AVI-meldingen og attføringsbedriftenes plass

1. AVI-meldingen og attføringsbedriftenes plass Av direktør Johan-Martin Leikvoll

2. BAKTEPPE 1 • Norge har høy yrkesdeltakelse (2.4.millioner) og meget lav arbeidsledighet. • Likevel er 1 av 4 i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet p.g.a. sjukdom, uføretrygding m.m.

3. BAKTEPPE 2 • Noen av landets 320.000 uføretrygdede kan få et ”come back” til arbeidslivet, men fremfor alt handler det om å stanse økningen i antallet (unødvendige) uføretrygdede. Viktig å satse på ungdom som dropper ut av skolen, yrkeshemmede, langtidsledige, personer på medisinsk rehabilitering, sosialhjelpsmottagere o.s.v. • Norge bruker over 100 milliarder pr. år til passive ytelser og i beste fall 5 milliarder på tiltak for å få folk tilbake til arbeidslivet.

4. Målgruppe • Målgruppen for attføringsbedriftene i dag er yrkeshemmede • Målgruppen for attføringsbedriftene og moderne attføring i morgen bør være yrkeshemmede, sosialhjelpsmottagere, langtidsledige m.m. og målet er å få og beholde arbeid. • Attføringsbedriftene bør være et supplement i næringslivets IA-arbeid

5. Det handler om 1: • Å gripe inn tidlig nok. Det tar 922 dager før personene får vedtak om yrkesrettet attføring og enda går det tid • Å treffe den enkelte med de riktige tiltakene • Og målet er ikke bare å skaffe personene arbeid (50% i dag), men også: • At de beholder tilknytningen til arbeidslivet (35 % i dag)

6. Det handler om 2: • Næringslivet trenger arbeidskraft – ikke lønnstilskudd • For to år siden 90.000 yh. og ledige. I dag 50.000 ledige, men fremdeles 86000 yh som betyr: • At yrkeshemmede ikke kan nyttiggjøre seg det gode arbeidsmarkedet som ordinært ledige, men har behov for mer tilrettelagt oppfølging, kvalifisering og arbeidstrening • Mer vekt på kvalitet fra NAV – attføring er ikke et akkumulert regneark

7. Hva er moderne attføring? • Individuell tilnærming – gjennom kvalifisering, mestring og å sy innsatspakker for den enkelte • Lese- og skriveopplæring, kostholdsveiledning, norskopplæring, økonomisk rådgivning, takle psykiske lidelser m.m

8. Hva er moderne attføring (2) • Stor bredde i utprøvings- og kvalifiseringsarenaer internt og eksternt • For personer med omfattende bistandsbehov • Nettverk mot næringsliv, offentlig hjelpeapparat

9. Moderne attføring - tiltakspakker

10. Moderne attføring - tiltakspakker

11. Moderne attføring – bredde i arenaer

12. Moderne attføring – bredde i arenaer

13. Moderne attføring – bredde i målgrupper

14. Moderne attføring – bredde i målgrupper

15. Moderne attføring – bredde i målgrupper

16. Attføringsbedriftenes rolle • Soria Moria – erklæringen klarere på attføringsbedriftenes rolle enn AVI-meldingen ”Attføringsarbeidet må bedres gjennom et samspill mellom ulike etater og tiltaksarrangører, og gjennom styrking av attføringsbedriftenes evne til å levere gode attføringstjenester” Soria Moria-erklæringen • Bekrefter attføringsbedriftenes posisjon som førstevalg for grupper av yrkeshemmede

17. Samfunnskontrakten • Attføringsbedriftene er ikke en hvilken som helst leverandør av tjenester, men en strategisk alliert for myndighetene • Fag- og produktutvikling må gjøres i fellesskap mellom NAV og attføringsbedriftene lokalt og sentralt • Kunde/leverandørforholdet slik det praktiseres i dag er gammeldags Victor Normann-politikk

18. AVI-meldingen • Stolt av at AVI-meldingen bruker våre metoder som modell for tre nye tiltak; (i)avklaring, (ii)kvalifisering, (iii)oppfølging, men undrende til at attføringsbedriftene forbigås i sin stillhet i meldingen. • Likevel en individuell tilnærming som en positiv grunntone i meldingen • Godt rammeverk – men trenger faglig utvikling

