270 likes | 478 Views
Veiledning i utarbeidelse av prøvetakingsprogrammer for drikkevann. Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam. Oppbygging av veiledningen. Sammendrag etc. En kortfattet veiledning med tekst: Prøvetakingsplaner Prøvetaking Parametre som ikke måles rutinemessig Kontinuerlig vannkvalitetsmåling
E N D
Veiledning i utarbeidelse av prøvetakingsprogrammerfor drikkevann Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam
Oppbygging av veiledningen • Sammendrag etc. • En kortfattet veiledning med tekst: • Prøvetakingsplaner • Prøvetaking • Parametre som ikke måles rutinemessig • Kontinuerlig vannkvalitetsmåling • Bruk av måledata • Vedlegg med tabeller, eksempler og utfyllende tekst
Innledning • Mål. • Gi vannverkene støtteinformasjon til utarbeiding av prøvetakingsplaner • Representativitet • I tid og rom • Hyppighet for å fange opp variasjoner • Kvantitet • QA på data fra lab • Vannverkenes frihet og plikter • Forskriften angir minimumskrav • Hyppighet for E.coli • Egenkontroll • Krav til lab. • Verdien av tidsserier
Prøvetakingsprogram for råvann 1 • Prøvested • Behandlingsanlegg • Tilsigsområde • Analyseparametre • Kategori nettkontroll (ekskl. smak) • Forurensninger • Parametre som endres i vannbehandlingen • Parametre for overvåking av eutrofiering, alger, blågrønnalger, algetoksiner etc.
Prøvetakingsprogram for råvann 2 • Hyppighet • Minimumsfrekvens 4/år ved < 10.000, 8/år ved 10-30.000, 12/år ved >30.000 • Tilstrekkelig hyppighet til å fange opp endringer (for eksempel akuttutslipp av E.coli) • Tilstrekkelig hyppighet til statistisk signifikant vurdering av hygienisk barriere • Forhold som kan påvirke hyppigheten • Antall barrierer i vannbehandling • Sannsynlighet for forurensning • Vannverkets størrelse • Evt. raske vannkvalitetsvariasjoner
Prøvetakingsprogram for råvann 3 • Forslag til mikrobiologisk overvåking • Dersom det over tid ikke påvises koliforme bakterier eller Clostridium perfringens, er det lite sannsynlig å påvise andre indikatororganismer • Dersom det over tid ikke påvises E. coli, Clostridium perfringens eller intestinale enterokokker, er det lite sannsynlig at en vil kunne påvise Giardia, Cryptosporidium eller andre patogene organismer. • Dersom det i en enkeltprøve påvises E. coli, Clostridium perfringens eller intestinale enterokokker bør en vurdere om det bør analyseres på andre mikroorganismer i tillegg. • Dersom det påvises > 3/100 ml av E. coli, Clostridium perfringens eller intestinale enterokokker, bør en ta prøver minst ukentlig. Denne prøvetakingshyppigheten bør opprettholdes til innholdet av E.coli er < 3/100 ml.
Prøvetakingsprogram for råvann 4 • Analyse av fysisk-kjemiske parametre som ikke krever vannbehandling • Analyse av fysisk-kjemiske parametre som krever vannbehandling
Prøvetakingsprogram for behandlet vann 1 • Rentvann fra behandlingsanlegg er ofte det viktigste prøvetakingspunktet • Styringsinformasjon versus dokumentasjon • For dokumentasjon angir Drikkevannsforskriften anlyseparametre og -hyppighet, og krav til kvalitetssystem ved lab • Styringsinformasjon krever ofte større hyppighet, men færre parametre, og kont. måling er ofte nyttig • Styringsinformasjon krever ofte prøvetaking før og etter hver delprosess
Prøvetakingsprogram for behandlet vann 2, Valg av prøvetakingspunkter og -hyppighet • Definer hvilke parametre det skal stilles spesifikke målkrav til. • Gjennomgå hver delprosess og definer kritiske parametre for god funksjon. • Utform et todelt prøvetakingsprogram som en del av internkontrollen • Styringsinformasjon: Kontinuerlig registrering og daglig prøvetaking, evt. prøvetaking ved hvert driftsbesøk på mindre anlegg. Programmet skal gi både styringsinformasjon og dokumentere prosessenes effektivitet, og prøvene kan analyseres av driftspersonell. • Dokumentasjon: Program med lavere prøvetakingsfrekvens som dokumenterer vannkvalitet i henhold til forskriften, og prøvene skal analyseres ved laboratorier som kontrolleres av et akkrediteringsorgan.
