � hvis gripe inn � hjemmel i lov � legalitetsprinsipp S� vet dere � kommunen er velferdsytelser � ikke gripe inn � men tildele tjenetser � hvordan forholde dette seg til legalitetsprinsippet � det kommer jeg til. S� dere ogs� har sett kommunen er jo ikke bare myndighet � privat rettsubjekt � avtale og kj�p � da ikke inngrep - andre rettsgrunnlag enn lovDet grunnleggende utgangspunktet � det offentlig er til for private � uansett hvilken ideologi man har man for s� vidt det som utgangspunktet � men det n�rmere innholdet/myndighet det offentlig skal ha � da vil ulike politiske retninger skille seg � men hvis det offentlige gripe inn � m� nasjonalforsamlingen �nske det � folket har bestemt at det offentlig skal kunne gripe inn � grunnleggende prinsipp at direkte inngrep krever hjemmel i lov � hvis gripe inn � hjemmel i lov � legalitetsprinsipp S� vet dere � kommunen er velferdsytelser � ikke gripe inn � men tildele tjenetser � hvordan forholde dette seg til legalitetsprinsippet � det kommer jeg til. S� dere ogs� har sett kommunen er jo ikke bare myndighet � privat rettsubjekt � avtale og kj�p � da ikke inngrep - andre rettsgrunnlag enn lov

8. Presentasjon | 2008 En moderne definisjon av legalitetsprinsippet Et prinsipp � en alminnelig regel om at desto mer byrdefulle inngrepet/beslutningen er, desto mer inngrepet/beslutningen har karakter av straff, og desto mer uvanlig og uventet inngrepet mv er desto mer bastant m� det rettskildemessige grunnlaget for handlingen v�re Men kommunen m� ha rettslig grunnlag for sine vedtak/avgj�relser, herunder forskrift Ofte et sp�rsm�l om tilstrekkelig hjemmel Den klassiske definisjonen av legalitetsprinsippet knyttet til typiske offentligrettslig inngrepen � straff, skatt, avgift, ekspropriasjon hvor kravet til hjemmel er lov vedtatt av Stortinget. - En mer moderne definisjon knytter prinsippet til alle typer beslutninger fra kommunen � ogs� knyttet til velferdslovgivningen og interne beslutninger i kommunen hvor det samtidig sier at ogs� andre rettsgrunnlag enn lov kan gi hjemmel/grunnlag for handling Men ogs� ved denne definisjonen � m� ha et rettslig grunnlag � desto �sterkere inngrep�/desto mer negativt for innbyggerne desto klarere m� hjemmels/kompetanse grunnlaget v�re. Ikke bare enkelt avgj�relser � men ogs� forskrifter som regulerer rettigheter og plikter Jeg kommer n�rmere tilbake til ulike kompetansegrunnlag for kommunen, og skal ogs� vise hvordan dette prinsippet har betydning n�r dere skal ta stilling til sp�rsm�l i den praktiske kommunehverdagen. Den klassiske definisjonen av legalitetsprinsippet knyttet til typiske offentligrettslig inngrepen � straff, skatt, avgift, ekspropriasjon hvor kravet til hjemmel er lov vedtatt av Stortinget. - En mer moderne definisjon knytter prinsippet til alle typer beslutninger fra kommunen � ogs� knyttet til velferdslovgivningen og interne beslutninger i kommunen hvor det samtidig sier at ogs� andre rettsgrunnlag enn lov kan gi hjemmel/grunnlag for handling Men ogs� ved denne definisjonen � m� ha et rettslig grunnlag � desto �sterkere inngrep�/desto mer negativt for innbyggerne desto klarere m� hjemmels/kompetanse grunnlaget v�re. Ikke bare enkelt avgj�relser � men ogs� forskrifter som regulerer rettigheter og plikter Jeg kommer n�rmere tilbake til ulike kompetansegrunnlag for kommunen, og skal ogs� vise hvordan dette prinsippet har betydning n�r dere skal ta stilling til sp�rsm�l i den praktiske kommunehverdagen.

9. Presentasjon | 2008 Historikk (II) � staten vis a vis kommunene Fra rikssamlingen til ca. 1800 � tallet: Styrking av den sentrale kongemakt ved embetsverket p� bekostning av tradisjonelle lokale styringsorganer som bygdeting og byborgm�ter 1800 tallet � franske revolusjon hvor innf�ring av lokalt selvstyre ble oppfattet som en helt sentral demokratisk reform � f�rte kun til mindre endringer i Norge For � ta stilling til kommunen handlefrihet m� ogs� forholdet til staten vurderes � hvor staten kan sette til side kommunale beslutninger foreligger ingen reell handlefrihet, selv om kommunen har et iverksettingsfunksjon Ogs� her tiln�rme meg sp�rsm�let med � se p� historikken. �De gode gamle dager� � da stor lokal handlefrihet 1800 tallet � franske revolusjon � lokalet selvstyret en helt sentral demokratisk reform � mindre endringer i Norge For � ta stilling til kommunen handlefrihet m� ogs� forholdet til staten vurderes � hvor staten kan sette til side kommunale beslutninger foreligger ingen reell handlefrihet, selv om kommunen har et iverksettingsfunksjon Ogs� her tiln�rme meg sp�rsm�let med � se p� historikken. �De gode gamle dager� � da stor lokal handlefrihet 1800 tallet � franske revolusjon � lokalet selvstyret en helt sentral demokratisk reform � mindre endringer i Norge

10. Presentasjon | 2008 (forts) Formannskapslovene i 1837 � flere oppgaver tillagt kommunene, men staten hadde en generell myndighet til � sette kommunale vedtak til side � bortfalt for byene i 1921, men ikke for herredene Kommuneloven av 1954 og 1992 � staten ikke lenger generell godkjenningsmyndighet, men ut�ve lovlighetskontroll Kommunen stadig tillagt flere oppgaver � kommunen som velferdsleverand�ren i samfunnet Rettsliggj�ringen � ogs� av kommunesektoren Tilsynreformen 2006 Utviklingen senere - har g�tt i begge retninger Formannskapslovene � flere oppgaver tillagt kommunen � men staten generell beslutning sette kommunale beslutninger til side Denne veto retten falt senere bort f�rst for byene og senere for herredede Kommunen tillagt stadig flere oppgaver � velferdsleverand�ren � gitt mer kompetanse vis a vis innbyggerne, men samtidig gitt staten mulighet til kontroll rundt kommunen � for kommunen mer kompetanse vis a vis innbyggerne, men kontroll/tilsyn � spenningsfeltet kommer tilbake til. Rettsliggj�ringen � begrenser handlefriheten, men samtidig tillegger kommunen myndighet Tilsynsreformen � prinsippiell oppstramning i forholdet mellom stat og kommuner � klargj�r at staten ikke overordnet kommunen, men kommunen selvstendige oppgaver og selvstendig myndighet � det er lovmessigheten staten skal pr�ve, men da ikke i st�rre grad enn domstolene pr�ver kommunene Utviklingen senere - har g�tt i begge retninger Formannskapslovene � flere oppgaver tillagt kommunen � men staten generell beslutning sette kommunale beslutninger til side Denne veto retten falt senere bort f�rst for byene og senere for herredede Kommunen tillagt stadig flere oppgaver � velferdsleverand�ren � gitt mer kompetanse vis a vis innbyggerne, men samtidig gitt staten mulighet til kontroll rundt kommunen � for kommunen mer kompetanse vis a vis innbyggerne, men kontroll/tilsyn � spenningsfeltet kommer tilbake til. Rettsliggj�ringen � begrenser handlefriheten, men samtidig tillegger kommunen myndighet Tilsynsreformen � prinsippiell oppstramning i forholdet mellom stat og kommuner � klargj�r at staten ikke overordnet kommunen, men kommunen selvstendige oppgaver og selvstendig myndighet � det er lovmessigheten staten skal pr�ve, men da ikke i st�rre grad enn domstolene pr�ver kommunene

11. Presentasjon | 2008 Hvilke kompetansegrunnlag har kommunene? Grunnloven? � 3:�Den ud�vende Makt er hos Kongen�� � 49�Folket ud�ver den lovgivende Magt ved Stortinghinget� Kommuneloven? Det Europeiske charteret for lokalt selvstyre? Prinsippet om det kommunale selvstyre - ja Privat autonomi/avtalekompetanse - ja S�rlover � ja Intern styringsrett/organisasjonsrett - ja Jeg skal da se p� ulike kompetansegrunnlag for kommunens ut�velse av Hvis kommunene skal gripe inn overfor innbyggerne � m� ha et kompetansegrunnlag � hvilke grunnlag har kommunen Sensor ved kommunalrett UIO � studentene stor problemer her � hva slags kompetansegrunnlag har kommunen for sine handlinger � sv�rt d�rlig besvarelser Grunnloven - nei � ut�vende makt og lovgivningsmakt Kommuneloven � nei � lov om organisering � Jostein dra dere igjennom kommuneloven Det europeiske charteret for lokalt selvstyret � europeiske stater traktfestet det lokale selvstyret � men dette binder staten og ikke intern lovgivning Prinsippet om det kommunale selvstyret � ja � det at kommunen er selvstendig rettssubjekt � gir �penbart rett til � p�ta seg oppgaver, gj�rem�l. prinsippet om det lokale selvstyret - tolkningsmoment Det at eget rettssubjekt � medf�rer at kan inng� avtaler � avtalekompetanse S�rlover viktige kompetansegrunnlag Internt � arbeidsgivers ulovestet styringsrett � gir selvstendige grunnlag Jeg skal da se p� ulike kompetansegrunnlag for kommunens ut�velse av Hvis kommunene skal gripe inn overfor innbyggerne � m� ha et kompetansegrunnlag � hvilke grunnlag har kommunen Sensor ved kommunalrett UIO � studentene stor problemer her � hva slags kompetansegrunnlag har kommunen for sine handlinger � sv�rt d�rlig besvarelser Grunnloven - nei � ut�vende makt og lovgivningsmakt Kommuneloven � nei � lov om organisering � Jostein dra dere igjennom kommuneloven Det europeiske charteret for lokalt selvstyret � europeiske stater traktfestet det lokale selvstyret � men dette binder staten og ikke intern lovgivning Prinsippet om det kommunale selvstyret � ja � det at kommunen er selvstendig rettssubjekt � gir �penbart rett til � p�ta seg oppgaver, gj�rem�l. prinsippet om det lokale selvstyret - tolkningsmoment Det at eget rettssubjekt � medf�rer at kan inng� avtaler � avtalekompetanse S�rlover viktige kompetansegrunnlag Internt � arbeidsgivers ulovestet styringsrett � gir selvstendige grunnlag

12. Presentasjon | 2008 S�rlovene � viktige kompetansegrunnlag Eiendoms og arealutnyttelse i kommunen (plan- og bygningsloven) Skoleeier (oppl�ringsloven) Leveranse av sosiale tjenester (lov om sosiale tjeneste) Leveranse av helsetjenester (legetjenester, eldreomsorg, sykehjem) (kommunehelsetjenesteloven) 5. Barnehager (barnehageloven) 6. Alkohol (alkoholloven)

13. Presentasjon | 2008 (forts) Eiendomsskatt (eigedomsskatteloven) Barnevern (barnevernloven) Nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Forurensingsloven

14. Presentasjon | 2008 Europa - E�S-avtalens betydning E�S-avtalen langt st�rre betydning for kommunens aktiviteter enn det mange tror I snitt har 73% av sakene p� kommunestyrekartet en E�S-tilknytning Kunnskap om EU-systemet og tolking av EU-/E�S-rett viktig for kommunene Kommunene benytter i for lite grad de mulighetene som ligger i E�S-avtalen N�rhetsprinsippet

15. Presentasjon | 2008 Handlefriheten vis a vis private (I) Kommunen har kompetanse til � p�ta seg og utf�re oppgaver/gj�rem�l, r�de over eiendom og prioritere midler s� lenge begrensninger ikke f�lger av annet rettslig grunnlag � kommunens kompetanse er slik negativt avgrenset � dvs. det er begrensningene i kommunens kompetanse som krever en hjemmel Legalitetsprinsippet � dvs inngrep over borgerne som krever hjemmel i lov - er en slik begrensning Jeg skal da punktvis fors�ke � oppsummere hvilken rettslig handlefrihet som kommunene har F�rst i forhold til innbyggerne i kommunen S� i forhold til staten � hvilken frihet har kommunen uten at staten griper inn Utgangspunktet kan man si kommunen kompetanse til � p�ta seg oppgaver, utf�re gj�rem�l mv uten at det krever en egen hjemmel � det f�lger av det kommunale selvstyre Ingenting i veien for at kommunen p�tar seg oppgaver og gj�rem�l, deler ut midler og i den forbindelse ogs� fastsetter forskrifter retningslinjer � denne kompetansen f�lger av det kommunale selvstyre. Kommunen kan ogs� vedta slik som appellerer til bedrifter om � ikke levere reklame i postkassen i sin alminnelighet men kun til de som �nsker det, ikke har spillautmater, at slik som en kommune gjorde � alle hilse til hverandre � problemet n�r inngrep i individet � i min kommune forbud med automater � da med hjemmel � s� er sp�rsm�let om alkoholloven gir slik hjemmel � tolke s�rlover Men s� lenge ikke direkte inngrep mot den enkelte, eller lov sier nei � s� har kommunen kompetanse � viktig utgangspunkt i forhold til det kommunale selvstyreJeg skal da punktvis fors�ke � oppsummere hvilken rettslig handlefrihet som kommunene har F�rst i forhold til innbyggerne i kommunen S� i forhold til staten � hvilken frihet har kommunen uten at staten griper inn Utgangspunktet kan man si kommunen kompetanse til � p�ta seg oppgaver, utf�re gj�rem�l mv uten at det krever en egen hjemmel � det f�lger av det kommunale selvstyre Ingenting i veien for at kommunen p�tar seg oppgaver og gj�rem�l, deler ut midler og i den forbindelse ogs� fastsetter forskrifter retningslinjer � denne kompetansen f�lger av det kommunale selvstyre. Kommunen kan ogs� vedta slik som appellerer til bedrifter om � ikke levere reklame i postkassen i sin alminnelighet men kun til de som �nsker det, ikke har spillautmater, at slik som en kommune gjorde � alle hilse til hverandre � problemet n�r inngrep i individet � i min kommune forbud med automater � da med hjemmel � s� er sp�rsm�let om alkoholloven gir slik hjemmel � tolke s�rlover Men s� lenge ikke direkte inngrep mot den enkelte, eller lov sier nei � s� har kommunen kompetanse � viktig utgangspunkt i forhold til det kommunale selvstyre

