Presentation Transcript

1. Syklingi Norge og OsloNordens dårligste tilrettelegging for sykkel

   Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Møte med Trafikforskningsgruppen Aalborg Universitet Onsdag den 12. september
2. Sykkelandel - utvikling (Den nasjonale reisevaneundersøkelsen, 1985-2009)
3. Sykkelandel – status (2009-2010) (Tiltakskatalog.no)
4. Sykkelandel – Sesongvariasjon Oslo: Vintersykling utgjør kun 1/5 av sommersykling Århus: Vintersykling utgjør 2/3 av sommersykling Uleåborg: Vintersykling utgjør ½ av sommersykling
5. Sykkelandel – mål Nasjonal sykkelstrategi 2014-2023 Sykkeltrafikken utgjør 8 % av alle reise innen 2023 (over en dobling) 10-20 % sykkelandel i byene Al nyskapt trafikk skal tas med gange, sykkel og kollektivtrafikk Nasjonal sykkelstrategi 2010-2019 Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8% av alle reiser (2019) Nasjonal transportplan (NTP) 2006-2015 Sykkelandel på 8 % (ikke tidsfestet)
6. Fysisk tilrettelegging (Norsk mål) Norsk vegplan II (1980) Alle norsk byer og tettsteder med over 5.000 innbyggere (72) steder skal ha sammenhengende sykkelvegnett innen 1985 Revisjon av nasjonal transportplan (2014-2023) Innen 2014 skal det foreligge planer for sammenhengende sykkelvegnett innen 2014 Plan for hovednett for sykkel i Moss, Rygge og Askim Planarbeid påbegynt ultimo 2009 – plan er enda ikke vedtatt ”Norge er det eneste land der planlegging tar lengre tid enn bygging”
7. Fysisk tilrettelegging (Oslo) 1990: Plan for et hovednett for sykkel Ferdigstilles i 2001 1999: Revidert plan for et hovednett for sykkel (180 km) Ferdigstilles i 2008 Status 60 km mangler å bli anlagt Oslo kommune har i 2010 anlagt 2,4 km Statens vegvesen har i 2010 anlagt 0,7 km (2010 ”Kommunerevisjonen” undersøker nå, hvorfor det tar så lang tid Oslo Kommune har ansatt en utbyggingsdirektør for hovednettet for sykkel
8. Sykkelulykker
9. Ulykkesrisiko (Bjørnskau, 2011)
10. Ulykkesrisiko (NO >< andre land) ”Safety in numbers” www.ecoprofile.se/thread-1390-Nederlanderna-Varldens-sakraste-cykelland.html
11. Trygghetsfølelse 3 % av syklistene seg veldig utrygge og 25 % føler seg utrygge (Bjørnskau 2004) 7 % av syklistene føler seg veldig utrygge og 12 % føler seg uttrygge (Backer-Grøndahl m.fl., 2007) 33 % føler seg utrygge når de sykler i Oslo (Haugberg 2009)
12. Fysisk tilrettelegging (strekning) Blandet trafikk Sykkelrute = rødt skilt Sykkelfelt Gang- og sykkelveg Dobbeltrettet Ingen skille mellom gående og syklende Sykkelveg med fortau Dansk sykkelsti finnes ikke Oppmerking mellom syklende og gående finnes ikke
13. Fysisk tilrettelegging (kryss) Kryss utgjør den sikkerhetsmessige største utfordring Det finnes flere gode løsninger som Sykkelboks Farget oppmerking Tilbaketrukket stopplinje Midtstilt sykkelfelt Gode løsninger brukes i veldig liten grad i Norge (farge i selve krysset brukes ikke)
14. Fysisk tilrettelegging (trikk) Trikkeskinner (inklusiv dårlig dekke) utgjør en særlig utfordring i Oslo (sentrum)
15. Drift og vedlikehold Det hjelper lite med sykkelanlegg hvis de ikke vedlikeholdes Vinteren er særlig utfordrende Sykkelsesong og pikkdekk ”Denne delen av undersøkelsen er lagt på is til snøen har smeltet og sykkelveiene kommer til syne igjen” (Kommunerevisjonen som befare sykkelveger i Oslo for å undersøke kvaliteten). En vintersykkelveg i Oslo Oslo Odense
16. Andre vintersykkelveger i Oslo
17. Effekter av dårlig vedlikehold Vanskeligere kjøreforhold Tohjulede er mer sårbare enn firhjulede Glatt føre → økt risiko/utrygghet for å skli og velte Sykling i vegen/lengre til venstre Lite avstand mellom bil og sykkel Syklist blir presset bakfra av bilist Sykling på fortau Økt risiko for alvorlige kryssulykker Konflikter mellom syklister og fotgjengere Økt utrygghet for fotgjengere Lav sykkelandel om vinteren
