Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 2008

1. Opptrappingsplanen for psykisk helse1999 � 2008 Status pr. desember 2008

2. Hva sa Stortinget i 1998? St.meld nr.25 (1996-1997): Et tjenestetilbud med brist i alle ledd Liten kapasitet i tilbudene for pasienter med psykiske lidelser For d�rlig utbygde tjenester i mange kommuner Stortingsmelding 25 �penhet og helhet beskrev en tjeneste med brist i alle ledd. Stortingsmelding 25 �penhet og helhet beskrev en tjeneste med brist i alle ledd.

3. Hva sa Stortinget i 1998? For h�ye terskler for pasientene og for vanskelig � slippe til For lang tid fra f�rste sykdomstegn til behandling settes inn For d�rlig kvalitetssikring av tjenestene

4. M�l  Brukeren skal mestre eget liv Forebygging der dette er mulig Mest mulig frivillighet: �kt vekt p� funksjon, mestring, ressurser Mindre vekt p� sykdom Desentraliserte tilbud - der brukeren bor Kvalitet og sammenheng i tjenestene Mer kunnskap og �penhet om psykisk helse og psykiske lidelser Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 � 2008, St. prp. nr 63 (1997-98) Stortinget vedtok en seks�rig �konomisk forpliktende opptrappingsplan for psykisk helse (Stortingsproposisjon nr. 63 (1997/98 ). Perioden er forlenget med to �r fra opprinnelig � v�re planlagt ut 2006 til n� ut 2008. Hovedm�lgruppen for planen er de alvorligst syke. Verdigrunnlaget i Opptrappingsplanen er � bidra til at flest mulig mestrer sitt eget liv. Stortinget vedtok en seks�rig �konomisk forpliktende opptrappingsplan for psykisk helse (Stortingsproposisjon nr. 63 (1997/98 ). Perioden er forlenget med to �r fra opprinnelig � v�re planlagt ut 2006 til n� ut 2008. Hovedm�lgruppen for planen er de alvorligst syke. Verdigrunnlaget i Opptrappingsplanen er � bidra til at flest mulig mestrer sitt eget liv.

5. �rlig opptrapping drift Kilde: Statsbudsjettet for 2007 (St prp 1 2006/2007 s. 165 ) fram til og med 2007-s�ylen. Den siste s�ylen, som er den eneste i 2008-kroner, er basert p� St prp 1 2007/2008. Illustrasjonen viser hva som hvert �r er bevilget i ekstra midler. Kilde: Statsbudsjettet for 2007 (St prp 1 2006/2007 s. 165 ) fram til og med 2007-s�ylen. Den siste s�ylen, som er den eneste i 2008-kroner, er basert p� St prp 1 2007/2008. Illustrasjonen viser hva som hvert �r er bevilget i ekstra midler.

6. Utviklingen i kommunene Det ble bevilget statlige tilskudd til dette form�let i perioden 1995 - 1998. I 1998 var bel�pet som ble fordelt etter fordelingsn�kkel 420 mill. kroner. Dette bel�pet er videref�rt de etterf�lgende �rene. Det ble bevilget statlige tilskudd til dette form�let i perioden 1995 - 1998. I 1998 var bel�pet som ble fordelt etter fordelingsn�kkel 420 mill. kroner. Dette bel�pet er videref�rt de etterf�lgende �rene.