16. Presentasjon | 2008 forts S�rlover m� normalt tolkes slik at kommunen innenfor lovens omr�de er myndighet � fremme av lovens form�l ofte sentral tolkningsfaktor hvor langt kommunens kompetansegrunnlag g�r. Vektlegge prinsippet om det kommunale selvstyre Men tolke rettskildene knyttet til loven Kommunen myndighet � barnevern, helse, skole, sosialsektoren Det at kommunen tillagt oppgaver og myndighet � da ogs� tildelt beslutningskompetanse til � fremme lovens form�l og ta de beslutninger som trengs i den forbindelse. Eksempel: Organisering av fysioterapeuttjenester � opprettelse av tildelingskontor � hvem tildele tjenester og beslutter omfanget � er det kommunen eller den enkelte fysioterapeut/lege � kommunen sikre lik fordeling, koordinerte ulike tjenetser, og bedre utnyttelse av ressursene � Norsk fysioterapeutforbund sa nei, helsedirektoratet knyttet til at tildeling ikke enkeltvedtak � uklar uttalelse. Kommunen rett til � organisere tjenestene n�r begrunnet i godkjente form�l � rettferdig fordeling av helse, hensyn til bruker at koordinere ytelser, lite inngrep og samfunnsnyttig form�l at kontroll og rutiner tildeling Skole � foreldresamtaler, om foreldre rett til � ha b�ndopptaker under foreldresamtaler Vektlegge det kommunale selvstyret � retten til � ta avgj�relser innenfor omr�der hvor gitt kompetanse Men tolke loven � eksempel plan og bygningsloven � hvis vilk�rene oppfylt etter plan og plan og bygningslov � da skal ha rammetillatelse og igangsettingstillatelse � her er loven klar � eksempel en kommune � byrder med stadig hytteutbygging � om kunne legge en avgift p� nye hytter � nei � hvis regulert og ikke rekkef�lge bestemmelser til hinder og oppfyller loven krav � da rett bygge. M� da ha et annet kompetansegrunnlag � eiendomsskatt i kommunen, bruke avtaleautonomien i forbindelse med utbyggingsavtaler � m� den m�ten kreve bidrag til kostnader for eksempel turnett, l�ypenett, opparbeidelse av fritdsomr�der som badestrand � osv hvis kostnader utbygger igjen vil legge p� kj�per av hyttetomter. Men poenget her er: N�r kommunen har f�tt oppgaver har den ogs� myndighet � fremme lovens form�l, mv Kommunen myndighet � barnevern, helse, skole, sosialsektoren Det at kommunen tillagt oppgaver og myndighet � da ogs� tildelt beslutningskompetanse til � fremme lovens form�l og ta de beslutninger som trengs i den forbindelse. Eksempel: Organisering av fysioterapeuttjenester � opprettelse av tildelingskontor � hvem tildele tjenester og beslutter omfanget � er det kommunen eller den enkelte fysioterapeut/lege � kommunen sikre lik fordeling, koordinerte ulike tjenetser, og bedre utnyttelse av ressursene � Norsk fysioterapeutforbund sa nei, helsedirektoratet knyttet til at tildeling ikke enkeltvedtak � uklar uttalelse. Kommunen rett til � organisere tjenestene n�r begrunnet i godkjente form�l � rettferdig fordeling av helse, hensyn til bruker at koordinere ytelser, lite inngrep og samfunnsnyttig form�l at kontroll og rutiner tildeling Skole � foreldresamtaler, om foreldre rett til � ha b�ndopptaker under foreldresamtaler Vektlegge det kommunale selvstyret � retten til � ta avgj�relser innenfor omr�der hvor gitt kompetanse Men tolke loven � eksempel plan og bygningsloven � hvis vilk�rene oppfylt etter plan og plan og bygningslov � da skal ha rammetillatelse og igangsettingstillatelse � her er loven klar � eksempel en kommune � byrder med stadig hytteutbygging � om kunne legge en avgift p� nye hytter � nei � hvis regulert og ikke rekkef�lge bestemmelser til hinder og oppfyller loven krav � da rett bygge. M� da ha et annet kompetansegrunnlag � eiendomsskatt i kommunen, bruke avtaleautonomien i forbindelse med utbyggingsavtaler � m� den m�ten kreve bidrag til kostnader for eksempel turnett, l�ypenett, opparbeidelse av fritdsomr�der som badestrand � osv hvis kostnader utbygger igjen vil legge p� kj�per av hyttetomter. Men poenget her er: N�r kommunen har f�tt oppgaver har den ogs� myndighet � fremme lovens form�l, mv

17. Presentasjon | 2008 (forts) Kommunens tolkningsmargin ved skj�nnsmessige lovbestemmelser Rt. 1993 s. 811, Rt. 1990 s. 874, Rt. 2007 s. 874 Bruk av avtaler mv som grunnlag for � utvide kommunens kompetansegrunnlag Rt. 2007 s. 431, Rt. 2007 s. 651 I forlengelse av kommunens myndighet � hvis uklart hvordan loven tolke � skj�nnsmessige uttrykk � i noen tilfeller tolkningsmargin Eksempel: Tildeling spesialundervisning , bruk av institusjon eller hjemmebaserte tjenester, mv Er det aktuelt � bruke avtaler for � utvide kompetansen � fraskrive seg ansvar for forurensning - HR, H�yesterett i vegsak I forlengelse av kommunens myndighet � hvis uklart hvordan loven tolke � skj�nnsmessige uttrykk � i noen tilfeller tolkningsmargin Eksempel: Tildeling spesialundervisning , bruk av institusjon eller hjemmebaserte tjenester, mv Er det aktuelt � bruke avtaler for � utvide kompetansen � fraskrive seg ansvar for forurensning - HR, H�yesterett i vegsak

18. Presentasjon | 2008 Eksempel: Rt. 2007 s. 651 Saken gjaldt sp�rsm�let om kommunen ved avtale om overtakelse hadde forpliktet seg til fremtidig vedlikehold av en tidligere privat vegstrekning, n� kommunal veg �forvaltningen (m�) dersom det ansees n�dvendig eller �nskelig for � fremme hjemmellovens form�l ha adgang i en viss utstrekning � binde sin fremtidig myndighetsut�velse ved avtale. Bindingen m� imidlertid holdes innen forvarlige rammer og hvor langt forvaltningen kan binde seg, stiller seg noe forskjellig p� de ulike forvaltningsomr�der. Avgj�relsen m� bero p� en avveining av forvaltningens interesse i til enhver tid � kunne forvalte offentlig myndighet og offentlige midler til beste for fellesskapet og behovet for � kunne oppn� �nskede m�lsettinger eller l�sninger ved � binde fremtidig myndighetsut�velse� Binding av fremtidig myndighetsut�ving m� ha �klart grunnlag� i den avtalen som m�tte v�re inng�tt

19. Presentasjon | 2008 (forts) 5.Bruk av avtaler som selvstendig kompetansegrunnlag Rene privatrettslige avtaler Avtaler tilknyttet myndighetsut�ving - eksempel utbyggingsavtaler. I rundskriv H-5/02 p�peker departementet at det gjelder �omfattende avtalefrihet�. N� regulert i plan og bygningsloven � 64 mv. Rt. 2007 s. 651

20. Presentasjon | 2008 Handlefriheten vis a vis staten (I) Staten har ikke instruksrett overfor kommunene � staten m� ha hjemmel i lov eller forskrift for � gripe inn overfor kommuner Rt. 2003 s. 670, charteret for lokalt selvstyre art. 3.1 Kommunen er herunder ikke bundet av statlige rundskriv. Statlige rundskriv �liten rettskildemessig vekt� � Rt. 2007 s. 561

21. Presentasjon | 2008 (forts) 3. Statlig tilsyn � kap. 10 A Kun tilsyn av genuine kommunale plikter Lovlighetskontroll � Ikke overpr�ve skj�nnsmessige og vage lovbestemmelser i st�rre grad enn domstolene gj�r. Skille veiledning og tilsyn - kommunen ikke pliktig � f�lge veiledning � velge egne r�dgivere Klagerett, og saksbehandlingsprosedyre

22. Presentasjon | 2008 (forts) Hvor staten er klageorgan � kan v�re begrensninger i overpr�vingsretten Sosialtjenesteloven � 8-7, alkoholloven � 1-16, forvaltningsloven � 34, 2. ledd, Rt. 2007 s. 257 � det gjelder en �viss terskel� � ellers full overpr�vingsrett 5. S�rlig om lovlighetskontroll � tre ukers frist; hvis ulovlig � oppheve vedtaket � kommuneloven � 59

23. Presentasjon | 2008 (forts) 6. Forvaltningsloven � 34, 4. ledd � statlig klageorgan kan sette til side ugyldige vedtak fra kommunen selv om innbygger ikke har p�klaget vedtaket � for eksempel hvor kommunens vedtak var til gunst for private i strid med loven 7. Kommunen har sv�rt begrenset s�ksm�lskompetanse hvor staten er klageinstans eller tilsynsmyndighet og kommunen er uenig med statens avgj�relse � kun ved graverende feil - Rt. 2007 s. 234. For �vrig: Vanlig s�ksm�lskompetanse Visse begrensede tvistel�sningsordninger mellom stat og kommune er etablert � tvist ved etablering av NAV kontor, innen barnevern (frivillig ordning)

24. Presentasjon | 2008 En rettslig/pedagogisk hovedregel Kommunene har handlefrihet s� lenge annet ikke fremg�r av lov, forskrift med hjemmel i lov eller av ulovfestet rett

25. Presentasjon | 2008 Med andre ord; Kommunen har som hovedregel handlefrihet til � beslutte hvilke oppgaver/gj�rem�l som kommunen skal p�ta seg, treffe vedtak og tildele tjenester og midler, prioritere ressurser og organisere myndighetsut�ving og tjenester og bruke sin private autonomi som selvstendig kompetansegrunnlag eller for � utvide handlingsrommet

26. Presentasjon | 2008 Det kommunale selvstyre Kommune A kan velge annerledes enn kommune B uten at valget blir satt til side av staten eller domstolene som i strid med loven Valgene kan v�re et resultat av ulike politiske prioriteringsvalg, faglige vurderinger av kommunens fagkyndige, hensiktsmessighetsvurderinger, ressursmessige motiverte beslutninger, mv Det kommunale selvstyre har et reelt innhold

27. Presentasjon | 2008 Begrunnelsen for det kommunale selvstyre 1. Demokratisk begrunnelse Kommunen er styrt og kan ansvarliggj�res av lokalt folkevalgte 2. Funksjonell begrunnelse � bedre vedtak, mer optimal anvendelse av midler og ressurser basert p� n�rhet til innbyggerne og helhetlig tenkning � til innbyggernes samlede beste 3. Innbyggerne �nsker lokal handlingsfrihet (Per Stava, Lokalvalg og lokalt folkestyre)

28. Presentasjon | 2008 Oppsummering � hvilke rettslig handlefrihet har kommunene Det kommunale selvstyre gir kommunen frihet til � p�ta seg oppgaver og gj�rem�l, r�de over egen eiendom, prioritere ressurser mv uten � ha grunnlag i lov eller samtykke fra staten I forhold til inngrep/byrder overfor borgerne � kommunen m� ha et rettslig grunnlag: Lov eller avtale Ofte et sp�rsm�l om kommunen har tilstrekkelig forankring i loven. Kommunen ofte en viss en skj�nnsmargin. Tolke rettskildene - �pendel� testen Staten m� ha hjemmel for inngrep overfor kommunen

29. Presentasjon | 2008 Pendeltesten I - VI Byrde/tvang/straff------------------------Et gode Ventet/vanlig---------------------- Uventet/uvanlig Utpreget offentligrettslig-------------Utpreget privat Mindre viktig for borger------------stor betydning Mindre viktig for kommunen-------stor samfunns betydning Sentrale hensyn i lov-----------------sidehensyn/mer perifiere hensyn

30. Kommuneloven � kommunens organisering v/adv. flm. Jostein Selle

31. Presentasjon | 2008 Form�let med presentasjonen Gi en oversikt over kommunelovens betydning for kommunens handlingsrom Hvilke tema som er regulert i loven og hvilke som faller utenfor

32. Presentasjon | 2008 Kommunelovens betydning for Politisk behandling av saker Handlingsrommet Administrativ behandling av saker Handlingsrommet Forholdet mellom disse to

33. Presentasjon | 2008 De folkevalgte organers myndighet Behandle saker som legges fram Be om at saker legges fram Hvilken frihet har kommunestyret til � legge opp den folkevalgte styringsstruktur opprette organer osv. Hvilken frihet har man til organisering av administrasjonen

34. Presentasjon | 2008 Kommuneloven av 1992 � en helt nyskrevet lov Erstattet to tidligere lover Kommuneloven av 1954 Fylkeskommuneloven av 1961 Som igjen bygde p� kommunelovene av 1921 Som igjen bygde p� formannskapslovene av 1837

35. Presentasjon | 2008 Viktige prinsipper til grunn for loven �Forfatningslov� (styringslov) Alle makt ligger i utg.p. til kommunestyret Klarere ansvarsdeling folkevalgt � adm. niv� Enhetlig adm. under �n ledelse (P� tvers av sektorer, m� bl.a. ses p� bakgrunn av ordningen f�r, med flere r�dmenn�) St�rre frihet til administrativ oppbygning Utvidet delegasjonsadgang til adm.

36. Presentasjon | 2008 Viktige prinsipper II Klarere og enklere regler for saksbehandling i folkevalgte organer Lovfestet �konomiplan Lovfesting av kommunestyrets �verste tilsynsansvar Innf�ring av egen uavhengig kontrollnemnd Statlig tilsyn og kontroll nedtones Vektlegging av �penhet og informasjon Forholdet til s�rlovgivningens regler om organisatoriske og administrative forhold

37. Presentasjon | 2008 Hva loven ikke sier noe om Kommunal inndeling Kommunale oppgaver, myndighet Saksbehandling i administrasjonen Kommunal selskapsorganisering Kommunens erstatningsansvar m.v.m.m. �

38. Presentasjon | 2008 Kommuneloven � hva den regulerer De kommunale �organer� � deres sammensetning, innbyrdes myndighet, forholdet mellom dem De folkevalgtes rettigheter og plikter Saksbehandling i folkevalgte organer Kommunens administrasjon �konomiforvaltning Internt tilsyn og kontroll Statlig tilsyn � delvis � Interkommunalt samarbeid � delvis �

39. Presentasjon | 2008 De kommunale organer All myndighet ligger til kommunestyret Stor frihet til � opprette andre organer og delegere myndighet Kommunestyret bestemmer styringsstrukturen p� folkevalgt niv� Formannskap Faste utvalg arbeidsutvalg kommunestyrekomiteer

40. Presentasjon | 2008 De kommunale organer II Komiteer Styre for institusjon Kommunedelsutvalg Utvidet myndighet i hastesaker S�rlig om kommunalt foretak Begrepene �folkevalgt organ� �nemnd�� Organer i s�rlov �

41. Presentasjon | 2008 Et lite sidespor � forholdet til foretak og selskaper Kommuneloven gjelder ikke for AS IKS Stiftelser Foreninger Samvirkeforetak m.v.  Styringsmuligheter �

42. Presentasjon | 2008 Parlamentarisme Formannskapsprinsippet siden 1837 1985: adgang til fors�k parlamentarisme Det administrative ledelsesansvar legges til et kollegialt organ � kommuner�det

43. Presentasjon | 2008 �Kommuneregjeringen� Valgt ved flertallsvalg R�dmannen og formannskapet bortfaller Adgang til � vedta at r�det eller enkeltmedlemmer skal fratre Rett for r�det eller enkeltmedlemmer til � fratre 1991: adgang til � ha �kommuner�der�

44. Presentasjon | 2008 Folkevalgtes rettigheter og plikter Plikt til � ta imot valg Med mindre Gjort tjeneste siste fire �r S�ker fritak etter � 15, 2 ledd Rett til � fungere i vervet Med mindre Taper valgbarheten Blir utelukket etter � 15, 3. ledd

45. Presentasjon | 2008 Rettigheter og plikter II Rett og plikt til � delta i m�ter Gyldig forfall Inhabil Fri fra arbeid ? Permisjon Dekning av utgifter og �konomisk tap Arbeidsgodtgj�ring Pensjonsordning

46. Presentasjon | 2008 Saksbehandlingen i folkevalgte organer (kap. 6) Supplerer og kommer i tillegg til forvaltningslovens regler Gjelder bare for organer som er en del av kommunen som juridisk person Gjelder ikke selskaper Loven har f� saksbehandlingsregler for administrasjonen � forvaltningsloven gjelder

47. Presentasjon | 2008 Kommunens administrasjon Ledes av administrasjonssjefen Administrasjonssjefens rolle etter loven Administrasjonssjefens myndighet Rammer fastsatt i lov Rammer fastsatt av kommunestyret Myndighet til � opprette stillinger ?