19. AVI-meldingen • Større fleksibilitet og muligheter for nye målgrupper bra, men må ikke gå utover rettighetene til yrkeshemmede • Nye tiltak må ikke bli gjenstand for lettvint konkurranseutsetting, basert på laveste pris • Individenes bistandsbehov må være førende

20. Paradoks 1 • Et godt arbeidsmarkedsmarked gir nye muligheter for yrkeshemmede, men de som i dagens gode arbeidsmarked står utenfor trenger mestringsopplevelser, lengre løp og nye kvalifikasjoner. • Likevel ser vi mer fokus på integrerende tiltak og kjappe løsninger. Kvalifiseringstiltak bygges ned • Tilbakefallsprosenten vil øke

22. 30% reduksjon fra 2000 – 2006 • 2000: 17,5 % av totalen • 2006: 8 % av totalen Kilde: NAV

23. 19% reduksjon • 2000: 12,5 % av totalen • 2006: 6,7% av totalen

24. Paradoks 2 • 20 år siden : vernede og ensidige bedrifter, men tett knyttet opp mot statens arbeidsmarkedspolitikk • I dag: moderne attførings- og kompetansebedrifter, men holdes på en armlengdes avstand

25. Bruk apparatet • Attføringsbedriftene naturlig førstevalg ikke bare for yrkeshemmede som i dag, men også for andre grupper • Avklaring og lettere oppfølging • Kvalifiseringsprogram for sosialhjelpsmottakere • IA-avtalen. Funksjonsvurdering etter 6 måneder • Programmer for kostholds-veiledning og fysisk aktivitet

26. Pedagogisk opplegg for å takle lese- og skrivevansker • Kurs i personlig økonomi • Prosjekter knyttet opp mot medisinsk rehabilitering • Bistå uføretrygdede for å komme i arbeid • Norskopplæring, kombinert med arbeidstrening for innvandrere • Prosjekter mot ”drop outs” fra skole

27. Oppsummering • Attføringsbedriftene må gjøres til en strategisk og faglig alliansepartner for utvikling av fag og tilbud • Verktøyene, de reelle bedriftsmiljøene og kompetansen finnes i dag i attføringsbedriftene

28. Brev fra direktoratet om attføringsbedriftene av januar 2007. • ..”mener at kvaliteten på tiltakene i en viss grad påvirkes av at arbeidsmarkedsbedriftene er i en særstilling som tilbyder og at dette kan gi begrensede incitamenter i forhold til å heve kvaliteten på tjenestene, sammenlignet med å operere i et marked med konkurranse mellom flere ulike tilbydere..” • Men dette stemmer jo ikke med det som skjer lokalt hvor attføringsbedriftene allerede er konkurranseutsatt, og hvor det er tiltaksarrangørene som driver fagutvikling. Er dette et faglig eller politisk synspunkt fra NAV?

29. Tildelingsbrevet fra dept. til NAV • …”innrette tiltaksinnsatsen for yrkeshemmede mot oppfølgings- og formidlingsrettede tiltak i ordinært arbeidsliv. Samtidig skal yrkeshemmede med særlig store og sammensatte bistandsbehov uavhengig av situasjonen på arbeidsmarkedet sikres tilpassede tiltak som innebærer mer tilrettelagt og omfattende oppfølging, kvalifisering og arbeidstrening for eksempel i attføringsbedriftene. Dette skal vektlegges i tiltaksgjennomføringen (min uthevning)”. • Dette er vi enige, og vi merker oss at statsråden fokuserer på dette

30. ”Det er von i hangande snøre”, og dette er en god melding. • Og denne offensive og gode statsråden -Bjarne Håkon Hanssen - har et bredt felt ( for bredt?). Nav-reformen, arbeid og aktivitet og 1/3 av statsbudsjettet er kanskje stort og viktig nok? • Dette bestemmer ingen av oss her. Men ta det likevel som et positivt forslag om at vi vil ha en handlekraftig statsråd ”for oss selv”; d.v.s. for å få de mange utenfor til å komme videre til arbeid og aktivitet.