7. Geografisk n�re tilbud Dette gjelder kommunale tilbud: SINTEF har beregnet at om lag 40 000 barn og unge og 60 000 voksne mottar kommunale tjenester relatert til psykisk helse (SINTEF, Psykisk helsearbeid i kommunene: Anslag p� antall brukere, personellinnsats, udekket personellbehov, april 2007) 2936 boliger er tatt i bruk. Opptrappingsplanens m�l er � ha ferdigstilt 3400 boliger i l�pet av 2008. I regi av Opptrappingsplanen er det ansatt 4376 flere �rsverk i kommunene. Av disse 4376 er 3091 beregnet p� tiltak for voksne og 1285 for barn og unge. M�let i opptrappingsplanen er 4770 nye �rsverk i l�pet av 2008. Ved utgangen av 2007 var 92% av dette m�let oppn�dd (med 4376 flere �rsverk), mens 86% av tilskuddet ble bevilget. Dette betyr at m�ltallet vil v�re overoppfylt ved utgangen av 2008. I tillegg til de 4376 �rsverkene har kommunene opprettet 627 �rsverk til tilbud om dagsenter, st�ttekontakt og kultur- og fritidstiltak. I tillegg til �rsverk finansiert gjennom Opptrappingsplanen, kommer kommunalt finansierte �rsverk fra f�r opptrappingsperioden startet. Totalt antall �rsverk i psykisk helsearbeid i kommunene ved utgangen av 2008 er av Sintef Helse ansl�tt grovt til 12.000.Dette gjelder kommunale tilbud: SINTEF har beregnet at om lag 40 000 barn og unge og 60 000 voksne mottar kommunale tjenester relatert til psykisk helse (SINTEF, Psykisk helsearbeid i kommunene: Anslag p� antall brukere, personellinnsats, udekket personellbehov, april 2007) 2936 boliger er tatt i bruk. Opptrappingsplanens m�l er � ha ferdigstilt 3400 boliger i l�pet av 2008. I regi av Opptrappingsplanen er det ansatt 4376 flere �rsverk i kommunene. Av disse 4376 er 3091 beregnet p� tiltak for voksne og 1285 for barn og unge. M�let i opptrappingsplanen er 4770 nye �rsverk i l�pet av 2008. Ved utgangen av 2007 var 92% av dette m�let oppn�dd (med 4376 flere �rsverk), mens 86% av tilskuddet ble bevilget. Dette betyr at m�ltallet vil v�re overoppfylt ved utgangen av 2008. I tillegg til de 4376 �rsverkene har kommunene opprettet 627 �rsverk til tilbud om dagsenter, st�ttekontakt og kultur- og fritidstiltak. I tillegg til �rsverk finansiert gjennom Opptrappingsplanen, kommer kommunalt finansierte �rsverk fra f�r opptrappingsperioden startet. Totalt antall �rsverk i psykisk helsearbeid i kommunene ved utgangen av 2008 er av Sintef Helse ansl�tt grovt til 12.000.

8. Psykisk helsevern (spesialisth.tj) Sykehus, spesialisert funksjon Akuttavdeling for �-hjelp Lukket avdeling Sikkerhetsavdeling Lidelser som krever spesialkompetanse Distriktspsykiatriske sentre, hovedansvar for psykisk helsevern i sitt omr�de Poliklinikk Dagbehandling Ambulant behandling Krise-, kort- og lengre tids d�gnbehandling Dette er det mest sentrale i oppgavefordelingen innen psykisk helsevern � dvs spesialisthelsetjenesten - som best�r av sykehus med visse spesialiserte funksjoner og distriktspsykiatriske sentre med et variert allmennpsykiatrisk tjenestetilbud. Det sentrale i Opptrappingsplanen er � bygge ut distriktspsykiatriske sentre for � gi gode og n�re behandlingstilbud. Akuttavdeling p� sykehus skal gi �yeblikkelig hjelp etter lov om spesialisthelsetjenester �3-1 jf, forskrift om �yeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet, samt gi behandling til pasienter som trenger opphold i lukket avdeling eller i sikkerhetsavdeling. I tillegg skal sykehusavdelingene gi behandling til pasienter med s�rlig vanskelige og kompliserte spiseforstyrrelser, rusmiddelavhengighet og psykisk lidelse, selvskading, tvangslidelser, personlighetsforstyrrelser eller andre kompliserte tilstander, pasienter med s�rlig kompliserte alderspsykiatriske tilstander og debuterende sammensatte tilstander hos eldre. DPS skal ogs� st�tte og veilede kommunene for � gi brukerne et mest mulig sammenhengende og helhetlig tilbud. DPS og sykehusavdelinger skal gjensidig samarbeide med hverandre og �vrige deler av tjenesteapparatet. Dette er det mest sentrale i oppgavefordelingen innen psykisk helsevern � dvs spesialisthelsetjenesten - som best�r av sykehus med visse spesialiserte funksjoner og distriktspsykiatriske sentre med et variert allmennpsykiatrisk tjenestetilbud. Det sentrale i Opptrappingsplanen er � bygge ut distriktspsykiatriske sentre for � gi gode og n�re behandlingstilbud. Akuttavdeling p� sykehus skal gi �yeblikkelig hjelp etter lov om spesialisthelsetjenester �3-1 jf, forskrift om �yeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet, samt gi behandling til pasienter som trenger opphold i lukket avdeling eller i sikkerhetsavdeling. I tillegg skal sykehusavdelingene gi behandling til pasienter med s�rlig vanskelige og kompliserte spiseforstyrrelser, rusmiddelavhengighet og psykisk lidelse, selvskading, tvangslidelser, personlighetsforstyrrelser eller andre kompliserte tilstander, pasienter med s�rlig kompliserte alderspsykiatriske tilstander og debuterende sammensatte tilstander hos eldre. DPS skal ogs� st�tte og veilede kommunene for � gi brukerne et mest mulig sammenhengende og helhetlig tilbud. DPS og sykehusavdelinger skal gjensidig samarbeide med hverandre og �vrige deler av tjenesteapparatet.