48. Presentasjon | 2008 N�rmere om administrasjonssjefens myndighet og ansvar Lederansvar � �enhetlig� P�se at sakene er forsvarlig utredet P�se at vedtak blir iverksatt F�re tilsyn med administrasjonen M�te og talerett i folkevalgte organer Beslutningsmyndighet Representasjon utad

49. Presentasjon | 2008 Ansattes medbestemmelse Ansattes medbestemmelse hensynene for og mot sammenligning med bedriftsdemokratiet  Partssammensatt utvalg � med mindre annen l�sning f�r tilslutning fra � av de ansatte M�terett i nemnder i bestemte saker

50. Presentasjon | 2008 �konomiforvaltning (kap. 8 og 9) Utgangspunktet: kommunen har �konomisk handlefrihet Men loven legger noen begrensninger �konomiplan �rsbudsjett �rsbudsjettets bindende virkning �rsregnskap og �rsberetning

51. Presentasjon | 2008 Begrensninger p� friheten til � foreta �konomiske disposisjoner L�neopptak Garantier Finansforvaltning Motregning Overdragelse av krav p� skatt og avgift

52. Presentasjon | 2008 Hva skjer ved betalingsproblemer Ikke utlegg, arrest, konkurs eller gjeldsforhandling Betalingsinnstilling og tilsynsnemnd N�r blir det betalingsinnstilling Hva skjer under betalingsinnstillingen

53. Presentasjon | 2008 Internt tilsyn og kontroll Kommunestyret �verste tilsynsorgan Kontrollutvalget: Kontrollutvalgets sammensetning Kontrollutvalgets oppgave: ut�ve tilsyn p� vegne av kommunestyret R�dmannens internkontroll Revisjon Egen Interkommunal privat

54. Presentasjon | 2008 Statlig kontroll Statlig kontroll etter kommuneloven Statlig kontroll etter annen lovgivning Kommuneloven: lovlighetskontroll etter krav fra folkevalgt lovlighetskontroll �ex officio� S�rlig om betinget kontroll av �konomiske forpliktelser - ROBEK

55. Presentasjon | 2008 Interkommunalt samarbeid Kommuneloven tilbyr to organisasjonsformer: � 27 (��27-styre�) � 28a flg. (Vertskommunemodellen) Andre organisasjonsformer finnes i andre lover: IKS � egen lov AS � egen lov Samvirkelag � egen lov Foreninger � ingen lov i det hele tatt

56. Enkeltsaksbehandling Hvordan komme fra A til B v/ advokat �yvind Renslo, KS Advokatene

57. Presentasjon | 2008 Saksbehandlingsregler � hvordan komme fra A til B Lov om behandlingsm�ten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 (forvaltningsloven) S�rlover Ulovfestet rett � forvaltningen skal ikke opptre uforsvarlig, herunder usaklig Lex speciales prinsippet � spesiell regel g�r foran generell regel

58. Presentasjon | 2008 Et utgangspunkt Kommunen, herunder den enkelte saksbehandler, det kommunale organ eller politikerne bestemmer selv hvordan saksbehandlingen skal gjennomf�res � hvilke saksbehandling og omfang av saksbehandling Det er de p�lagte saksbehandlingsoppgaver som m� f�lge av lov eller ulovfestet rett Mange saksbehandlingsregler er skj�nnsmessige

59. Presentasjon | 2008 Kommunale hensyn; Forn�yde brukere og innbyggere Forn�yde medarbeidere Effektivitet � redusere kostnader B�rekraftig utvikling i kommunen, herunder prioritering av ressurser Juridisk terminologi; Rettssikkerhet Effektivitet Forholdsmessighet

60. Presentasjon | 2008 �Pendelen� Et gode til borger � byrde/tvang? Hvor ventet/vanlig eller uventet/ uvanlig? Utpreget offentligrettslig eller utpreget privarettslig avgj�relse? Mindre viktig for borger eller stor betydning? Mindre viktig for kommunen eller stor betydning for kommune/samfunnet? Men alltid tolke rettskildene � ordlyd, forarbeider mv

61. Presentasjon | 2008 Emner Hvilke avgj�relser er enkeltvedtak eller forskrift? Hvilken utredningsplikt har kommunen? Hvilke veiledningsplikt mv har kommunen? Hvilke klageregler gjelder? Hva er virkning av saksbehandlingsfeil? Kommunens omgj�ringsadgang

62. Hvilke avgj�relser er enkeltvedtak eller forskrift ? v/ advokat �yvind Renslo

63. Presentasjon | 2008 Enkeltvedtak � s�rlige krav til saksbehandling Forh�ndsvarsling (� 16) Utrednings- og informasjonsplikt (� 17) Adgang til � gj�re seg kjent med sakens dokumenter (�� 18-31) Saker om tilsetting i den offentlige forvaltning er unntatt fra reglene om dokumentinnsyn i � 18. I stedet gjelder forskrift til forvaltningsloven av 15.12.2006 kap. 5 Skriftlig utforming av vedtaket (� 23) Begrunnelse (�� 24-25) Underretning, herunder om adgang til � be om at iverksettelsen utsettes (� 27) Klageadgang (� 28-36)

64. Presentasjon | 2008 Forvaltningslovens definisjon Den generelle definisjonen i fvl. � 2, 1. ledd a og b, jfr. � 1 Fvl. � 2 andre ledd � personalsaker Fvl � 2, 3. ledd � avvisning av sak som gjelder enkeltvedtak (likevel som hovedregel ikke adgang til � klage over klageinstansens avvisning av en klage � jf fvl. � 28, 3. ledd) Fvl 2, 3. ledd � bruk av tvangsmidler Fvl � 2, 4. ledd � forvaltningsorganers stilling Fvl � 28, 4. ledd � avvik fra klagereglene

65. Presentasjon | 2008 Forvaltningslovens generelle definisjon (� 1 og 2, 1. ledd) Avgj�relse, som er Truffet av forvaltningsorgan Under ut�velse av offentlig myndighet, og som er Bestemmende for rettigheter eller plikter Til en eller flere bestemte private personer (De fire f�rste kriteriene er felles for alle vedtak, mens det femte skiller enkeltvedtak fra forskrift)

66. Presentasjon | 2008 Kasuistikk �Avgj�relse� Ikke uttalelser, r�d, innstillinger, fremlegg, faktiske handlinger �Ut�ving av offentlig myndighet� Eksempler; Forbud, p�bud, tillatelser, dispensasjoner, kommunale ytelser ? �Bestemmende for rettigheter eller plikter� � ikke prosessledende beslutninger Avgrensning mot forskrift � ubestemt antall eller krets av personer

67. Presentasjon | 2008 Enkeltvedtak � personalsaksavgj�relser � utt�mmende regulering Tilsettelse Likevel ikke klageadgang � � 3, 2. ledd, 2. setning Oppsigelse Likevel ikke klageadgang - � 3, 2. ledd, 3. setning Avskjed Likevel ikke klageadgang, � 3,2.ledd, tredje setning Suspensjon Men klage m� ikke n�dvendig gis oppsettende virkning, � 42

68. Presentasjon | 2008 (forts) Forflytting Her menes byrdefull geografisk forflytning av tjenestested Ordensstraff Er et begrep fra tjenestemannsloven, som bare gjelder i staten. Men H�yesteretts kj�rem�lsutvalg har likevel i kjennelse av 23. april 2003 � kommet til at ogs� advarsler til kommunalt tilsatte kan v�re enkeltvedtak (de betydningsfulle former for advarsler) Pensjon Forvaltningsloven gjelder ikke for behandling av saker som faller inn under trygderetten, jf trygderettsloven � 33 a

69. Presentasjon | 2008 Enkeltvedtak � s�rlover og praksis Lov om helsetjenester i kommunen av 19. november 1982 Vedtak om hjemmesykepleie, vedtak om tildeling eller bortfall av sykehjemsplass eller boform i held�gnsomsorg - � 2-1 Lov om sosiale tjenester av 13. desember 1991 Tildeling av sosiale tjenester - � 8-1 Lov om barnehager av 17. juni 2005 Tildeling av barnehageplass � enkeltvedtak ? Oppl�ringsloven av 17. juli 1998

70. Presentasjon | 2008 Enkeltvedtak - praksis Inng�else og oppsigelse av driftsavtale med fysioterapeut og fastlegeavtale Tildeling og oppsigelse av omsorgsboliger Tildeling av kommunale sosialboliger p� markedsvilk�r Avslag p� s�knad om permisjon fra barnehage � ikke ansett som enkeltvedtak av sivilombudsmannen (Somb-2003/27) Beslutning om � ikke kreve s�knad byggetillatelse (pbl) � 93 f (Somb-2005/76)

71. Ved advokat �yvind Renslo, KS Advokatene Forvaltningens utredningsplikt

72. Presentasjon | 2008 Utredningsplikten Gjelder for enkeltvedtak � fvl � 17,1. ledd Tilsvarende bestemmelse for forskrifter i � 37, 1. ledd. Kommuneloven � 23 nr. 2 � r�dmannens oppgave � utrede saken for folkevalgte organ Kan ogs� f�lge av det ulovfestede prinsipp om at forvaltningen ikke skal opptre uforsvarlig Hva er enkeltvedtak - � 2 b Hva er enkeltvedtak - � 2 b

73. Presentasjon | 2008 Hensyn Det grunnleggende rettssikkerhetshensyn - omfatter bl.a.: Forsvarlig saksbehandling Kontradiksjon Saklighet og objektivitet Likebehandling Forutsigbarhet Konfidensialitet Hensynet til effektivitet, herunder n�dvendig prioritering av ressurser Det kontradiktoriske prinsipp: Partene har selv ansvaret for � bidra til sakens opplysning.Det kontradiktoriske prinsipp: Partene har selv ansvaret for � bidra til sakens opplysning.

74. Presentasjon | 2008 BRIKKENE I PUSLESPILLET Varsel f�r vedtak fattes � fvl. � 16, 1. ledd Innsynsretten � fvl. � 18 Retten til � uttale seg � fvl. � 16, 1. ledd Informasjonsplikten � fvl. � 17, 2. og 3. ledd Utredningsplikten � fvl. � 17, 1. ledd Begrunnelsesplikten � fvl. �� 24 og 25 Underretning om vedtak � fvl. � 27 Klageretten � fvl. � 28 Nedtegningsplikten �fvl.�11 d, 2.ledd Veiledningsplikten � fvl. � 11 Taushetsplikten � fvl. ��13, flg. Forvaltningslovens bestemmelser egentlig ikke annet enn en sm�rbr�dliste over hvordan forvaltningen skal jobbe. Forklare hvordan bestemmelsene spiller sammen! Varslingsplikten � utslag av kontradiksjonsprinsippet. Uten varsling � ingen mulighet til � si imot! Forholdet mellom informasjonsplikten og utredningsplikten. N�r faktum er ufullstendig � ikke allitd lett � si om det er informasjonsplikten eller utredningsplikten som rammer forholdet � Uansett plikt til � oppklare forholdet. (Forvaltningen skal ikke skjule faktum eller legge avgj�rende vekt p� uklart faktum til gunst for forvaltningen. Heller ikke unnlate � be om opplysninger fordi det kan f�re til at s�ker f�r utvidede rettigheter.) Bruke Klagenemndas sak i �rsberetning fra 2004 � ad sammenhenger. Innsynsretten � nok et utslag av kontradiksjonsprinsippet � hvis man ikke vet hva saken gjelder og hva forvaltningen og evvt. Andre parter mener � ingen mulighet til � si i mot. Forvaltningslovens bestemmelser egentlig ikke annet enn en sm�rbr�dliste over hvordan forvaltningen skal jobbe. Forklare hvordan bestemmelsene spiller sammen! Varslingsplikten � utslag av kontradiksjonsprinsippet. Uten varsling � ingen mulighet til � si imot! Forholdet mellom informasjonsplikten og utredningsplikten. N�r faktum er ufullstendig � ikke allitd lett � si om det er informasjonsplikten eller utredningsplikten som rammer forholdet � Uansett plikt til � oppklare forholdet. (Forvaltningen skal ikke skjule faktum eller legge avgj�rende vekt p� uklart faktum til gunst for forvaltningen. Heller ikke unnlate � be om opplysninger fordi det kan f�re til at s�ker f�r utvidede rettigheter.) Bruke Klagenemndas sak i �rsberetning fra 2004 � ad sammenhenger. Innsynsretten � nok et utslag av kontradiksjonsprinsippet � hvis man ikke vet hva saken gjelder og hva forvaltningen og evvt. Andre parter mener � ingen mulighet til � si i mot.

75. Presentasjon | 2008 Det kontradiktoriske prinsipp Utgangspunktet er at partene selv har ansvaret for � bidra til sakens opplysning MEN Offentligrettslig hensyn at avgj�relsen blir riktig

76. Presentasjon | 2008 Derfor �kan [ikke] forvaltningsmyndigheten sl� seg til ro med de opplysninger som partene fremskaffer. Forvaltningsorganet har alltid et selvstendig ansvar for sakens opplysning�. Forvaltningskomiteens innstilling s. 159, jfr. s. 44.

77. Presentasjon | 2008 Generelt om utredningsplikten Forvaltningsloven � 17, f�rste ledd: �Forvaltningsorganet skal p�se at saken er s� godt opplyst som mulig f�r vedtak treffes.� Teksten er veldig enkelt forst�lig, men den gir kanskje ikke s�rligveiledning!Teksten er veldig enkelt forst�lig, men den gir kanskje ikke s�rligveiledning!

78. Presentasjon | 2008 Hva betyr �s� godt som mulig�? Innst.O.II (1966/67) side 8: �[R]ette seg etter hva som etter omstendighetene i det enkelte tilfelle er praktisk mulig og �konomisk forsvarlig�. Det rettslige vurderingstema: Domstolene foretar en bred, konkret forsvarlighetskontroll av forvaltningens vedtak. Forvaltningens skj�nn stor betydning. Det man legger vekt p� m� v�re godt unders�kt � begrunnelsen m� b�re. Ikke snu hver stein/n�dvendigvis ha full oversikt over alle relevante fakta Egentlig tilbake til rettssikkerhetsperspektivene igjen.Egentlig tilbake til rettssikkerhetsperspektivene igjen.

79. Presentasjon | 2008 Momenter av betydning � forhold hos parten Sakens viktighet og sakstype Hvor viktig for innbygger � for kommunen? Hvor vanskelig Masseproduksjon eller enkeltsak Haster eller ikke haster Forholdet til partenes plikt til � gi opplysninger Ikke forvaltningens oppgave alene � opplyse saken! Hvem har tatt initiativet til saken? N�r en part s�ker om noe � st�rre krav p� partens egen aktivitet Partens ressurser Hvor godt kan parten ivareta egne interesser? S�rlig om spr�kproblemer Hvem har tatt initiativ til sak: Ved s�knad contra passivt utsatt for vedtak v/tjenestep�tale, skolesaker. Spr�kproblemer: LOVAVDELINGENS UTTALELSE (1)Hvem har tatt initiativ til sak: Ved s�knad contra passivt utsatt for vedtak v/tjenestep�tale, skolesaker. Spr�kproblemer: LOVAVDELINGENS UTTALELSE (1)

80. Presentasjon | 2008 Momenter av betydning � s�rlig om usikkerhet i faktum I hvilken grad plikter forvaltningen � sjekke opplysninger gitt av en part? Kan i utgangspunktet ikke fullt ut stole p� opplysninger fra en part, men kontrollplikten g�r ikke langt. Forskjell mellom positiv og negativ troverdighet. I hvilken grad plikter forvaltningen � kontrollere opplysninger fra offentlige arkiv? M� i utgangspunktet kunne stole p� denne type informasjon. �rsmelding 2002: Oslo Horse Show ad antakelser om at arrangementet hadde s� god r�, mens de var p� konkursens rand. �rsmelding 2002?: 17. maifeiring p� Cuba � avsl�tt pga. ikke byomfattende, antatt at det er bydel, mens det i realiteten ikke var noen begrensninger. N�r det er usikkerhet knyttet til hvilket faktum som er lag til grunn og vurdert � forholdet til begrunnelsesplikten � Rt. 1993:587 (2) Eidsivating lagmannsrett � (3)�rsmelding 2002: Oslo Horse Show ad antakelser om at arrangementet hadde s� god r�, mens de var p� konkursens rand. �rsmelding 2002?: 17. maifeiring p� Cuba � avsl�tt pga. ikke byomfattende, antatt at det er bydel, mens det i realiteten ikke var noen begrensninger. N�r det er usikkerhet knyttet til hvilket faktum som er lag til grunn og vurdert � forholdet til begrunnelsesplikten � Rt. 1993:587 (2) Eidsivating lagmannsrett � (3)

81. Presentasjon | 2008 Momenter av betydning � forhold i forvaltningen Forvaltningens organisering og bemanning Stiller mindre krav til sm� enheter Forvaltningens arbeidsbyrde Stor arbeidsbyrde forsvarer raskere tempo og mindre grundighet Bruk av standardiserte s�knadsskjemaer Store krav til utformingen av skjemaet Bruk av elektroniske s�knadsskjemaer Fare med skjemaer som ikke �pner for tilleggsinformasjon Forsterkede krav i klageomgangen I f�rste instans kan forvaltningen lene seg p� klageretten!