Prøvetakingsprogram for behandlet vann 3, Dokumentasjon av hygieniske barrierer • Hvor? • Prøvetaking før tilsats av koagulant og etter hvert filter på anlegg med koagulering og direktefiltrering • Prøvetaking før og etter hvert membranrør på et membranfiltreringsanlegg • Prøvetaking før og etter desinfeksjon • Parallelle prosesslinjer • Indikatorparametre • Akseptkriterier • Grenseverdier • For eksempel middelverdi + 3*standardavvik • Intensivert kontroll i kritiske perioder
Prøvetakingsprogram for nettvann 1 • Mål med prøvetaking • Gi et representativt bilde av vannkvaliteten som leveres til forbruker. • Overvåke problemområder, kritiske punkter og ved spesielle hendelser på nettet • Typer prøvetakingspunkter • Generelle, som plasseres slik at målt vannkvalitet er representativ for generell kvalitet i nettet • I problemområder eller ved sårbare abonnenter
Prøvetakingsprogram for nettvann 2, fremgangsmåte ved utarbeiding av program
Prøvetakingsprogram for nettvann 3 • Utforming av prøvetakingspunkt • Sikre sirkulasjon • Tilgjengelighet hele døgnet • ” Rein” kran • Sikre seg mot at det er filter på f.eks. kran i bygg • Merking av prøvepunktet • Hyppighet av prøvetaking • Generelle prøvetakingspunkter skal tilfredsstille forskriften, samt behovet for å kunne kontrollere langtidstrender • Prøvetakingshyppigheten hos sårbare abonnenter må avhenge av problemomfang og -type. • Prøvetaking ved hendelser/avvik • Definere problemområdet • Oppfølging i hht vannverkets internkontrollsystem • Avsluttes når det er dokumentert at avviket er korrigert
Prøvetakingsprogram for nettvann 4, vannanalyser • Analysene må vise vannkvalitetsendringer på nettet (I forhold til rentvann fra behandlingsanlegg) • Hygiene • Korrosjon • Begroing • Utfellinger • Generelt anbefales at analyseprogrammet ved utvidet rutinekontroll tilsvarer programmet ved nettkontroll og enkel rutinekontroll samt parametre som kan endres på nettet. Tilsynsmyndighet kan godkjenne at parametre som er stabile og under grenseverdien ikke analyseres
Prøvetaking 1 • Feilkilder • Tidsvariasjoner (tilfeldige og sykliske) • Prøvetaking og -håndtering (prøvetakingsteknikk, preparering, transport, lagring) • Prøvetakingens faser • Planlegging og valg av prøvetakingsstrategi • Primær prøvetaking, dvs. uttak fra vannet. Dette kan være en stikkprøve, en mengdeproporsjonal prøve eller en tidsproporsjonal prøve. • Sekundær prøvetaking, dvs. uttak av en mindre del av primærprøven. Dette er aktuelt dersom en ved det primære prøveuttaket har tatt ut et større volum enn det som er aktuelt å sende til et laboratorium. (Lite relevant ved enkle stikkprøver.) • Tertiær prøvetaking på analyselaboratoriet, der en mindre del av sekundærprøven tas ut for analyse.
Prøvetaking 2 • Mikrobiologiske prøver • Det benyttes kun egnede, sterile prøveflasker som fås fra laboratoriet som skal utføre analysen. • Selve tappepunktet desinfiseres før prøvetakingen. • God hygiene hos prøvetaker ved selve prøvetakingen. • Prøvene fylles opp, men uten at vannet renner over i prøveglasset/flasken. • Analyse av mikrobiologiske parametre skal utføres innen 24 (evt 12) timer etter prøvetaking. Prøvene nedkjøles til 4 °C og holdes kjølig under transport. • Fysisk-kjemiske prøver • Fyll flasken helt • Prøver av partikulært materiale krever spesiell fokus
Parametre som ikke analyseres rutinemessig • Gjelder tungmetaller mm som kan finnes i grunnvann og forurenset overflatevann. • Foreslås gjennomført innledningsvis 2 ganger i løpet av et år • Dersom lave verdier deretter hvert 5. år • Stoffer som det er usannsynlig at finnes i vannet analyseres det ikke på • Parametre som kun beregnes anses under grenseverdiene dersom det benyttes godkjente drikkevannskjemikalier og rørmaterialer
Behandlingsanlegg: Fri klorrest UV-transmisjon UV-intensitet pH Turbiditet Partikkelinnhold og -størrelsesfordeling Farge Jern Aluminium Ledningsevne Temperatur Råvann: pH Turbiditet Farge Ledningsevne Temperatur Nettvann (parametre som endres på nettet) Turbiditet pH Jern Farge Bruk av kontinuerlige målinger 1; aktuelle parametre
Bruk av kontinuerlige målinger 2; utførelse • Drift og vedlikehold • Dette tar tid, og kan være krevende • Kontrollprøver for å dokumentere at målingene er korrekte (4-20 pr. år når kont. måling benyttes for dokumentasjon) • Plassering • I vannstrømmen • Ikke for nær kjemikaliedosering • Konklusjon: Kont. måling kan være nyttig, men behovet for drift og kontroll må ikke undervurderes
Bruk av måledata • Lagring av data bør tilpasses bruken • Rapportering til sentrale registre • Trendanalyser • Årsrapportering • Kvalitetsdata på Internett • Kvalitetssikring må utføres av vannverket • Lab-data • Egenkontroll • Spesielt elektronisk lagrede data før lagring i databaser • Statistisk bearbeiding
Eksempler på prøvetakingsplaner, 50-500 personer, overflatevann, én barriere i vannbehandlingen
Eksempler på prøvetakingsplaner, 50-500 personer, grunnvann, ingen barrierer i vannbehandlingen
Eksempler på prøvetakingsplaner, 50-500 personer, overflatevann (bekk), to barrierer i behandlingen
Eksempler på prøvetakingsplaner, >5000 personer, overflatevann, én barriere i vannbehandlingen
Eksempler på prøvetakingsplaner, >5000 personer, grunnvann, ingen barrierer i vannbehandlingen
Eksempler på prøvetakingsplaner, >5000 personer, overflatevann (elv), to barrierer i vannbehandlingen