9. Flere f�r spesialisthjelp M�let i forhold til det totale antall konsultasjoner er n�dd, men ikke i forhold til produktivitet per �rsverk. Beregninger fra SINTEF viser at det er ca 105 000 pasienter som f�r behandling i psykisk helsevern. (Kilde: Sintef Helse rapport fra 2007) M�let i forhold til det totale antall konsultasjoner er n�dd, men ikke i forhold til produktivitet per �rsverk. Beregninger fra SINTEF viser at det er ca 105 000 pasienter som f�r behandling i psykisk helsevern. (Kilde: Sintef Helse rapport fra 2007)

10. Psykisk helsevern for voksne i perioden 1998�2007 Utviklingen i driftskostnader, personellinnsats, antall oppholdsd�gn og antall utskrivninger for d�gnpasienter, og antall polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern for voksne. Prosent endring i perioden 1998-2007, m�lt i forhold til niv�et i 1998. Driftskostnadene er m�lt i faste 2006-kroner. �kning i personell og kostnader Utskrivninger �ker mens antall oppholdsd�gn er redusert, dvs at oppholdsd�gn blir flere, men kortere Opptrappingsplanen inneb�rer en omlegging av d�gnplasser til mer aktiv behandling Kilde: Samdata Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007 2/07 s. 72Utviklingen i driftskostnader, personellinnsats, antall oppholdsd�gn og antall utskrivninger for d�gnpasienter, og antall polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern for voksne. Prosent endring i perioden 1998-2007, m�lt i forhold til niv�et i 1998. Driftskostnadene er m�lt i faste 2006-kroner. �kning i personell og kostnader Utskrivninger �ker mens antall oppholdsd�gn er redusert, dvs at oppholdsd�gn blir flere, men kortere Opptrappingsplanen inneb�rer en omlegging av d�gnplasser til mer aktiv behandling Kilde: Samdata Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007 2/07 s. 72