82. Presentasjon | 2008 Fokus p� begrunnelsen Det faktum som er avgj�rende for sakens utfall viktigst. I dette faktum b�r det ikke v�re: Motstrid Tolkingsusikkerhet Manglende opplysninger Mindre viktig at �fyllet� i saksfremstillingen er sjekket grundig � om n�dvendig ta med ? Nok en gang forholdet til begrunnelsesplikten � allerede nevnt HR-dom (2)Nok en gang forholdet til begrunnelsesplikten � allerede nevnt HR-dom (2)

83. Kommunens veiledningsplikt mv v/ advokat �yvind Renslo

84. Presentasjon | 2008 Veiledningsplikten og m�te- /protokolleringsplikten� fvl � 11 Gjelder generelt � ikke bare enkeltvedtak Forskrift av 15.12.2006 Skal/b�r forvaltningen hjelpe til med � sette opp en skriftlig s�knad/klage? Forskriften kap. 2 Kommunens plikter er begrenset � Rt. 1974 s. 614. Momenter i en konkret vurdering

85. S�rskilt om klageadgang v/ advokat �yvind Renslo

86. Presentasjon | 2008 Klagebehandling Hva er klage � formalisert �ankeordning� Hvilke avgj�relser kan det klages over Enkeltvedtak Visse prosessuelle avgj�relser (�� 14,15,21, 36) Det tosporede klagesystem Klage til fylkesmannen (pbl � 15, � 27-3, � 28, sotjl � 8-6, khtj � 2-4, oppl�ringsloven � 15-2, se ogs� koml � 59 Klage til kommunens eget klageorgan � andre enkeltvedtak, mv Hvem har rett til � klage - � 28

87. Presentasjon | 2008 Underinstansens klagebehandling Motta klagen Unders�ke saken (� 17) Vurdere om vilk�rene for klage oppfylt � hvis saken avvises � klagerett (�2,3.ledd) Kan ta standpunkt, men m� ikke Vurdere om klagen gis oppsettende virkning (�42, informere om adgang til � be om oppsettende virkning - �27, 3.ledd) Kan endre vedtaket � likevel videresendes til klageinstans? Hvem er underinstansen ? (KRD`s rundskriv H-12/94 � se Bernts Frydenberg, s. 196)

88. Presentasjon | 2008 Klageinstansens Pr�ve alle sider av saken; - Juss � hva er riktig forst�else av loven Fakta � hvilket fakta er riktig/sannsynlig Skj�nn � hvordan ut�ve skj�nn Statlige organer kan ha begrensninger i pr�velsesretten � eks sotjl.�8-7 � ikke pr�ve kommunens skj�nnsut�velse

89. Presentasjon | 2008 Huskeliste for klagesaksbehandling Klagefrist p� tre uker - �� 29-30 Adgang til klagebehandling i inntil ett �r - � 31 Rettledning til klager - � 11 Forel�pig svar, pliktig hvis ikke endelig svar innen en m�ned - � 11 a Varsel til motparter - � 33, 3. ledd Avgj�relse om utsatt iverksettelse - � 42, melding om adgang til � kreve utsatt iverksettelse � 27, 3. ledd

90. Presentasjon | 2008 , Forberedelse og avgj�relse uten ugrunnet opphold - � 11 a Opplysning av saken - �� 33, 17 Begrunne en avgj�relse i klagesak samtidig med at avgj�relsen tas - � 24 Melding om endring til skade for klageren m� som hovedregel v�re sendt innen tre m�neder etter at underinstansen mottok klagen (absolutt frist) - � 34, 3. ledd Dekning av klagesaksomkostninger (� 36) � hva hvis opphevelse grunnet saksbehandlingsfeil ?

91. Kommunens omgj�ringsadgang v/ advokat �yvind Renslo

92. Presentasjon | 2008 Kommunens adgang til � omgj�re utenom klagebehandling - � 35 Kommunen kan etter � 35, 1. ledd velge � ta opp en sak p� eget initiativ 1) Endringene er ikke til skade for parten 2)Underretning om vedtaket er ikke kommet frem til parten, og vedtaket er heller ikke offentlig kunngjort 3)Vedtaket m� anses som ugyldig

93. Presentasjon | 2008 forts 4)Omgj�ring med grunnlag i vedtaket selv - � 35, siste ledd Eks: Tatt forbehold om � kunne omgj�re, tidsbegrenset vedtak (tid, konkrete ytelser) 5)Omgj�ring med grunnlag i annen lov - � 35, siste ledd Eks; forurensningsloven � 18, plbl � 28-1

94. Presentasjon | 2008 forts 6)Omgj�ring etter ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper (� 35, siste ledd) Eks; Skrivefeil Eks; Endrede faktiske forhold (nytt vedtak) Eks: Interesseavveining hvor de hensyn som taler for omgj�ring er vesentlig tyngre enn de som taler mot (vesentlig interesseovervekt)

95. Presentasjon | 2008 Merk; Omgj�ring etter � 35, 2. og 3. ledd gjelder ikke for kommunale overordnede organer � kun statlige organer

96. Presentasjon | 2008 Momenter i vurderingen av hva som er vesentlig interesseovervekt Om behovet springer ut av nye faktiske forhold eller kun ny vurdering Hvor sterke samfunnshensyn som ber�res Hvor omfattende endringer det er tale om Om omgj�ringen f�r tilbakevirkende kraft Om vedtaket var egnet til � gi forventninger om at vedtaket ikke ville bli endret Om den private part har innrettet seg Totalvurdering av alle forhold

97. Presentasjon | 2008 Forvaltningsavtaler Er det inng�tt en bindende avtale som ogs� forplikter kommunen i fremtiden ? (Rt. 2007 s. 651) Hvorvidt skal krav om omgj�ring/heving vurderes etter et forvaltningsrettslig (klage, fvl � 35) eller kontraktsrettslig grunnlag (avtl � 36 mfl) ? Hvis ensidig ytelse � da et forvaltningsrettslig grunnlag Hvis gjensidighet, men kommunens forvaltningsytelse det sentrale � mer uklart

98. Virkning av saksbehandlingsfeil v/ advokat �yvind Renslo

99. Presentasjon | 2008 Medf�rer feil at vedtaket blir ugyldig? � 41. (virkningen av feil ved behandlingsm�ten) Er reglene om behandlingsm�ten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig n�r det er grunn til � regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende p� vedtakets innhold. Utgangspunktet gyldig, men kan bli ugyldig i enkelte tilfeller. Fvl � 41 i stor grad anvendes analogisk ved andre en rene saksbehandlingsfeil�manglende kompetanse, feil faktum, feil juss I disse tilfellene gjelder � 41 direkte. Men bestemmelsen kan i stor grad anvendes analogisk p� andre saksbehandlingsfeil I disse tilfellene gjelder � 41 direkte. Men bestemmelsen kan i stor grad anvendes analogisk p� andre saksbehandlingsfeil

100. Presentasjon | 2008 �kan ha virket inn� Ikke n�dvendig at feilen faktisk har virket inn. Men ikke nok at det er en fjerntliggende mulighet for at den har virket inn.

101. Presentasjon | 2008 N�r kan feilen ha innvirket p� vedtaket? Avhenger av typen feil Manglende rettslig kompetanse og manglende utredning, usaklighet vil lett f�rer til ugyldighet. Feil i underinstansens saksbehandling kan v�re avhjulpet i klageinstansen. S�rlig om inhabilitet Rt. 2002:683 (4)Rt. 2002:683 (4)

102. Presentasjon | 2008 Men bestemmelsen kan ikke tolkes antitetisk Ikke n�dvendig � statuere ugyldighet i alle tilfeller der feilen kan ha virket inn. Gyldighet kan bl.a. bero p�: Omgj�ring etter eget tiltak eller etter klage Til gunst for parten Til gunst for en til skade for en annen Kan parten bebreides for at feilen har oppst�tt? Tidsperspektivet Hva slags feil � hvor alvorlig Parten kan sjelden bebreides for saksbehandlingsfeil, men det kan forekomme �for eksempel lagt hindringer i veien for forvaltningens unders�kelser. Ved motstridende interesser � ofte en interesseavveining, som kan f�re til ugyldighet.Parten kan sjelden bebreides for saksbehandlingsfeil, men det kan forekomme �for eksempel lagt hindringer i veien for forvaltningens unders�kelser. Ved motstridende interesser � ofte en interesseavveining, som kan f�re til ugyldighet.

103. Presentasjon | 2008 Kort om f�lgene av ugyldighet Hel eller delvis ugyldighet? Nullitet � angripelighet Omgj�ring Erstatning Nullitet � p�bud og forbud og ugyldig tilbakekall av tillatelser som hovedregel nulliteter. Tillatelser og fritakelser som hovedregel angripelige.Nullitet � p�bud og forbud og ugyldig tilbakekall av tillatelser som hovedregel nulliteter. Tillatelser og fritakelser som hovedregel angripelige.

104. Forholdet til media � de rettslig rammer herunder ny offentleglov v/Jostein Selle, advokatfullmektig � KS advokatene

105. Presentasjon | 2008 Opplegget for presentasjonen Betydningen av � ha en mediestrategi Systematikken i lovverket Litt om �pne m�ter Gjennomgang av hovedtrekkene i den nye offentleglova Litt om ansattes ytringsfrihet

106. Presentasjon | 2008 Aktiv og passiv �penhet Reaktiv �Semi-aktiv� Pro-aktiv Ha en mediestrategi Diskuter det Bruk handlingsrommet !

107. Presentasjon | 2008 �penhet og innsyn � systematikken i lovverket Informasjons- og veiledningsplikt Overfor den enkelte/parter - fvl �� 11 og 17 Overfor allmennheten - kl � 4 �pne m�ter - kl � 31 Innsynsrett i dokumenter For parter - fvl � 18 flg For folkevalgte - kl � 40 nr 5 For kontrollutvalget/revisjon � kl kap 10 For allmennheten � offentleglova

108. Presentasjon | 2008 Grunnloven � 100 (5) og (6) �Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at f�lge Forhandlingerne i Retsm�der og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fasts�ttes Begr�nsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde. ������ Det paaligger Statens Myndigheder at l�gge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.�

109. Presentasjon | 2008 Kommuneloven � 4 Aktiv informasjon � 4 stiller Ikke krav til innhold, innhold eller form utover et minstekrav Legge forholdene til rette for innsyn En oppfordring til � v�re romslig Kan i tillegg v�re spesielle krav i s�rlov Kommunen m� tas stilling til oppfordringen i � 4

110. Presentasjon | 2008 Kommuneloven � 31 � hovedregelen �pne m�ter M�ter i folkevalgte organer er �pne Unntak I kommuneloven selv Taushetsplikt Personalsaker Vedtak med hjemmel i � 31

111. Presentasjon | 2008 Unntak i kommuneloven selv Kontrollutvalget KU kan bestemme � �pne m� lukkes hvis taushetsplikt Styret i kommunalt foretak (KF) Kommunestyret kan bestemme noe annet i vedtektene M� uansett alltid lukkes ved taushetsplikt Kommuner�d/fylkesr�d R�det selv kan bestemme noe annet

112. Presentasjon | 2008 Taushetsplikt Forvaltningsloven � 13 Personopplysninger N�ringsopplysninger Gjelder bare denne delen av m�tet Betydningen av samtykke

113. Presentasjon | 2008 Kringkasting - � 31 nr. 2 Referatadgang f�lger av at m�tet er �pent M�teleder avgj�r kringkasting  Kan bare begrenses hvis det �virker forstyrrende p� gjennomf�ringen av m�tet� sjenerende pga lys, varme, st�y, uro subjektivt ubehag ikke relevant

114. Presentasjon | 2008 I hvilke tilfeller hjemler � 31 unntak Hjemmel for organet selv: Personvern Andre tungtveiende private eller offentlige interesser Hjemmel for kommunestyret til � lukke i andre organer: Personvern N�r organet skal gi innstilling og det er n�dvendig pga �bestemt angitt forhold�

115. Presentasjon | 2008 - Offentleglova -lovens system Et system av �skal-� og �kan-regler� �Dokumenter�/�opplysninger� � skifter Taushetsplikt � skal �Kan-reglene�: �Interne� dokumenter � kan Unntak etter innhold � kan �Meroffentlighet� � plikt til � vurdere

116. Presentasjon | 2008

117. Presentasjon | 2008 Definisjoner, � 4 �Dokument� �ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra p� eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning, overf�ring eller liknande.� S�rlig om databaser: Ikke �dokument� Men innsynsregel i � 9

118. Presentasjon | 2008 Definisjoner (� 4) forts. �Saksdokument� �komne inn til eller lagde fram for�� �sj�lv har oppretta�� �..som gjeld ansvarsomr�det eller verksemda til organet� Oppretta ? � .. n�r det er sendt ut ..� Ellers: � ..ferdigstilt.�

119. Presentasjon | 2008 Tidspunktet for rett til innsyn Ligger i definisjonen i � 4 Utsatt innsyn: � 5Vilk�r: �direkte misvisende bilete av saka� �kan skade klare samfunnsmessige eller private interesser�

120. Presentasjon | 2008 Unntak fra innsyn � oversikt Taushetsplikt (� 13) Interne dokumenter (�� 14 -16) Unntak p� grunn av dokumentets innhold (�� 17 � 26)

121. Presentasjon | 2008

122. Presentasjon | 2008 Bestemmelser om taushetsplikt Forvaltningsloven � 13 Personlige forhold Opplysninger av konkurransemessig betydning Profesjonsbaserte regler (yrkesmessig taushetsplikt)

123. Presentasjon | 2008 Interne dokumenter (� 14) �dokument som organet har utarbeidd for si eiga interne saksf�rebuing� Unntak: �den endelege avgjerda� �retningslinjer for saksbehandlinga� f�redrag til Kongen i statsr�d �presedenskort og liknande�

124. Presentasjon | 2008 �Interne� dokumenter utenfra (� 15) Dokumenter for intern saksforberedelse Fra underordnet organ Fra et departement til et annet Vilk�r: �n�r det er n�dvendig for � sikre forsvarlege interne avgjerdsprosessar� 2. ledd: �r�d om og vurderingar av korleis eit organ b�r stille seg i ei sak, �� N�r det er p�kravd

125. Presentasjon | 2008 Interne dokumenter hos kommuner� 16 Unntakene i �� 14 og 15 gjelder ikke: Saksframlegg til folkevalgt organ Sakliste til m�te i folkevalgt organ Dokument fra/til KU, revisjon, klagenemnd Dokument fra/til KU og sekretariatet kan likevel unntas som internt etter � 14 Dok. til/fra KF ikke internt etter � 14

126. Presentasjon | 2008 Interne dok. hos kommuner (forts.) N�rmere om det nye utrykket kommunal �eining� Der en �eining� opptrer som ekstern part kan dokument til/fra ikke unntas som interne etter � 14 Der en �eining� har selvstendig avgj�relsesmyndighet kan dok. til/fra ikke unntas som interne etter � 14(unntak ved adm. kontrolltiltak�)

127. Presentasjon | 2008 Unntak etter innhold - oversikt � 17, 19, 20, 21 og 22 gjelder Kongen, Sametinget, utenrikspolitikk, forsvarsinteresser, statsbudsjettet � ikke s� relevant for kommuner � 18 rettssaksdokument � 23 forhandlingsposisjon � 24 kontroll- og reguleringstiltak � 25 tilsettingssaker m.m. � 26 eksamenssvar og karakterer m.m.

