1 / 23

Nordområdesatsingen og lokal verdiskapning

Nordområdesatsingen og lokal verdiskapning. Kvinnenes plass i Nordområdearbeidet i et Nord-Saltenperspektiv. Lindis Sloan, rådgiver Árran, 10. Mai 2006. Kvinneuniversitetet Nord:.

yair
Download Presentation

Nordområdesatsingen og lokal verdiskapning

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Nordområdesatsingen og lokal verdiskapning Kvinnenes plass i Nordområdearbeidet i et Nord-Saltenperspektiv Lindis Sloan, rådgiver Árran, 10. Mai 2006

  2. Kvinneuniversitetet Nord: • Bidra til at kvinners erfaringer og kunnskaper synliggjøres, verdsettes, anvendes, videreutvikles og dokumenteres • Et møtested mellom teoretisk, praktisk, formell og uformell kunnskap • Et sted for utvikling av kompetanse, nettverk, utdanningstilbud og arbeidsmetoder knyttet til kjønn og likestillingsspørsmål Stiftelse med base i Steigen i Nordland. Stiftet i 1991 av Nordland Fylkeskommune, kommuner i Salten, kvinneorganisasjoner og privatpersoner

  3. KUN 2006: • Nettverk • Femina Borealis – women and development in the North • EuroFem – nettverk mellom kvinneprosjekter i Europa • UArctic – University of the Arctic • Barentsinstituttet • NCRB – Network for Crisis Centres in the Russian Barents region and in the Barents region as a whole

  4. Prosjekter: • ”Leve kysten”, et formidlings-, bevisstgjørings- og mobiliseringsprosjekt rettet mot kvinner i fiskerisamfunn (1995-1997) • ”Samfunnsplanlegging på kvinners vilkår”, utarbeidelse av rapporten ” Fra problem til ressurs” (1995) • Bokutgivelse ”Kvinne i et nordlig landskap” (1999) • ”Kommunehelsetjenester og tjenesteyting i utkantkommuner – kunnskap og utviklingssenter” (1999-2003) • ”Northern Women – New Images”, EU-prosjekt (2000-2002) • ”A Network for Crisis Centres for Women in the Russian Barents Region” (2000-2001 og 2004 – 2005) • ”Kjønnsperspektiv på kommuneplanlegging”, veileder (2000-2002) • ”Women’s participation in decision-making processes in Artic fisheries resource management” (2003-2004 med oppfølging 2005-2006) • ”Kvinnesatsing er næringsutvikling”, landbruksprosjekt (2003-2006) • ”Regionalt likestillingssenter” (2004-2005)

  5. Nordområdefokus: Hvem definerer det gode liv? ”Sett sørfra” Samarbeid ”på tvers” gir nye perspektiv og muligheter - I Nordområdene er vi for en gangs skyld ”best i klassen”og ikke den fattige slektningen i Nord Koloniperspektiv: Husk at det bor folk her Igjen: kvinneperspektivet – det bor ikke bare menn her… Kvinnemeldinga til Fylkeskommunen 2003.

  6. Nord-Norge sett fra Oslo?

  7. Nordområdesatsingen: ”Nordområdemeldingen” • Viktig å inkludere kjønnsperspektivet for demokratiutviklingen – KUNs arbeid historisk sett • ”Leve i nord og leve godt”, må inkludere kjønnsperspektivet • Vi må kjenne likestillingssituasjonen og gjennomføre tiltak som kan sikre en positiv utvikling • Underrepresentasjon på viktige arenaer betyr svekket mulighet for innflytelse • Viktig at det mangfold av talent vi har gis mulighet for utfoldelse

  8. Nordområdesatsingen: Kjønnsperspektivet i planlegging – krever kunnskap om nåsituasjon og mulige virkninger • ”Kunnskapshull på land” • Forståelsen av samfunnsforhold sentral i gjennomføring av tiltak Utfordringen er å inkludere hele befolkningen, hvis en klarer dette skapes muligheter og ressurser • Ringvirkninger

  9. Nordområdesatsingen: For Nordområdene handler dette bl.a. om å rekruttere kvinner inn i de bransjene hvor kvinner i dag er lite representert. Hvis ikke – hvordan blir da den fremtidige flyttestrømmen? • At det bor folk i ”husan” • Næringsperspektivet – å drive næring i forvitrende bygder umulig • Det gode liv, ”leve i Nord og leve godt” – for hvem?