11. Tilgjengelighet: DPS utbygging Ved � bygge opp distriktspsykiatriske sentre som har ansvar for den allmennpsykiatriske behandlingen innen et geografisk opptaksomr�de, skal tjenestene bli mer helhetlige og tilgjengelige for befolkningen. Et DPS skal ha poliklinikk, dagtilbud og d�gntilbud under en felles faglig ledelse. Behandlingstilbudet skal v�re differensiert og fortrinnsvis gis som poliklinisk, ambulant eller dagbehandling. DPS-ene skal kunne yte akutt- og krisetjenester gjennom polikliniske og ambulante tjenester og ved �pne d�gnposter. DPS-ene forutsettes � kunne h�ndtere akutt- og krisehenvendelser ogs� utover ordin�r arbeidstid. Innen 2008 skal alle DPS ha ambulante akutteam for � sikre god tilgjengelighet i akutte situasjoner. DPS-ene skal ha et hovedansvar for behandlingstilbudet innen psykisk helsevern og v�re et bindeledd mellom kommunene og f eks. akuttavdelingene ved sykehusene. DPS-ene m� derfor sikres tilstrekkelig bemanning med behandlingskompetanse. Dette gjelder spesielt leger, psykiatere og psykologer. Per i dag er det i store deler av landet mangel p� fagpersoner. Ved � bygge opp distriktspsykiatriske sentre som har ansvar for den allmennpsykiatriske behandlingen innen et geografisk opptaksomr�de, skal tjenestene bli mer helhetlige og tilgjengelige for befolkningen. Et DPS skal ha poliklinikk, dagtilbud og d�gntilbud under en felles faglig ledelse. Behandlingstilbudet skal v�re differensiert og fortrinnsvis gis som poliklinisk, ambulant eller dagbehandling. DPS-ene skal kunne yte akutt- og krisetjenester gjennom polikliniske og ambulante tjenester og ved �pne d�gnposter. DPS-ene forutsettes � kunne h�ndtere akutt- og krisehenvendelser ogs� utover ordin�r arbeidstid. Innen 2008 skal alle DPS ha ambulante akutteam for � sikre god tilgjengelighet i akutte situasjoner. DPS-ene skal ha et hovedansvar for behandlingstilbudet innen psykisk helsevern og v�re et bindeledd mellom kommunene og f eks. akuttavdelingene ved sykehusene. DPS-ene m� derfor sikres tilstrekkelig bemanning med behandlingskompetanse. Dette gjelder spesielt leger, psykiatere og psykologer. Per i dag er det i store deler av landet mangel p� fagpersoner.

12. D�gnplasser i sykehus er redusert med ca 358 plasser siden 1998 D�gnplasser i DPS er �kt med 373 plasser D�gnplasser i sykehjem er kraftig redusert men m� sees i sammenheng med oppbygging av omsorgsboliger i kommunene D�gnplasser i sykehus er redusert med ca 358 plasser siden 1998 D�gnplasser i DPS er �kt med 373 plasser D�gnplasser i sykehjem er kraftig redusert men m� sees i sammenheng med oppbygging av omsorgsboliger i kommunene

13. Mer kompetanse til flere Fra 2000-2008 Om lag 6300 fullf�rte tverrfaglig videreutdanning innen psykisk helsearbeid for voksne 6300 tok videre- eller etterutdanning i regi av regionale kompetansesentre for barn og ungdoms psykiske helse (RBUP) Over 800 s�kere til ny tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid for barn og unge som startet h�sten 2007. Kilde: Statsbudsjettet for 2008 Kilde: St prp 1 2007/08 Kilde for siste punkt: H�yskolenes rapportering/opplysninger til Sosial- og helsedirektoratet: Ca 325 plasser fordelt p� 10 forskjellige h�yskoler tilb�d ny videreutdanning i psykososialt arbeid for barn og unge fra h�sten 2007. Tilbudet vil bli utvidet til flere h�gskoler i l�pet av 2009. Kilde: St prp 1 2007/08 Kilde for siste punkt: H�yskolenes rapportering/opplysninger til Sosial- og helsedirektoratet: Ca 325 plasser fordelt p� 10 forskjellige h�yskoler tilb�d ny videreutdanning i psykososialt arbeid for barn og unge fra h�sten 2007. Tilbudet vil bli utvidet til flere h�gskoler i l�pet av 2009.