128. Presentasjon | 2008 Rettssaksdokumenter - � 18 Dokument som eit organ har utarbeidd elle motteke som part i ei rettssak for norsk domstol kan unntas Prosesskriv � stevning/tilsvar m.v. Gjelder ikke dok. Fra f�r saken kom for domstolen Gjelder ikke utenomrettslig forlik

129. Presentasjon | 2008 Forhandlingsposisjon - � 23 Fortsettelse og noe innsnevring av � 6 nr. 2 a og b i gjeldende lov Gjelder n� bare �opplysninger�, og bare der det er �p�kravd� Verner kommunens interesser i forhandlingssituasjoner: �konomi l�nns- og personalforvaltning

130. Presentasjon | 2008 Kontroll, regulering og lovbrudd � 24 Erstatter delvis � 6 nr. 2 bokstav c og nr. 5, samt � 6a Kan bidra til � skjerme tipsere fra represalier Skiller mellom tips fra private og fra offentlige organ

131. Presentasjon | 2008 Ansettelsessaker - � 25 Generell adgang til � unnta dokumenter i saker om tilsetting og forfremmelse Andre personalsaker f�lger de andre reglene i loven Unntaket gjelder ikke s�kerliste Bestemmelsen har en utf�rlig regulering av s�kerliste

132. Presentasjon | 2008 Eksamenssvar, karakterer m.m. � 26 Unntak for svar til eksamen Innleverte utkast til konkurranse Tilh�rende oppgaver � inntil pr�ve er holdt eller konkurranse lyst ut Karakterer og vitnem�l

133. Presentasjon | 2008

134. Presentasjon | 2008 Saksbehandling �� 28 - 31 Kan kreve innsyn muntlig eller skriftlig Kan gjelde bestemt sak eller saker av en bestemt type (i rimelig utstrekning�) Kravet m� avgj�res �utan ugrunna opphald� Det kan kreves papirkopi eller el. kopi betaling ? Avslag m� v�re skriftlig m. henvisning til hjemmel Kan kreves n�rmere begrunnelse (nytt)

135. Presentasjon | 2008 Klage - � 32 Avslag kan p�klages til fylkesmannen Har man ikke f�tt svar innen 5 dager � regnes det som avslag som kan p�klages (nytt)

136. Ansattes ytringsfrihet v/ advokatfullmektig Jostein Selle

137. Presentasjon | 2008 Ansattes ytringsfrihet og varsling Forholdet mellom begrepene: Den alminnelige ytringsfrihet Grunnloven � 100 og menneskerettighetskonvensjonene Ansattes ytringsfrihet En del av den alm. ytringsfriheten Varsling En del av det generelle sp�rsm�let om ansattes ytringsfrihet

138. Presentasjon | 2008 Ansattes ytringsfrihet - utgangspunktet Etter grunnloven � 100 har arbeidstaker fri rett til � uttale seg om faktiske forhold ved virksomheten delta i politisk og faglig debatt om sp�rsm�l som ber�rer virksomheten

139. Presentasjon | 2008 Begrensninger Begrensninger i ytringsfriheten krever en s�rskilt begrunnelse Arbeidstakers lojalitetsplikt kan v�re en slik begrunnelse Arbeidstaker skal ikke uberettiget avgi uttalelser som kan skade virksomhetens interesser  Arbeidstakers lojalitetsplikt f�lger av ulovfestede regler nedfelt i rettspraksis og utviklet i juridisk teori

140. Presentasjon | 2008 Illojale ytringer Om en ytring er illojal avgj�res etter rettspraksis ut fra en skj�nnsmessig helhetsvurdering Sentrale momenter: forsvarlig faktisk grunnlag arbeidstakerens stilling hvem han/hun ytrer seg til er intern varsling fors�kt

141. Presentasjon | 2008 N�rmere om vurderingen Minstekrav: skader eller kan skade arbeidsgivers interesser Eksempler SOS Rasisme Rt 79 770 sporveisansatte nazister Qvigstad-saken Eksempler fra kommuner ?�

142. Presentasjon | 2008 N�rmere om momenter Arbeidstakers stilling eller posisjon I eller utenfor arbeidssituasjonen Faktaytring eller meningsytring Mottaker. Intern eller ekstern varsling Interne prosedyrer fores�kt ? Forsvarlig grunnlag � aktsom god tro ? Form og m�te det varsles p� Allmenn interesse ? Hensiktsmessig virkemiddel ? Motivet bak offentliggj�ringen ?

143. Presentasjon | 2008 Bestemmelsen om varsling i aml � 2-4 Innskrenking eller utvidelse ? Forholdet til de ulovfestede reglene 

144. Taushetsplikt ved samarbeid om kommunale tjenester Jeg er bedt om � redegj�re for status og siste utvikling innenfor temaene egenregi og offentlig st�tte. Dette er to ganske forskjellige temaer fordi det ene dreier seg unntak fra regelverket om offentlige anskaffelser og det andre dreier seg n�r det offentlige kan dele ut �konomiske midler til n�ringsdrivende. Det sier seg selv at jeg ikke kan g� i dybden av disse problemstillingene, men jeg skal gi en oversikt over den siste utviklingen p� omr�det. Jeg kommer ogs� til � forutsette en del kunnskap hos dere. Jeg er bedt om � redegj�re for status og siste utvikling innenfor temaene egenregi og offentlig st�tte. Dette er to ganske forskjellige temaer fordi det ene dreier seg unntak fra regelverket om offentlige anskaffelser og det andre dreier seg n�r det offentlige kan dele ut �konomiske midler til n�ringsdrivende. Det sier seg selv at jeg ikke kan g� i dybden av disse problemstillingene, men jeg skal gi en oversikt over den siste utviklingen p� omr�det. Jeg kommer ogs� til � forutsette en del kunnskap hos dere.

145. Presentasjon | 2008 Form�let �kt forst�else av begrunnelsen for og betydningen av taushetsplikten �kt trygghet i forhold til at samhandling er mulig �kt bevissthet i forhold til hvordan man kan g� frem

146. Presentasjon | 2008 Samarbeid for � sikre mer helhetlige tjenester Stort eksternt og internt trykk for � sikre bedre samarbeid mellom offentlige tjenesteytere: Brukers behov for enhetlige tjenester Kommunens behov for � sikre riktigst mulige tjenester Kommunens behov for � sikre �konomisk mest fordelaktige tjenester Trykket er delvis lovfestet: En rekke lover p�legger kommunene � samarbeide n�r samme person mottar tjenester fra flere enheter i kommunen. Krav til tjenesteyterne om samarbeid med Brukerne/klientene/pasientene Med andre tjenesteytere Konkrete samarbeidskrav til og mellom Helsetjenesten Barnehagen, skolen, PPT Sosialtjenesten Barneverntjenesten Krav til dokumentasjon av samarbeid Krav til internkontroll med samarbeidet Trykket er delvis lovfestet: En rekke lover p�legger kommunene � samarbeide n�r samme person mottar tjenester fra flere enheter i kommunen. Krav til tjenesteyterne om samarbeid med Brukerne/klientene/pasientene Med andre tjenesteytere Konkrete samarbeidskrav til og mellom Helsetjenesten Barnehagen, skolen, PPT Sosialtjenesten Barneverntjenesten Krav til dokumentasjon av samarbeid Krav til internkontroll med samarbeidet

147. Presentasjon | 2008 Sentral �ordre�: Koordiner bedre! Vedtak om bedret koordinering f�rer ofte til: Usikkerhet i forhold til taushetsplikten �Hva kan jeg egentlig si?� �Hvordan sikrer jeg at jeg ikke bryter min personlige taushetsplikt?� Profesjonsusikkerhet Hvilket ansvar har egentlig de andre? Hvordan jobber de og hvilke oppgaver har de?

148. Presentasjon | 2008 Usikkerheten m� fjernes for at samarbeidet skal lykkes!

149. Presentasjon | 2008 Noen innledende postulater

150. Presentasjon | 2008 Samarbeid er viktig for � gi best mulige tjenester. Samarbeid er viktig f� � bruke kommunens ressurser best mulig. Det er ikke tvil om at samarbeid er til brukerne beste. Taushetsplikten m� ikke v�re til hinder for godt samarbeid.

151. Presentasjon | 2008 Hvorfor har vi egentlig taushetsplikten? Hvorfor butter det i mot n�r etater fors�ker � samarbeide? Hvorfor f�r taushetsplikten �skylda�? Hvorfor f�ler ikke alltid bruker at samarbeid mellom etater er til brukers beste?

152. Presentasjon | 2008 Noen innledende tanker �

153. Presentasjon | 2008 Hvem setter premissene for samarbeidet?

154. Presentasjon | 2008 Kan samarbeid f�les p�tvunget?

155. Presentasjon | 2008 Kan bruker v�re trygg p� de som skal hjelpe?

156. Presentasjon | 2008 Hva kan jeg egentlig si/gj�re? Hva kan de andre egentlig si/gj�re? Hvordan jobber egentlig de andre?

157. Presentasjon | 2008 Men jeg har jo ikke tid. Jeg tror jo jeg vet det. Dessuten �

158. Presentasjon | 2008 Det er jo viktig ikke � bryte taushetsplikten. Det er nok best � v�re forsiktig!

159. Presentasjon | 2008 Vel, hvis det var meg de skulle samarbeid om �

160. Presentasjon | 2008

161. Presentasjon | 2008 Taushetsplikten Hensyn for taushetsplikten Hensynet til privatlivets fred Hensynet til tillit Hensynet til maktballanse Hensyn �mot� taushetsplikten Vanskeliggj�r samarbeid Vanskeliggj�r god og effektiv hjelp til bruker Vanskeliggj�r effektiv drift i forvaltningen Hensynet til en person hindrer hjelp til en annen

162. Presentasjon | 2008

163. Presentasjon | 2008 Taushetspliktsreglene � noen utgangspunkt = Plikt til ikke � spre enkelte typer opplysninger Ulike regler for ulike tjenesteytere/yrkesgrupper Reglenes oppbygning Hovedregel: Taushetsplikt om �noens personlige forhold� Unntaksbestemmelser � n�r andre hensyn er sterkere! Konsekvenser ved brudd: straff, arbeidsrettslige reaksjoner, erstatningsansvar

164. Presentasjon | 2008 � og noen til! Den som opplysningene gjelder har r�dighet over dem! Ikke bare plikt til � hindre at opplysningene sies videre � plikt til � hindre all type spredning Ikke slik at man har rett til � gi opplysningene videre til andre som har taushetsplikt! Ikke fri rett til � spre opplysningene innen ett organ!

165. Presentasjon | 2008 Tre ulike regelsett om taushetsplikt Innholdet i kravet til taushetsplikten til: Helsepersonell Sosialtjeneste og barnevern Barnehage, skole, PPT

166. Presentasjon | 2008 Hovedregel om taushetsplikt (fvl. � 13) Enhver som utf�rer tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter � hindre at andre f�r adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet f�r vite om noens personlige forhold.

167. Presentasjon | 2008 Ikke beskyttelsesbehov (Fvl. �13a) Taushetsplikten ikke til hinder for; at opplysningene gis den det gjelder, at opplysningene gis n�r den som har krav p� taushet samtykker, at opplysningene brukes i anonymisert form eller at opplysningene gis opplysningene for eksempel er allment kjent fra annen kilde.

168. Presentasjon | 2008 Ut i fra private eller offentlige interesser(fvl. � 13 b) Taushetsplikten ikke til hinder for; at sakens parter og deres representanter gj�res kjent med opplysningene, at opplysningene kan bruke for � oppn� det form�l det er gitt eller innhentet for eller statistikk og lignende.

169. Presentasjon | 2008 Taushetsplikten ikke til hinder for; 4. hensiktsmessig arbeids- og arkivordning internt, 5. at det gis enkelte opplysninger til andre forvaltningsorganer, hvis det er n�dvendig for � fremme skolens oppgaver eller 6. at det gis opplysninger eller inngis anmeldelse til politiet p� visse vilk�r. Ut i fra private eller offentlige interesser(fvl. � 13 b) - forts.

170. Presentasjon | 2008 S�rlig om samtykke Opphever ellers lovp�lagt taushetsplikt! Ingen formkrav � men dokumentasjon ekstremt viktig Informert samtykke � sikre moden overveielse av; hva som skal formidles, til hvem det skal formidles og hva opplysningene skal brukes til Fritatt fra taushetsplikt s� langt som samtykket rekker � men hvor langt er det? Ditt ansvar � v�re sikker p� at du er innenfor grensene! H�yesteretts dom og kjennelse av 21.6.2006

171. Presentasjon | 2008 Hvordan oppn� samarbeid?- Interne tiltak Skape trygghet i forhold til innholdet av egen taushetsplikt Skape trygghet i forhold til andre enheters arbeidsoppgaver, arbeidsmetoder og ansvar Skape trygghet i forhold til de andres taushetsplikt Sikre respekt for hverandres taushetsplikt

172. Presentasjon | 2008 Hvordan oppn� samarbeid?- Eksterne tiltak Etablere gode rutiner for bruk av samtykkeerkl�ringer Skape tillit til forvaltningens h�ndtering av taushetsplikten Skape forst�else for at samarbeid er i brukers interesse

173. Presentasjon | 2008 Veileder om taushetsplikt ved samarbeid (www.ks.no/fou) Form�l: Bidra til at tjenesteyterne og personellet som arbeider hos disse, har n�dvendig kunnskap om Kravene til tjenesteyterne om � samarbeide De ulike tjenesteyternes taushetsplikt Hvilke muligheter og begrensninger taushetsplikten setter for samarbeidet

174. Presentasjon | 2008 Noen s�rlige sp�rsm�l Kunnskaper, ferdigheter og lovkravene til oppl�ring i arbeidsoppgavene Forventninger og holdninger hos de ulike tjenesteyterne til samarbeid og taushetsplikt Barnevernet og de andre Hva kan oppn�s med samorganisering? Muligheten for felles �mottak� Muligheten for felles arkiv

175. Anskaffelsesregelverket � kommunens handlingsrom

176. Presentasjon | 2008 Form�l med gjennomgangen Gi en forst�else av de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesregelverket Vise kommunens handlingsrom: Hvor er p�virkningsmulighetene store? N�r m� man vise forsiktighet? Hvordan organisere virksomhet? Vise betydningen av lederfokus p� anskaffelser Litt om anskaffelser contra offentlig st�tte

177. Presentasjon | 2008 Betydningen av internt arbeid Fokus p� offentlige anskaffelser viktig fordi: Forsvarlig bruk av offentlige midler Gode rutiner viktig for kommunens omd�mme Gode rutiner viktig for � hindre korrupsjon ? Lederfokus helt avgj�rende!!!