  10. Fra folke- og boligtellingen 2001, innbyggere under 18 år i de tre kommunene:

  11. Sysselsetting i de tre kommunene etter kjønn og næring, 2004:

  12. KUNs spørreundersøkelse: OBS utvalg, svarprosent bare 28,5, og antakelig selektivt frafall • 20-45 år, 50% tilflyttet • 45,5% utdanning på høgskole/universitets-nivå (statistikken viser 12,7% i kommunen) • 60,9% i arbeid • 15,5% under utdanning

  13. I arbeid, et utvalg: • Service/tjenesteyting: 25,7% • Omsorgssektoren: 21,8% • Oppvekst/undervisning: 12,9% • Ulønnet omsorgsarbeid: 9,9% • Primærnæring: 5,9% • Offentlig administrasjon: 5,0% • Ikke i lønnet arbeid: 3,0%

  14. Grunn til bosetting: • Partner/ektefelle 19,0% • Oppvekst/familie 18,4% • Natur/landskap/landsdel 17,9% • Bokvalitet 12,8% • Arbeid/yrke/næring 12,8% • Venner/sosialt miljø 10,0%

  15. Trivselsfaktorer • Oppvekst/familie 20,4% • Venner/sosialt miljø 17,8% • Natur/landskap/landsdel 17,8% • Arbeid/yrke/næring 17,0% • Bokvalitet 15,6%

  16. Grunner til å bli boende: • Flere faktorer, avkryssing: • Natur og landskap 47,5% • Familie 43,6% • Jobb 33,7% • Oppvekstvilkår 30,7% • Sosiale nettverk 25,7% • Bokvalitet,Partner, Skolemiljø,Friluftsliv 10% hver

  17. Grunner til å flytte fra Steigen: • Arbeid/yrke/næring 29,0% • Utviklingsmuligheter 18,1% • Fritidsaktiviteter 12,4% • Venner/sosialt miljø 11,7% • Pendling/kommunikasjon 10,2% Faktisk befolkningsutvikling, historisk: 1769: 1595 1950: 5133 1980: 3735 1855: 3007 1960: 4718 1990: 3270 1900: 4934 1970: 3998 2001: 2904 2006: 2863

  18. Næring og kvinner – hva svarer de? • 38%: Det må utvikles nye arbeidsplasser • Nye næringer generelt • Turistnæringa spesielt • Bedre muligheter for pendling – kommunikasjon • Negativ opplevelse av ansettelsespolitikk gjennom nettverk heller enn ved utlysning • Kartlegging og informasjon om hvilken kompetanse som trengs i kommunen • Kan forenkle valg av utdanning og skape grunnlag for fortsatt bosetting

  19. Støtteordninger og overføringer Kjønnsperspektiv Ulikheter mellom menn og kvinner Type næring Type etablering Skala Ønske om kurs i bedriftsetablering Spesialisert? Unike forhold, unik næring? Ønske om bedre muligheter for desentralisert utdanning Tiltak: Strukturelt

  20. ”Noe meningsfylt” – hva ligger i det? Fag med ”kjønnsidentitet” krever enda mer for overskridelse ”Realfag eller selvrealisering”, det sentrale ungdomsprosjektet er å danne identitet Ikke hva du vil gjøre, men hvem du vil være Ikke negative til realfag, ønsker bare ikke å arbeide med dem Fokus på å gjøre verden bedre, bevissthet i skolen? Tiltak: Utdanning

  21. Muligheter i Nord-Salten • Variert region, muligheter og utfordringer • Kompetansebedrifter som særegen ressurs: • Kvinneuniversitetet: Spesialisert kompetanse innen næringsutvikling og ressursforvaltning i et kjønnsperspektiv • Árran: Spesialisert kompetanse innen Nordområdespørsmål i et urfolksperspektiv, FoU innen kultur, samfunn og verdiskapning • ”Folk-til-folk” – ivareta eksisterende nettverk og de mulighetene som ligger i dem. • Spesialisert og unik kompetanse

More Related