14. Kompetanse i spesialisthelsetjenesten 1998-2007: 496 flere leger (inkl. psykiatere) 1022 flere psykologer 2684 flere �rsverk med h�yskoleutdanning Totalt 4578 flere �rsverk (95% av disse med h�yskole/universitetsutdanning) Kilde: Sintef, Samdata psykisk helsevern Kilde: Samdata, Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007 2/08 Stadig flere av de ansatte i spesialisthelsetjenesten har relevant universitets- eller h�yskoleutdanning. Den samlede personellinnsatsen innen psykisk helsevern var p� 20 387 �rsverk i 2007, �kt fra 15 809 i 1998. M�let om 400 flere fagpersoner i poliklinikker for barn og unge ble n�dd allerede i 2003, og personellinnsatsen har siden �kt ytterligere M�let om 2300 flere �rsverk i tjenester for voksne ble n�dd i 2005, og har siden �kt ytterligere M�let var at minst 72 prosent av de nye �rsverkene skal v�re besatt av personell med relevant universitets- eller h�yskoleutdanning. Personelleksten har her i sin helhet kommet blant universitets- og h�yskoleutdannede. M�let om �kt kompetanse er dermed overoppfylt. Kilde: Samdata, Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007 2/08 Stadig flere av de ansatte i spesialisthelsetjenesten har relevant universitets- eller h�yskoleutdanning. Den samlede personellinnsatsen innen psykisk helsevern var p� 20 387 �rsverk i 2007, �kt fra 15 809 i 1998. M�let om 400 flere fagpersoner i poliklinikker for barn og unge ble n�dd allerede i 2003, og personellinnsatsen har siden �kt ytterligere M�let om 2300 flere �rsverk i tjenester for voksne ble n�dd i 2005, og har siden �kt ytterligere M�let var at minst 72 prosent av de nye �rsverkene skal v�re besatt av personell med relevant universitets- eller h�yskoleutdanning. Personelleksten har her i sin helhet kommet blant universitets- og h�yskoleutdannede. M�let om �kt kompetanse er dermed overoppfylt.

15. Barn og unge

16. Barn og unges psykiske helse 15-20 % av barn og unge har psykiske vansker Ca 8 % med psykisk lidelse (ca 4-5 % trenger hjelp i spesialisthelsetjenesten) Dekningsgraden er 4,5% (2006) Mest angst, atferdsproblemer, hyperaktivitet og depresjoner Tall fra Folkehelseinstituttet og Sintef Helse 4,5 prosent av alle barn og unge i Norge f�r n� et tilbud fra psykisk helsevern for barn og unge. I 1998 var det to prosent. M�let i Opptrappingsplanen er fem prosent. Tall fra Folkehelseinstituttet og Sintef Helse 4,5 prosent av alle barn og unge i Norge f�r n� et tilbud fra psykisk helsevern for barn og unge. I 1998 var det to prosent. M�let i Opptrappingsplanen er fem prosent.

17. Psykisk helsearbeid i kommunen Helsestasjoner og skolehelsetjenesten Familiesentre Forebygging/tidlig oppdagelse i skole/barnehage Veiledning fra spesialisthelsetjenesten Psykisk helsearbeid utf�res av flere akt�rer i kommunene. Fastlegetjenesten, helsestasjon/skolehelsetjeneste er sentrale. I tillegg vil �vrig psykisk helsearbeid bidra. Tiltakene omfatter alt fra forebyggende arbeid med � legge til rette for gode og trygge oppvekstmilj�er i kommunen, fange opp barn og unge i risiko og gi hjelp og behandling. Flere kommuner har samlet tjenestene knyttet til barn og familie i familiesentre der flere typer tjenester (�pen barnehage, helsestasjon, PPT etc. ). I 2007 ga Sosial- og helsedirektoratet ut en veileder om psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunen.Psykisk helsearbeid utf�res av flere akt�rer i kommunene. Fastlegetjenesten, helsestasjon/skolehelsetjeneste er sentrale. I tillegg vil �vrig psykisk helsearbeid bidra. Tiltakene omfatter alt fra forebyggende arbeid med � legge til rette for gode og trygge oppvekstmilj�er i kommunen, fange opp barn og unge i risiko og gi hjelp og behandling. Flere kommuner har samlet tjenestene knyttet til barn og familie i familiesentre der flere typer tjenester (�pen barnehage, helsestasjon, PPT etc. ). I 2007 ga Sosial- og helsedirektoratet ut en veileder om psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunen.