178. Presentasjon | 2008 Regelverket Lov om offentlige anskaffelser (LOA) Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) Forskrift om offentlige anskaffelser inne forsyningssektorene (VETT) Forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser (KOFA)

179. Presentasjon | 2008 Lov om offentlige anskaffelser - LOA Form�let - � 1 Bidra til �kt verdiskapning Sikre effektiv ressursbruk Forretningsmessighet og likebehandling Grunnleggende prinsipper for anskaffelsesprosedyren � LOA � 5 H�ndhevningsregler, herunder regler om erstatning

180. Presentasjon | 2008 Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) Regler om; terskelverdier hvordan anskaffelsen skal gjennomf�res habilitet og taushetsplikt hvilke krav som kan stilles k�ring av vinner informasjon til deltakerne og klagerett protokollplikt avlysning av konkurranse mm

181. Presentasjon | 2008 De grunnleggende prinsipper Ikke-diskriminering Konkurranse Likebehandling Forutberegnelighet Gjennomsiktighet Etterpr�vbarhet Forretningsmessighet Proporsjonalitet/forholdsmessighet Oppdragsgiver skal opptre i samsvar med god forretningsskikk, sikre h�y forretningsetisk standard i den interne saksbehandling og sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom leverand�rer. En anskaffelse skal s� langt det er mulig v�re basert p� konkurranse. Oppdragsgiver skal sikre at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterpr�vbarhet ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen. Utvelgelse av kvalifiserte anbydere og tildeling av kontrakter skal skje p� grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Oppdragsgiver skal ikke A) diskriminere mellom leverand�rer p� grunnlag av nasjonalitet, B) bruke standarder og tekniske spesifikasjoner som et virkemiddel for � hindre konkurranse, eller C) dele opp en planlagt anskaffelse i den hensikt � unng� at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov kommer til anvendelse. Oppdragsgiver skal opptre i samsvar med god forretningsskikk, sikre h�y forretningsetisk standard i den interne saksbehandling og sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom leverand�rer. En anskaffelse skal s� langt det er mulig v�re basert p� konkurranse. Oppdragsgiver skal sikre at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterpr�vbarhet ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen. Utvelgelse av kvalifiserte anbydere og tildeling av kontrakter skal skje p� grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Oppdragsgiver skal ikke A) diskriminere mellom leverand�rer p� grunnlag av nasjonalitet, B) bruke standarder og tekniske spesifikasjoner som et virkemiddel for � hindre konkurranse, eller C) dele opp en planlagt anskaffelse i den hensikt � unng� at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov kommer til anvendelse.

182. Presentasjon | 2008 Kravet til likebehandling Viktigste av de grunnleggende kravene Gjelder overfor utenlandske og norske leverand�rer Gjelder gjennom hele anbudsprosessen Faktisk og formell likebehandling �pen og skjult forskjellsbehandling

183. Presentasjon | 2008 Objektiv/ikke-diskriminerende Utslag av likebehandlingsprinsippet Sikre like muligheter i konkurransen Saklige og objektive kriterier Proporsjonalitet Forbud mot diskriminering p� bakgrunn av nasjonalitet

184. Presentasjon | 2008 Kravet til konkurranse Anskaffelsen �skal s� langt som mulig v�re basert p� konkurranse� Hva betyr s� det? Virkemiddel for effektive anskaffelser Gjelder ogs� ved direkte anskaffelser under terskelverdiene

185. Presentasjon | 2008 Kravet til forutberegnelighet Uten regler er utgangspunktet ingen forutberegnelighet (�spiller du fotball, s� spiller du fotball�) Alle liker positive overraskelser � det er de negative som b�r unng�s N�r flere konkurrerer m� forutsetningene klargj�res Krav til prosedyre Krav til tildelingsvurdering/krav Form og innhold graderes ogs� etter krav til gjennomsiktighet og god forretningsskikk

186. Presentasjon | 2008 Gjennomsiktighet/etterpr�vbarhet �penhet i anbudsprosessen Kontroll av at oppdragsgiver opptrer i henhold til reglene Kravet medf�rer at alt i anskaffelsesprosessen skal kunne dokumenteres. Dokumentasjonen m� v�re klar, entydig og utfyllende

187. Presentasjon | 2008 Anskaffelsesprosessen

188. Presentasjon | 2008 Konsekvenser av brudd p� regelveket Litt om KOFA Krav om midlertidig forf�yning S�ksm�l for ordin�re domstoler: Erstatning for positiv kontraktsinteresse Erstatning for negativ kontraktsinteresse

189. N�r gjelder anskaffelsesreglene? Utgangspunkt: E�S-avtalen (og anskaffelsesreglene) regulerer forholdet mellom offentlige organer og markedet. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser kommer til anvendelse p� �anskaffelser�/�tildeling av offentlige kontrakter�. ? N�r tildeles det en kontrakt? Ikke mulig � fastlegge hva rettsregelen om utredningsplikten omfatter uten at denne sees i det riktige juridiske perspektiv. Derfor viktig � l�fte blikket f�r vi g�r l�s p� selve utredningsplikten. Uskreven rett: bl.a. reglene om myndighetsmisbruk, usaklig forskjellsbehandling m.v.Ikke mulig � fastlegge hva rettsregelen om utredningsplikten omfatter uten at denne sees i det riktige juridiske perspektiv. Derfor viktig � l�fte blikket f�r vi g�r l�s p� selve utredningsplikten. Uskreven rett: bl.a. reglene om myndighetsmisbruk, usaklig forskjellsbehandling m.v.

190. Alternativ 1:Myndighetsut�velse faller utenfor Det m� skilles mellom det � ut�ve offentlig myndighet og kommunens bruk av privat autonomi (avtaleinng�else) Offentlig rett contra privatrett ? Det f�rste faller utenfor � det andre faller i utgangspunktet innenfor! Ut�velse av administrative st�ttetjenester inneb�rer i seg selv ikke myndighetsut�velse All offentlig myndighetsut�velse faller utenfor. Det gjenst�r da de tjenestene som ikke inneb�rer ut�velse av offentlig myndighet. Er kj�p av slike tjenester mellom kommuner omfattet av regelverket? � I utgangspunktet JA! Kan ikke bare se p� hva som er lovbestemt for � fastlegge hva som er myndighetsut�velse. M� se p� realitetene � opptrer kommunen som offentlig myndighet eller ikke? Men rene st�ttefunksjoner � som gjelder driften av kommunen � vil neppe kunne karakteriseres som offentlig myndighetsut�velse.All offentlig myndighetsut�velse faller utenfor. Det gjenst�r da de tjenestene som ikke inneb�rer ut�velse av offentlig myndighet. Er kj�p av slike tjenester mellom kommuner omfattet av regelverket? � I utgangspunktet JA! Kan ikke bare se p� hva som er lovbestemt for � fastlegge hva som er myndighetsut�velse. M� se p� realitetene � opptrer kommunen som offentlig myndighet eller ikke? Men rene st�ttefunksjoner � som gjelder driften av kommunen � vil neppe kunne karakteriseres som offentlig myndighetsut�velse.

191. Presentasjon | 2008 Alternativ 2:Egenregi faller utenfor Kommunen velger (som hovedregel) selv om de skal produsere en vare eller en tjeneste selv eller om de skal kj�pe denne i markedet. N�r varen/tjenesten produseres av en etat eller en annen enhet som omfattes av rettsubjektet �kommunen�, kalles det egenregi. I disse tilfellene foreligger det ingen anskaffelse. Forutsetningen for � se p� egenregiproblematikken, er: 1: Det dreier seg ikke om myndighetsut�velsesoppgaver 2: Kj�pet av tjenester mellom kommuner omfattes av regelverket. Forutsetningen for � se p� egenregiproblematikken, er: 1: Det dreier seg ikke om myndighetsut�velsesoppgaver 2: Kj�pet av tjenester mellom kommuner omfattes av regelverket.

192. Presentasjon | 2008 Egenregi ogs� n�r tildelingen ikke skjer til samme rettssubjekt? N�r kommunen g�r utover eget rettssubjekt for � f� varen/tjenesten, vil dette i utgangspunktet v�re en anskaffelse. EF-domstolen har likevel utvidet egenregi-tilfellene til ogs� � omfatte enkelte tilfeller der varene/tjenestene ytes av et annet rettssubjekt. Viktig � huske p� at dette er unntakstilfeller, og at kravene derfor tolkes strengt.

193. Presentasjon | 2008 Kravene til utvidet egenregi Kontrollkriteriet Tildelende enhet m� ha minst like god kontroll over den enhet som skal utf�re oppdraget, som de har over egne enheter. Kun offentlige eiere, men �pnet for flere eiere Ikke avledet eierskap, krav om direkte eierskap med sterk kontroll Omsetningskriteriet Enheten som skal utf�re oppdraget m� ha det alt vesentlige av sin omsetning til sine eiere (ikke ut i markedet).

194. Presentasjon | 2008 Egenregi � noen utgangspunkt F�rst veldig kort om utgangspunktene: Anskaffelsesreglene sier ingenting om n�r en kommune skal utf�re en oppgave selv eller n�r den skal utf�res av andre - her st�r kommunen med andre ord fritt. Dersom en kommune velger � utf�re oppgaven selv, enten ved hjelp av en etat eller et KF st�r kommunen fritt til � gj�re dette uten at oppdraget lyses ut p� anbud. Synspunktet her er at det ved egenregi ikke er tale om noen kontrakt mellom to uavhengige parter. � faller da ikke inn under regelverket i det hele tatt. N�r en kommune tildeler en kontrakt til et annet rettsubjekt � et IKS eller AS � er imidlertid utgangspunktet det motsatte. I noen tilfeller er det imidlertid en s� n�r tilknytning mellom kommunen og oppdragstaker at det ikke er naturlig � tale om en kontrakt mellom to selvstendige rettsubjekter. EFD har i slike tilfeller kommet til at ogs� slike tilfeller er unntatt fra reglenes anvendelsesomr�de. F�rst veldig kort om utgangspunktene: Anskaffelsesreglene sier ingenting om n�r en kommune skal utf�re en oppgave selv eller n�r den skal utf�res av andre - her st�r kommunen med andre ord fritt. Dersom en kommune velger � utf�re oppgaven selv, enten ved hjelp av en etat eller et KF st�r kommunen fritt til � gj�re dette uten at oppdraget lyses ut p� anbud. Synspunktet her er at det ved egenregi ikke er tale om noen kontrakt mellom to uavhengige parter. � faller da ikke inn under regelverket i det hele tatt. N�r en kommune tildeler en kontrakt til et annet rettsubjekt � et IKS eller AS � er imidlertid utgangspunktet det motsatte. I noen tilfeller er det imidlertid en s� n�r tilknytning mellom kommunen og oppdragstaker at det ikke er naturlig � tale om en kontrakt mellom to selvstendige rettsubjekter. EFD har i slike tilfeller kommet til at ogs� slike tilfeller er unntatt fra reglenes anvendelsesomr�de.

195. Presentasjon | 2008 Hva kan videre trekkes ut av egenregi-avgj�relsene? Det offentlige kan fritt velge mellom egenregi og anbudskonkurranse Privat eierandel � uansett ikke egenregi Aksepterer likevel at flere kommuner eier sammen Eierskap gjennom annet selskap godtas ikke Proforma-arrangementer godtas ikke ? En helhetsvurdering b�de rettslig og faktisk

196. Presentasjon | 2008 Alternativ 3?Kan samarbeid mellom kommuner unntas? Hva n�r en kommune kj�per av en annen kommune? Er det mulig � si at dette ikke egentlig er en anskaffelse? Eller mulig � si at offentlig sektor er �n, og at regelverket derfor ikke gjelder? Risikabelt! sannsynlig at anskaffelsesregelverket gjelder hvis det ikke er egenregi, men kan v�re unntak

197. Presentasjon | 2008 Enerett Enerett � FOA � 1-3 (2) bokstav h. Krav om tildelingsm�te, hvem det tildeles og at tildelingen er forenelig med E�S-avtalen. Utenfor forskriften forutsatt at eneretten er forenelig med E�S-avtalen. Enerett er uforenelig med konkurranse. KOFA-avgj�relser

198. Presentasjon | 2008 Offentlig st�tte contra anskaffelser N�r kommunen gir n�ringsst�tte noen ganger st�tte noen ganger anskaffelse N�r kommunen gir midler som del av budsjettet Ofte enten eller � Enten anskaffelse Eller offentlig st�tte Dine valg avgj�r hvilket regelverk som m� f�lges!

199. Inhabilitet v/ advokat �yvind Renslo

200. Presentasjon | 2008 Begrepsavklaringer Inhabilitetsregler � forvaltningsloven � 6, kommuneloven � 40 nr. 3 � fratre fra forberedelse og ikke treffe avgj�relse Regler om valgbarhet mv � kommuneloven �� 15, � 16 mv Generelle krav til at saksbehandling ikke skal v�re uforsvarlig � forholdet til rolleblandinger, s�rlig engasjement i saken p� et tidligere stadiet Etiske vurderinger Straffeloven

201. Presentasjon | 2008 Noen etiske betraktninger Ikke klanderverdig eller uetisk � v�re inhabil Inhabilitet er ikke det samme som sm�ring, korrupsjon eller myndighetsmisbruk Uetisk blir det f�rst dersom man later som ingenting , og ikke tar de n�dvendige konsekvenser av at man er inhabil, eller har mistanke om at man kan v�re det En god id� kan v�re � opprette et offentlig register over verv, stillinger, eierinteresser mv til b�de folkevalgte og saksbehandlere Kan v�re uetisk/problematisk � sette seg i en stilling hvor habilitetsproblemer ofte vil oppst� For �vrig vil den etiske og rettslige vurderingen av habilitetssp�rsm�let v�re sammenfallende Kan ogs� v�re utetisk med for streng praktisering av reglene

202. Presentasjon | 2008 Hva omfattes av fvls. regler om inhabilitet? Treffe avgj�relse i en forvaltningssak � favner langt videre enn enkeltvedtak og forskrift � ogs� inng�else av avtaler Tilrettelegge grunnlaget for avgj�relsen Omfattes ikke: Faktiske handlinger (legen kan delta i behandlingen av sin s�nn, l�reren i undervisningen av sin datter) Uttalelser Unntak for uttalelser som er viktige og kan volde tvil og som i kraft av dens autoritet kan forventes fulgt i senere saker Ved tvil om anvendelsesomr�det b�r det legges vekt p� behovet for habilitetsregler Uttrykket �forvaltningssak� omfatter saker som er til behandling i forvaltningen, og favner vesentlig videre enn enkeltvedtak eller forskrift. Begrepet omfatter ogs� privatrettslige disposisjoner, som inng�else av avtaler �Tilrettelegger grunnlaget for�: Saksbehandlingen for organet som skal treffe avgj�relsen Uttalelse fra andre forvaltningsorgaer som har s�rlig autoritet eller rett til � bli h�rt i saken og saksbehandling for slike saker Ogs� unnlatelser omfattes Uttrykket �forvaltningssak� omfatter saker som er til behandling i forvaltningen, og favner vesentlig videre enn enkeltvedtak eller forskrift. Begrepet omfatter ogs� privatrettslige disposisjoner, som inng�else av avtaler �Tilrettelegger grunnlaget for�: Saksbehandlingen for organet som skal treffe avgj�relsen Uttalelse fra andre forvaltningsorgaer som har s�rlig autoritet eller rett til � bli h�rt i saken og saksbehandling for slike saker Ogs� unnlatelser omfattes

203. Presentasjon | 2008 Hvorfor har vi regler om inhabilitet? Sikre materielt riktige avgj�relser Styrke folks tillit til forvaltningen Hensynet til tjenestemannen selv Hensyn som taler mot � ha for stenge habilitetsregler Hensynet til effektivitet i saksbehandlingen Kan medf�re praktiske problemer Habilitetsreglene kan utelukke de ansatte med god fagkunnskap

204. Presentasjon | 2008 Oversikt over habilitetsgrunnene Fvl. �� 6 f�rste ledd: Inhabil uansett Fvl. � 6 annet ledd: Inhabil hvis tillit kan svekkes Fvl. � 6 tredje ledd: Avledet inhabilitet Kommuneloven � 40 nr 3:Inhabilitet for folkevalgte i kommunen Unntak Fvl. � 6 fjerde ledd (kurante avgj�relser) Fvl. � 7 (hastesaker)

205. Presentasjon | 2008 Hvem omfattes av habilitetsreglene ? �Enhver som utf�rer tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan�, jf fvl. � 10 Ansatte Folkevalgte Oppdragstakere (for eksempel sakkyndige) Private (for eksempel et kommunalt eid selskap) n�r de treffer enkeltvedtak eller gir forskrifter, jf fvl. � 1