18. Trafikkreglene (fortaussykling) Lovlig å sykle på fortau (bare lovlig i Norge og på Island) Innført i 1978 som tiltak for barn og andre ”svake” syklister Opp mot 1/5 sykle nå på fortauet Sikkerhet: Alvorlige kryssulykker, konflikter med gående Trygghet: Økt utrygghet for de gående Fremkommelighet: Skal sykle i gangfart Uenigheter: Bilister mener syklister skal sykle på fortauet, fotgjengere mener syklister skal sykle i kjørebanen (ingen plass til de syklende). Mange ønsker (delvis)forbud mot fortaussykling (men ikke realistisk før det blir bedre tilrettelegging)
19. Trafikkreglene (vikepliktsreglene) Kjenner dem ikke, forstår dem ikke, aksepterer dem ikke… Gang- og sykkelvei / fortau Syklistene har vikeplikt for bilene på veien De fleste (inklusiv Statens vegvesen) ved ikke dette Høyreregulert kryss Mange kryss regulert etter høyreregelen i NO (= samspillsproblemer) Bilister ”overse” bevisst eller ubevisst syklist fra høyre Høresving når en syklist skal rett frem Bilister er ikke vant med eller lært å se seg over høyre skuldre Gangfelt Bilister har absolutt vikeplikt for fotgjengere Det er lagt opp til og lovlig å sykle i gangfelt, men syklende har vikeplikt
20. Trafikkreglene (andre regler) Tovegssykling som hovedløsning Kan være en trafikkfarlig løsning (kommer fra feil side) Medfør uheldig atferd: Syklende sykler også i feil side i andre tilfeller: Fortau (lov), i sykkelfelt (ikke lov) og i kjørebanen (ikke lov). Det er ikke lov å kjøre, stanse eller parkere i sykkelfelt eller gang- og sykkelveg Man skal ha minimum 1½ m avstand når man kjører forbi syklister
21. Samspill mellom syklende og bilister ”Krig” mellom syklende og kjørende Nettprotokoll: 1/3 av syklistene har vært utsatt for aggressive og hissige bilister som trakasserer syklistene: Tutting, spyling av syklister med spyleveske, bilister som kaste ting etter syklistene, bilister som viser fingeren, bilister som roper etter syklistene, skvising, nesten påkjøringer, fysiske angrep skutt etter med softgun.
22. Samspill mellom syklende og bilister Bilist: ”Blir ganske irritert når syklister med masse utstyr og svinedyre sykler kjører midt i veibanen, og ter seg som om de eier den, bare fordi man har sykkeldrakt og supersykkel, har man ikke rett til å bosette seg i veiene og ikke slippe bilene forbi”. Bilist: ” Hvor ofte ser man ikke disse idiotene sykle flere i bredden, mens sykkelstien rett ved siden av er tom... De fortjener å bli presset av veien, få spylervæske i øynene og få askebeger kastet på seg... På tide bilistene får litt respekt i trafikken, for er VI som betaler dyrt for å kjøre der...” Bilist: ” Forbanna tullinger som leiker tour de france eller giro de italia midt på en trafikkert veg når det er en kjempefin sykkelsti ved siden tå vegen !! helt sjukt å sjå på, kjører sjøl lastebil og ser mye av dissa tullingene hver dag og det frister å bare tilfeldigvis "glemme" blindsona mi og kjøre ned 3-4 stk av dere som skal på liv og død ska fram foran meg. Pass dere ...... www.vg.no/protokoll/?pid=924
23. Samspill mellom syklende og bilister De største samspillsproblemer Bilisters forbikjøringer av syklister på strekninger, der syklende sperrer veien for de kjørende og der bilistene foretar farlige forbikjøringer. Vikepliktssituasjoner i ulike krysstyper og ved gangfelt som følge av mangelfull kjennskap til reglene, bevist regelbrud, uoppmerksomhet og blindsone. Uberegnelige syklister som hele skifter mellom å oppføre seg som kjørende og gående.
24. Konklusjon Lav / faldende mål / ambisjoner Dårlig og mangelfull tilrettelegging Dårlig drift og vedlikehold Uhensiktsmessige trafikkregler Lav / faldende sykkelandel Økt/høy utrygghetsfølelse (men ikke høy ulykkesrisiko) Markante samspillsproblemer …Men mange prosjekter for TØI

25. Syklingi Norge og OsloNordens dårligste tilrettelegging for sykkel