18. Vekst i �rsverk i kommunene barn og unge 1999-2007 Fra 1998: �rsverkene som jobber med barn og unge er �kt med 1044 �rsverk, 483 til stillinger med annet forebyggende og psykososialt arbeid, 561 til helsestasjonene. Kilde: Rapportering p� �remerkede midler fra kommunene til Fylkesmannen til Shdir for �ret 2006 Fra 1998: �rsverkene som jobber med barn og unge er �kt med 1044 �rsverk, 483 til stillinger med annet forebyggende og psykososialt arbeid, 561 til helsestasjonene. Kilde: Rapportering p� �remerkede midler fra kommunene til Fylkesmannen til Shdir for �ret 2006

19. 29 000 flere barn f�r behandling i spesialisthelsetjenesten Ut fra epidemiologiske data ansl�r forskerne at mellom 4-5 prosent av barn og ungepopulasjonen har behov for hjelp i spesialisthelestjenesten. Siden 1998 har over 29 000 flere barn f�tt behandling i psykisk helsevern. Det ble gitt spesialistbehandling til 49 280 barn og unge i 2007. Det er store geografiske forskjeller i hvor godt tilbudet er. Forskere mener at omlag 5 prosent (eventuelt mellom 4 og 7 prosent) av barnebefolkningen trenger hjelp fra spesialister. P� landsbasis gis det n� tilbud til 4,5 prosent (ogs� kalt dekningsgrad). Opptrappingsplanens m�l var at dekningsgraden skulle v�re p� 5 prosent ved utgangen av 2008.Ut fra epidemiologiske data ansl�r forskerne at mellom 4-5 prosent av barn og ungepopulasjonen har behov for hjelp i spesialisthelestjenesten. Siden 1998 har over 29 000 flere barn f�tt behandling i psykisk helsevern. Det ble gitt spesialistbehandling til 49 280 barn og unge i 2007. Det er store geografiske forskjeller i hvor godt tilbudet er. Forskere mener at omlag 5 prosent (eventuelt mellom 4 og 7 prosent) av barnebefolkningen trenger hjelp fra spesialister. P� landsbasis gis det n� tilbud til 4,5 prosent (ogs� kalt dekningsgrad). Opptrappingsplanens m�l var at dekningsgraden skulle v�re p� 5 prosent ved utgangen av 2008.

20. Psykisk helsevern - barn og unge i perioden 1998�2007  Utviklingen i driftskostnader, personellinnsats, antall pasienter og antall polikliniske tiltak i psykisk helsevern for barn og unge. Prosent endring i perioden 1998-2006, m�lt i forhold til niv�et i 1998. Driftskostnadene er m�lt i faste 2006-kroner. Kraftig �kning i personell og kostnader Kraftig �kning i antall behandlede pasienter M�let om 5% dekningsgrad ligger an til � n�s � n� 4,5% p� landsbasis Tiltakene har �kt mer enn antall pasienter Kilde Samdata Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2006 2/07 s. 71Utviklingen i driftskostnader, personellinnsats, antall pasienter og antall polikliniske tiltak i psykisk helsevern for barn og unge. Prosent endring i perioden 1998-2006, m�lt i forhold til niv�et i 1998. Driftskostnadene er m�lt i faste 2006-kroner. Kraftig �kning i personell og kostnader Kraftig �kning i antall behandlede pasienter M�let om 5% dekningsgrad ligger an til � n�s � n� 4,5% p� landsbasis Tiltakene har �kt mer enn antall pasienter Kilde Samdata Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2006 2/07 s. 71

21. Abonner gratis: psykisk@shdir.no www.psykisk.no Sosial- og helsedirektoratet gir ut nyhetsbrevet og magasinet Psykisk beregnet p� ansatte innen psykisk helsearbeid og psykisk helsevern. P� nettsidene www.shdir.no/psykisk er det stoff beregnet p� ansatte i tjenestene, mens p� www.psykisk.no er det stoff beregnet p� en bredere befolkning.Sosial- og helsedirektoratet gir ut nyhetsbrevet og magasinet Psykisk beregnet p� ansatte innen psykisk helsearbeid og psykisk helsevern. P� nettsidene www.shdir.no/psykisk er det stoff beregnet p� ansatte i tjenestene, mens p� www.psykisk.no er det stoff beregnet p� en bredere befolkning.