206. Presentasjon | 2008 Hvem avgj�r sp�rsm�l om habilitet ?(fvl � 8) Den enkelte ansatt avgj�r selv om han er inhabil Unntak: - Hvis en part krever det, og det kan gj�res uten vesentlig tidsspille, skal sp�rsm�let overlates til den overordnede - Dersom tjenestemannen selv finner grunn for det, skal sp�rsm�let forelegges den overordnede Interne retningslinjer ? Hvis hovedsaken er et enkeltvedtak, vil partene ha krav p� innsyn i dokumenter som gjelder habilitetssp�rsm�let Overordnede b�r konsulteres hvis avgj�relsen kan v�re tvilsom Hvis parten har krevd at tjenestemannen skal fratre b�r dette alltid nedtegnes i et notat. Hvis saken er forelagt overordnede b�r ogs� dette fremg�Hvis hovedsaken er et enkeltvedtak, vil partene ha krav p� innsyn i dokumenter som gjelder habilitetssp�rsm�let Overordnede b�r konsulteres hvis avgj�relsen kan v�re tvilsom Hvis parten har krevd at tjenestemannen skal fratre b�r dette alltid nedtegnes i et notat. Hvis saken er forelagt overordnede b�r ogs� dette fremg�

207. Presentasjon | 2008 Kollegiale organer Organet behandler habilitetssp�rsm�l Vedkommende deltar ikke i avgj�relsen om inhabilitet. Varamedlemmet kan kalles inn Unntak: Det er habilitetssp�rsm�l knyttet til flere og organet ellers ikke vil v�re vedtaksf�rt

208. Presentasjon | 2008 Rt. 1966 s. 64(Hegnar-Hotell) HR kom til at det ikke gjelder mindre strenge habilitetsregler for folkevalgte enn ansatte n�r det gjelder private s�rinteresser Uten betydning om vdk. uansett ville stemt p� samme m�te ut fra andre hensyn, for eksempel alkoholpolitiske

209. Presentasjon | 2008 Hegnar-Hotell forts. Det forhold at kommunestyret selv hadde vurdert habilitetssp�rsm�let var ikke avgj�rende: �Hvordan kommunestyret selv har vurdert habilitetssp�rsm�let, kan v�re et moment i tvilstilfeller. I v�r sak legger jeg imidlertid liten vekt p� dette. Jeg viser s�rlig til at kommunestyret fikk sp�rsm�let opp �over bordet� uten tid til n�rmere overveielser�

210. Presentasjon | 2008 Automatiske inhabilitetsregler Forvaltningsloven � 6 f�rste ledd: N�r tjenestemannen er: Part i saken (a) I slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedadstigende linje eller i sidelinje s� n�r som s�sken (b) � 6,1 gir en positiv oppregning av situasjoner hvor inhabilitet uten videre foreligger. Oppregningen m� som utgangspunkt bety at der hvor forbindelsen er fjernere enn det som fremg�r, vil tjenestemannen7 den folkevalgte ikke v�re inhabil. Men hvis noe kommer i tillegg til dette tilknytningsforholdet kan vdk bli inhabil etter annet ledd. Vdk tjenestemann eller folkevalgt m� selv ha slik tilknytning til en part som angitt. Ordlyden dekker ikke tilfelle hvor for eksempel. hans barn eller ektefelle har det. Part er den som et vedtak er rettet mot eller ellers direkte gjelder, jf � 2 1. ledd e.. Noen ganger kan det by p� tvis om partsstatus foreligger. Her m� utgangspunktet v�re at hvis vdk har en klar, h�ndfast og ikke uvesentlig partslignende interesse i sakens utfall vil han kunne bli inhabil etter 2. ledd, slik at det ikke er n�dvendig � avgj�re om partsstatus foreligger. � 6,1 gir en positiv oppregning av situasjoner hvor inhabilitet uten videre foreligger. Oppregningen m� som utgangspunkt bety at der hvor forbindelsen er fjernere enn det som fremg�r, vil tjenestemannen7 den folkevalgte ikke v�re inhabil. Men hvis noe kommer i tillegg til dette tilknytningsforholdet kan vdk bli inhabil etter annet ledd. Vdk tjenestemann eller folkevalgt m� selv ha slik tilknytning til en part som angitt. Ordlyden dekker ikke tilfelle hvor for eksempel. hans barn eller ektefelle har det. Part er den som et vedtak er rettet mot eller ellers direkte gjelder, jf � 2 1. ledd e.. Noen ganger kan det by p� tvis om partsstatus foreligger. Her m� utgangspunktet v�re at hvis vdk har en klar, h�ndfast og ikke uvesentlig partslignende interesse i sakens utfall vil han kunne bli inhabil etter 2. ledd, slik at det ikke er n�dvendig � avgj�re om partsstatus foreligger.

211. Presentasjon | 2008

212. Presentasjon | 2008 Forts. Er eller har v�rt gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part (c) Er verge eller fullmektig for en part, eller har v�rt verge eller fullmektig for parten etter at saken begynte (d) Er leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for et selskap som er part i saken og ikke helt ut eies at stat eller kommune eller forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken (e) Bokstav Bare den som er (n�) verge eller har v�rt etter saken startet Omfatter kun vergen selv, ikke de som er i n�r slekt med vergen Alternativer fullmektig omfatter advokater og andre typer fullmaktsforhold - Gjelder ogs� n�r fullmaktsforholdet ikke gjelder den aktuelle saken Bokstav Bare den som er (n�) verge eller har v�rt etter saken startet Omfatter kun vergen selv, ikke de som er i n�r slekt med vergen Alternativer fullmektig omfatter advokater og andre typer fullmaktsforhold - Gjelder ogs� n�r fullmaktsforholdet ikke gjelder den aktuelle saken

213. Presentasjon | 2008 Hvem omfattes av inhabilitetsbestemmelsen i fvl. � 6 e ? Anvendes n�r parten er en juridisk person: Selskaper (aksjeselskaper, ansvarlige selskaper) hvor det er private eierinteresser Foreninger Sparebanker Stiftelser Inhabilitet inntrer n�r tjenestemannen er: Leder Innehaver av ledende stilling (har avgj�relsesmyndighet, kan p�virke avgj�relser) - medlem av styret - medlem av bedriftsforsamling

214. Presentasjon | 2008 Den skj�nnsmessige ugildhetsbestemmelsen, � 6 annet ledd Det foreligger s�regne forhold som er egnet til svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet Oppgave Bestemmelsen er en naturlig videref�ring av bokstav a og d -n�rliggende at de personer som omfattes identifiserer seg med selskapet - Den som bare er ansatt eller har aksjer i et selskap er ikke uten videre inhabilBestemmelsen er en naturlig videref�ring av bokstav a og d -n�rliggende at de personer som omfattes identifiserer seg med selskapet - Den som bare er ansatt eller har aksjer i et selskap er ikke uten videre inhabil

215. Presentasjon | 2008 �S�regne forhold� Er forholdet omhandlet i 1. ledd? Hvis ja, da m� normalt �noe komme i tillegg� for at saksbehandler mv er inhabil Er forholdet tilsvarende n�rt som i 1. ledd, eller fjernere ? Foreligger det en �s�rlig fordel, tap eller ulempe� � eller mer generell/interessepolitisk interesse? Bruk hensynene bak inhabilitetsreglene � hvilken retning trekker de? Er inhabilitetsinnsigelse reist av en part?

216. Presentasjon | 2008 �egnet til � svekke tilliten til hans upartiskhet� Loven krever ikke at de aktuelle forholdene rent faktisk vil svekke allmennhetens tillit � det er tilstrekkelig at de er egnet til � gj�re det Om dette vilk�ret er oppfylt, vil bero p� arten og styrken av de s�rlige forholdene

217. Presentasjon | 2008 N�rmere om habilitetsvurderingen I praksis vil habilitetsvurderingen bero p� en totalvurdering av en rekke momenter: Hvor viktig er saken for partene Hvor store mulige fordeler/ulemper foreligger Hvor n�rliggende er det at fordelen/ulempen vil inntre Hvor n�rt er forholdet mellom tjenestemann og den som vil f� en fordel eller ulempe Hvor store muligheter har tjenestemannen til � p�virke avgj�relsen

218. Presentasjon | 2008 Hegnar-Hotell-saken (Rt. 1996 s. 64) Saken gjaldt om HH skulle f� skjenke til kl 23.30 eller 24.00. Kommunestyret vedtok med 15 mot 14 stemmer at skjenketiden skulle vare til 23.30. Blant flertallet var en representant som forhandlet om kj�p av tomt som grenset til hotellet. Etter klage ble saken behandlet p� nytt, og kommunestyret fattet samme vedtak med 18 mot 11 stemmer

219. Presentasjon | 2008 Hegnar-Hotell forts. HR kom til at det forel� inhabilitet, og uttalte: �Riktig nok er bebyggelsen p� �ya Lyng�r tett, og mange beboere blir ber�rt av virksomheten p� skjenkestedene�Ulempene ved st�y mv fra hotellet m� likevel v�re s�rlig p�takelig for de aller n�rmeste naboene, slik at de kan ha en s�rlig interesse i hva skjenketiden for hotellet er�

220. Presentasjon | 2008 Torghatten-saken (Rt. 1998 s. 1398) M�re- og Romsdal fylkeskommune lyste i 1994 ut en hurtigb�tforbindelse p� anbud. Forutsetningen var at den som vant anbudskonkurransen, ville f� tildelt konsesjon og et tilskudd for � drive ruta. Tidligere ble ruta drevet av MRF, som var heleid av kommunen. De laveste anbudene ble inngitt av Torghatten AS og MRF. Samferdselsutvalget vedtok enstemmig � gi MRF konsesjonen. Torghatten klagde over vedtaket, og fylkesutvalget som klageinstans vedtok med 12 mot 1 stemme � forkaste klagen. Tre av medlemmene i fylkesutvalget var styremedlemmer i MRF. Sp�rsm�l om disse var inhabile ved klagebehandlingen

221. Presentasjon | 2008 Torghatten forts. HR kom til at de tre styrerepresentantene var inhabile: Siden MRF var heleid av fylkeskommunen m�tte saken vurderes etter � 6 annet ledd (ikke f�rste ledd bokstav e) Pga � 6, 1. ledd e) er hovedregel at verv i heleide offentlige foretak ikke medf�rer inhabilitet Etter en konkret vurdering kan det v�re grunnlag for motsatt konklusjon N�r det dreier seg om en konkurransesituasjon skal det mindre til f�r det foreligger inhabilitet Dette gjelder s�rlig n�r et kommunalt selskap opptrer i konkurranse eller konflikt med et ikke kommunalt selskap

222. Presentasjon | 2008 Forts. Fylkeskommunen fikk ikke geh�r for sin anf�rsel om at politikere som oppnevnes som styremedlemmer i offentlige selskaper prim�rt ivaretar hensynet til publikum. HR viste til at styremedlemmer har en klar plikt til � ivareta selskapets �konomi.

223. Presentasjon | 2008 Noen typetilfelle Tilfeller som ligger n�r men faller utenfor 1. ledd N�re familieforhold (samboere, tanter/onkler, s�skenbarn, uegentlige svogerskap) Ens ektefelle er leder i et selskap som er part Barn eller ektefelle har betydelig �konomisk interesse i utfallet uten at de er part

224. Presentasjon | 2008 Forts. N�rt vennskap eller s�rlig motsetnings-forhold med part Inhabilitet n�r noen man har en n�r personlig (motsetnings)forhold til har en s�rlig personlig eller �konomisk interesse i utfallet Vurdering m� bygge p� objektivt konstaterbare forhold Terskelen m� settes relativt h�yt: N�ytral kontakt i selskaps-, forenings eller friluftsliv omfattes ikke Personlig kontakt gjennom arbeidsforhold omfattes normalt ikke Motsetningsforhold m� v�re sterkt og uttrykt Eks. NOU 1990: 26 s 51-55: Tidligere varaordf�rer i Oslo ansett inhabil til � behandle sak om flytteutgifter til et blikkenslagerverksted. Verkstedet ble drevet av en partifelle som hadde ytet betydelige tjenester til partiet, som hadde bidratt med vennetjenester ved ombygging av varaordf�rers bolig, og som hun hadde hatt omfattende kontakt med gjennom �rene Eks. NOU 1990: 26 s 51-55: Tidligere varaordf�rer i Oslo ansett inhabil til � behandle sak om flytteutgifter til et blikkenslagerverksted. Verkstedet ble drevet av en partifelle som hadde ytet betydelige tjenester til partiet, som hadde bidratt med vennetjenester ved ombygging av varaordf�rers bolig, og som hun hadde hatt omfattende kontakt med gjennom �rene Eks. NOU 1990: 26 s 51-55: Tidligere varaordf�rer i Oslo ansett inhabil til � behandle sak om flytteutgifter til et blikkenslagerverksted. Verkstedet ble drevet av en partifelle som hadde ytet betydelige tjenester til partiet, som hadde bidratt med vennetjenester ved ombygging av varaordf�rers bolig, og som hun hadde hatt omfattende kontakt med gjennom �rene Eks. NOU 1990: 26 s 51-55: Tidligere varaordf�rer i Oslo ansett inhabil til � behandle sak om flytteutgifter til et blikkenslagerverksted. Verkstedet ble drevet av en partifelle som hadde ytet betydelige tjenester til partiet, som hadde bidratt med vennetjenester ved ombygging av varaordf�rers bolig, og som hun hadde hatt omfattende kontakt med gjennom �rene

225. Presentasjon | 2008 Forts. En tjenestemanns tidligere befatning med saken Inhabilitet kan inntre hvis tjenestemannen selv har havnet i et motsetningsforhold til parten, og utad har vist dette eller har opptr�dt p� slik m�te at parten med rette kan klandre ham (for eksempel hvis tjenestemannen har kommet med ubeherskede angrep i pressen) Hvis tjenestemannen p� irregul�r m�te har grepet inn i saksbehandlingen og tatt direkte forh�ndsstandpunkt

226. Presentasjon | 2008 Typetilfelle forts. Eiendomsinteresser Kommunale planer� kun inhabilitet dersom man blir ber�rt i vesentlig st�rre grad enn alle andre Nabointeresser, se Hegnar Hotell Arbeidstakerrepresentanter og andre interesserepresentanter i kommunale organer Her er poenget nettopp at disse skal ivareta arbeidstakerinteresser. Inhabilitet inntrer f�rst n�r representanten selv er part, eller n�rst�ende til part Inhabilitet vil som utgangspunkt ikke foreligge hvor saken gjelder �gruppeinteresser� Til andre kulepunkt kan nevnes sak om lovlighetskontroll for fylkesmannen i Telemark i juni 2005. Formannskapet i Porsgrunn hadde til behandling sp�rsm�let om kommunen skulle kj�pe det lokale Folkets Hus, som var eid av LO. Det ble hevdet at Aps representanter var inhabile fordi Lo har plass i Aps sentralstyre og at partiet mottar valgkampst�tte fra LO. Fylkesmannen kom til at det ikke var adgang til � hindre partirepresentanter fra � delta i folkevalgte organer fordi partiorganisasjonen kunne ses som inhabil. Til andre kulepunkt kan nevnes sak om lovlighetskontroll for fylkesmannen i Telemark i juni 2005. Formannskapet i Porsgrunn hadde til behandling sp�rsm�let om kommunen skulle kj�pe det lokale Folkets Hus, som var eid av LO. Det ble hevdet at Aps representanter var inhabile fordi Lo har plass i Aps sentralstyre og at partiet mottar valgkampst�tte fra LO. Fylkesmannen kom til at det ikke var adgang til � hindre partirepresentanter fra � delta i folkevalgte organer fordi partiorganisasjonen kunne ses som inhabil.

227. Presentasjon | 2008 Forts. Interessegrupperepresentasjon Medf�rer normalt ikke inhabilitet, idet det m� foreligge noe som ikke er allment, men noe av mer personlig eller privat art. �konomiske eller forretningsmessige interesser i saken Vurderes ut fra hvor n�r vedkommende st�r den som kan dra fordel av saksutfallet og hvor sterk den �konomiske interessen er Ved konkurrerende �konomiske interesser b�r vurderingen v�re streng, jf Torghatten Til annet kulepunkt kan ogs� nevnes kommuneingeni�r-saken: En kommuneingeni�r som var medeier i et ferdighusfirma ble ansett inhabil ikke vare til � behandle saker om firmaet men ogs� saker om dets konkurrenter (S� 1975-24)Til annet kulepunkt kan ogs� nevnes kommuneingeni�r-saken: En kommuneingeni�r som var medeier i et ferdighusfirma ble ansett inhabil ikke vare til � behandle saker om firmaet men ogs� saker om dets konkurrenter (S� 1975-24)

228. Presentasjon | 2008 Forts. Offentlige anskaffelser Reglene om inhabilitet praktiseres strengt hvor det kan bli aktuelt med direkte fordeler for en selv eller ens n�rmeste Rolleblanding vil normalt medf�re inhabilitet

229. Presentasjon | 2008 Kommunelovens habilitetsregler Kommuneloven � 40 nr 3: Visse s�rregler Inhabilitet inntrer ikke ved valg til offentlige tillitsverv eller ved fastsettelse av godtgj�relse for slike verv Ansatte som har medvirket til tilretteleggelse eller avgj�relsen av en sak er inhabile n�r saken behandles for folkevalgt organ (Unntak: �rsbudsjett, �konomiplan og kommuneplan) Ansatte eller folkevalgte som har v�rt med p� � tilrettelegge eller avgj�re en sak er inhabile ved klagebehandlingen F�rste strekpunk inneb�rer at politikerne kan stemme p� seg selv ved valg og v�re med � fastsette egen godtgj�relse -Begrunnelsen er praktiske hensyn. Det ville ellers blitt mer eller mindre umulig � f� fattet vedtak F�rste strekpunk inneb�rer at politikerne kan stemme p� seg selv ved valg og v�re med � fastsette egen godtgj�relse -Begrunnelsen er praktiske hensyn. Det ville ellers blitt mer eller mindre umulig � f� fattet vedtak

230. Presentasjon | 2008 Inhabilitet for den inhabiles underordnede, fvl. � 6 tredje ledd  Avledet inhabilitet for direkte underordnet tjenestemann, jf fvl. � 6 tredje ledd Avledet inhabilitet for den direkte underordnede ved behandling av saken eller tilrettelegging for klageinstansen, kml. � 40 nr 3 annet ledd I forhold til f�rste strekpunkt er det viktig � v�re oppmerksom p� at den underordnede kan saksforberede saken n�r den overordnede er inhabil. Andre strekpunkt inneb�rer at n�r en overordnet ansatt er inhabil, s� kan en underordnet ikke behandle saken i eller tilrettelegge saken for klageinstansen. Bestemmelsen er strengere enn det som er fvls syste, I forhold til f�rste strekpunkt er det viktig � v�re oppmerksom p� at den underordnede kan saksforberede saken n�r den overordnede er inhabil. Andre strekpunkt inneb�rer at n�r en overordnet ansatt er inhabil, s� kan en underordnet ikke behandle saken i eller tilrettelegge saken for klageinstansen. Bestemmelsen er strengere enn det som er fvls syste,

231. Presentasjon | 2008 Forts. Saken overf�res til sideordnet eller overordnet N�r det er n�dvendig skal det oppnevnes stedfortreder, jf fvl. � 9 f�rste ledd

232. Presentasjon | 2008 Hegnar-Hotell Til tross for inhabiliteten ble vedtaket ikke kjent ugyldig HR la avgj�rende vekt p� den klare stemmeovervekt ved 2. gangs behangling

233. Presentasjon | 2008 Forts. Torghatten dommen HR kom til at vedtaket var ugyldig: �N�r tre av tretten medlemmer, herunder lederen, var inhabil, kan det imidlertid heller ikke v�re s�rlig tvilsomt at vedtaket m� kjennes ugyldig ogs� p� dette grunnlag, jf forvaltningsloven � 41� - Forholdet til Hegnar-Hotell saken?

234. N�r blir kommunen erstatningsansvarlig? v/ advokat �yvind Renslo, KS Advokatene

235. Presentasjon | 2008 Kommunens erstatningsansvar Erstatningsretten tar utgangspunkt i at det er voldt en skade � krav p� en sum penger Alt fra trivielle skade- forvoldelse til omfattende katastrofer Erstatningsansvar mot kommunen krever et eget rettslig grunnlag

236. Presentasjon | 2008 Historikk og utviklingslinjer I middelalderen var erstatningsplikt og straffeansvar vevd sammen � ��ye for �ye, tann for tann�. Senere b�ter til staten og forn�rmede (form for erstatning) F�rste halvdel av 1900 tallet � culparegelen Rt. 1900 s. 753�Den alminnelige Regel efter v�r Rettsoppfatning med Hensyn til Skadeerstatningspligt er at s�dan alene inntr�der hvor det fra nogen Vedkommendes Side enten foreligger ond Vilje eller er vist Mangel p� pliktmessig Omtanke og Forsiktighet� Arbeidsgiveransvaret � NL 3-21-2 S�rlover/s�rregulering Forholdet til billighetserstatninger

237. Presentasjon | 2008 Kasuistikk 1. Erstatningsansvar ved brudd p� privatrettslige avtaler og lov om offentlig anskaffelser (kommunen som privat rettssubjekt hvor inng�r avtaler, herunder om forhold til lov om offentlig anskaffelser) 2. Erstatningsansvar knyttet til feil ved vedtak knyttet til myndighetsut�ving 3. Anf�rt manglende utf�relse av kommunale oppgaver/tjenester og bistand/service for �vrig, skade tilknyttet kommunale eiendommer Omr�der med s�rreguleringer Billighetserstatning

238. Presentasjon | 2008 Hovedregelen: Skyldkrav Rettslig grunnlag : Skadeerstatningsloven � 2 � 1 � Arbeidsgiveren svarer for skade som voldes� uaktsomt�, i det hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten er tilsidesatt � Rt. 2008 s. 184 � skade skole � lekeutstyr Rt. 1999 s. 1273 � myndighetsut�velse � aktsomhet �det skal mye til for at en kommune skal frifinnes p� grunnlag av unnskyldelig rettsvillfarelse ved myndighetsut�velse� Rt. 2008 s. 755 � tyveri � hjemmehjelp

239. Presentasjon | 2008 Hovedregelen - uaktsomhetsvurderingen Om rettsstridig handling? Hvilken forventning kan man ha til kommunen � hvor sentral oppgave, tilknytning, kunnskap, praksis, gjenytelse? Risikovurdering � hvor n�rliggende at skade skjer? Hva er den alternative handling � hvor lett � avverge skade? Hvem er det rimelig b�rer risiko for skade? Forholdet til forsikring? Om ekstraordin�rt/up�regnlig - om utenfor det kommunen kan holdes til ansvar for selv hvor en ansatt har opptr�dt uaktsomt/forsettlig ? (Rt. 2008 s. 755)

240. Presentasjon | 2008 Eksempel skolen - mobbing Frostating lagmannsrett i dom av 22.8.2005: �Erstatningsansvar for kommunen som arbeidsgiver forutsetter at det foreligger en erstatningsbetingede opptreden. Klassestyrer og rektor m� derfor kunne bebreides. Det er ikke tilstrekkelig at det kan ut�ves en viss kritikk. Det m� v�re en viss tyngde i kritikken for at det kan bli sp�rsm�l om erstatningsansvar. Det m� derfor v�re rom for feilvurderinger�

241. Presentasjon | 2008 Feil ved vedtak-erstatning? Feil ved vedtak medf�rer ikke automatisk ugyldighet � fvl � 41 Ugyldighet er heller ikke en tilstrekkelig forutsetning for erstatning Men det skal mye til at kommunens rettsvillfarelse fritar for erstatning Krav om �rsakkssammenheng mellom feil og reelt �konomisk tap Medvirkningansvar?

242. Presentasjon | 2008 S�rlige ansvarsgrunnlag � tiln�rmet objektivt ansvar Forurensingsloven � 24 a - Vann, avl�p � tiln�rmet objektiv ansvar � adgang fraskrive ansvar for indirekte tap � Rt. 2007 s. 651 Ekspropriasjonsrettlig vern - endring av reguleringsplan, byggetillatelser � Rt. 1994 s.813 Pasientskadeerstatning � lov av 15.juni 2001 Ulovfestet objektivt ansvar � Rt. 1939 s. 766 (gesims) � risiko m� v�re stadig, typisk og ekstraordin�r - interesseavveining Kontraktsansvar � tiln�rmet objektivt ansvar? Anbudsretten � s�rlige regler Forurensingsloven � 24 a � Anleggseier ansvarlig uten skyld som f�lge av et avl�psanlegg fordi kapasiten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet ikke har v�rt tilstrekkelig Pasientskadeerstatningsloven � visst objektivt ansvarForurensingsloven � 24 a � Anleggseier ansvarlig uten skyld som f�lge av et avl�psanlegg fordi kapasiten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet ikke har v�rt tilstrekkelig Pasientskadeerstatningsloven � visst objektivt ansvar

243. Interkommunalt samarbeid

244. Presentasjon | 2008 Form�let med gjennomgangen Hva er interkommunalt samarbeid? Hva samarbeides det om? Hvorfor b�r kommunene samarbeide? Hvordan kan kommunene samarbeide?

245. Presentasjon | 2008 Begrepet Samarbeid: �En koordinert fellesaktivitet rettet mot et felles m�l� ? Samarbeid langt mer enn samorganisering!

246. Presentasjon | 2008 Hva er interkommunalt samarbeid? L�sere samarbeidsformer Uformelle nettverk, for kompetansebygging, erfaringsutveksling m.v. Kontakt i enkeltsaker Samarbeid om enkeltsaker Samarbeid om et saksomr�de Samarbeid om oppl�ring ol Avtalebasert samarbeid, inkl. vertskommunemodell Opprette et felles beslutningsorgan/selskap egne styrer, selskaper m.v.

247. Presentasjon | 2008 Hva samarbeides det om? Stort sett alle type tjenester Skille mellom samarbeid om Samarbeid om myndighetsut�velse Samarbeid om administrative st�ttetjenester Samarbeid om bestilleroppgaver Samarbeid om utf�reroppgaver

248. Presentasjon | 2008 Hvorfor samarbeide? Hensiktsmessig fordi Jobbe i fellesskap mot felles m�l? Hver kommune for liten til god og effektiv drift? Samarbeid gir styrket faglighet? Samarbeid gir personalmessige fordeler? Samarbeid gir markedsmessige fordeler? Men samarbeid ikke hensiktsmessig for samarbeidet skyld alene!

249. Presentasjon | 2008 Hvordan kan kommunene samarbeide? F�rst vurdere hva det skal samarbeides om Deretter vurdere hvilken form som er egnet for samarbeidet Grundig vurdering av Alternativer �konomi Jus Praktiske konsekvenser

250. Presentasjon | 2008 Vurdering av alternativene - 1 Samarbeidet inneb�rer at en kommune gj�r oppgaver for en annen? Gjelder samarbeidet myndighetsoppgaver? Gjelder samarbeidet bestilleroppgaver? Gjelder samarbeidet utf�reroppgaver?

251. Presentasjon | 2008 Samarbeidet inneb�rer ikke at en kommune skal utf�re oppgaver for en annen kommune (rene samarbeid) Kommunene full frihet til � organisere denne type samarbeid Vurdering av alternativene - 2

252. Presentasjon | 2008 Presentasjonen videre Den videre fremstilling gjelder de samarbeidene der kommunen finner det hensiktsmessig � organisere samarbeidet P� et formelt avtalegrunnlag Som et eget styre eller eget selskap

253. Presentasjon | 2008 Hvis overf�ring av myndighet Vertskommunemodellen eneste mulighet Kommuneloven �� 28a - f Nye lovbestemmelser �pner for samarbeid som medf�rer overf�ring av myndighet til en annen kommune

254. Presentasjon | 2008 Bakgrunnen for lovendringen- Vertskommunemodellen Begrensede muligheter til � samarbeide om kommunenes �kjerneoppgaver� Ingen tilpasset organisasjonsmodell fantes  Behov for � �pne for samarbeid ogs� om lovp�lagte oppgaver og myndighetsut�velse Lovgivers siktem�l: Lage en samarbeidsmodell som ville gj�re det forsvarlig � delegere kompetanse/myndighet til en vertskommune, rettssikkerhetsmessig og i forhold til folkevalgt innflytelse

255. Presentasjon | 2008 Hovedpunkter - vertskommunemodellen �Offentligrettslig� samarbeidsmodell � for samarbeid om kommunens lovp�lagte oppgaver Hva det gjelder:  Overlate utf�relsen av oppgaver, og beslutningsmyndigheten knyttet til oppgavel�sningen til en annen kommune � vertskommunen Ikke et eget (nytt) rettssubjekt Basert p� en avtale � overordnede rammebetingelser vedtas av kommunestyret

256. Presentasjon | 2008 Vertskommunens rolle Vertskommunen er arbeidsgiver, utf�rer oppgavene og har beslutnings- myndigheten Den enkelte kommune er fortsatt ansvarlig overfor innbyggerne Vertskommunemodellen inneb�rer ingen ansvarsdifferensiering

257. Presentasjon | 2008 Noen sentrale begreper �Vertskommune� �Samarbeidskommune(e)� �Deltakerkommune(ne)� To varianter: Administrativt vertskommunesamarbeid Vertskommune m/nemnd

258. Presentasjon | 2008 Avgrensningskriteriet � saker av �prinsipiell betydning� Flere bestemmelser i kommuneloven bruker dette begrepet, bl.a: � 23 (adm. sjefen) � 10 (fast utvalg) Samme innhold i forhold til vertskommunesamarbeid Politisk skj�nn Kurante saker

259. Presentasjon | 2008 Hvis ikke overf�ring av myndighet P� dette omr�det har kommunene full frihet til � velge formen p� samarbeidet Kommunene kan i utgangspunktet velge mellom Avtalebasert samarbeid � en gj�r en oppgave for en annen Etablering av felles styre/selskap Men anskaffelsesreglene!!!

260. Presentasjon | 2008 Felles beslutningsorgan - oversiktTilbudet av organisasjonsmodeller Felles styre etter kommuneloven � 27 Interkommunalt selskap (IKS) Aksjeselskap (AS) Forening Samvirkeforetak ? Stiftelse ? (ikke samarbeid i eg. forstand!)

261. Presentasjon | 2008 Felles styre - � 27 Usikkert om eget rettssubjekt og ifht arbeidsgiveransvaret Underlagt kommunenes instruksjonsmyndighet Styret velges av kommunestyrene Styret kan p� myndighet til � treffe avgj�relser om drift og organisering Kommunene ansvarlig for sin andel av forpliktelsene Budsjettsp�rsm�l og vedtektsendringer krever enighet

262. Presentasjon | 2008 Interkommunalt selskap Reguleres av IKS-loven Eget rettssubjekt, dvs. rettslig og �konomisk skilt fra eierkommunene Kun kommuner og fylkeskommuner kan delta Styring ut�ves gjennom representantskapet Valg til representantskapet Kommunene ansvarlig for sin del av selskapets forpliktelser

263. Presentasjon | 2008 Aksjeselskap Reguleres av akjeselskapsloven Selvstendig rettssubjekt Eierstyring via generalforsamling Generalforsamlingen velger styret og kan begrense styrets fullmakter Ledes av administrerende direkt�r Drives ut i fra selskapets interesser, ikke eierkommunenes

264. Presentasjon | 2008 Forholdet til anskaffelsesreglene Interkommunalt samarbeid om rene st�ttetjenester organiseres sikrest hvis de tilfredsstiller kravene til egenregi. Risiko knyttet til om kj�p mellom kommuner faller utenfor regelverket Vertskommunemodellen (kommuneloven �� 28a-k) er ikke �juridisk klarert� i forhold til alle typer tjenester. Det er tvilsomt om det er anledning til � tildele en annen kommune enerett p� utf�relse av rene st�ttetjenester, for dermed � kunne tildele kontrakt direkte.

265. Presentasjon | 2008 Administrativt vertskommunesamarbeid

266. Presentasjon | 2008 Vertskommune med nemnd