ORGANISK KJEMI

1. ORGANISK KJEMI

2. Fra gammelt av var stoffene i plante og dyreriket slått sammen og kalt organiske stoff. En trodde at disse stoffene hadde en egen livskraft i seg. Friedrich Wohler gjorde i 1828 et eksperiment der han laget urinstoff. Han turde ikke fortelle andre hva han hadde fått til, fordi urinstoff ble normalt bare laget i nyrene hos dyr og mennesker. Etter hvert forstod man at det ikke var noen forskjell på oppbygningen av stoff med eller uten ”livskraft”. Nesten alle stoff som inneholder karbon tilhører organisk kjemi (CO og CO2 er et par av unntakene.

3. Det finnes mer enn 30 mill stoff og organiske sambindinger utgjør mer enn 95% av disse. Hvorfor er karbon så populært for andre grunnstoff? Karbon – C Atomnummer 6. 4 ledige plasser i ytterste skallet. De binder seg til både karbon og andre stoffer.

4. Elektronpar – to elektron som henger sammen Enkeltbinding – et felles elektron Dobbeltbinding – to felles elektron Trippelbinding – tre felles elektron Hydrokarbon – inneholder hydrogen- og karbonatom.

5. Vi deler dem inn i ulike grupper etter hvordan de er bundet sammen, og gruppene heter alkan, alken og alkyn. ALKANGRUPPEN Har bare enkeltbindinger – ingen har mer enn ett elektronpar. Alkanene er mettede hydrokarbon, det vil si at det er bundet så mange hydrogen til hvert karbonatom som mulig. Molekylene er helt like, det er bare lengden på kjedene som varierer

6. Hvordan er navnene blitt til? Hydrokarbonene har et fornavn og et etternavn. Etternavnet er –an, mens fornavnet er litt vanskeligere. Fra og med nummer fem i rekken har de fått greske tallord som fornavn pente betyr nummer fem og dermed heter det femte molekylet i rekken pentan. De fire første stoffene i rekken fikk fornavnet med en tilfeldighet og følger derfor ikke regelen. Dette gjelder Metan, etan, propan og butan.

7. Etan, propan og butan kan lett presses sammen til væsker, derfor kalles de for våtgasser. Metan lar seg ikke lett presse sammen til væske og blir da kalt for tørrgass.

8. Lengden på molekylkjeden avgjør om stoffene er fast, væske eller gass. Molekyl med 1-4 karbonatom er gasser. Molekyl med 5 – 17 karbonatom er tyngre og finnes da naturlig i væskeform, og molekyl som inneholder mer enn 17 karbonatom er i fast form ( for eksempel telys)

9. Alkaner og andre hydrokarbon kan ikke løses i vann. Derfor kan vi ikke få vekk flekker av hydrokarboner ved å vaske klærne i vann. Forklaringen på dette er det at vannmolekylet er elektrisk ladd, negativt på den siden oksygenatomet sitter og positivt på hydrogensiden. Vannmolekylene vil da trekke til seg eller støte fra seg andre elektrisk ladde stoff som kommer i vannet og på den måten vil de og fjerne en del flekker fra klær, gulv, vegger osv.

10. Men hydrokarbonene er ikke elektrisk ladd og lar seg derfor ikke løse opp i vann. Olje vil ligge som en tynn hinne oppe på vannflaten. Vi bruker det positivt for oss mennesker at hydrokarbon virker vannavstøtende, for eksempel ved å bruke skosmøring eller ved å ha oljemaling på husveggene. Vannet støtes bort og sko og husvegg holder seg tørre

11. Ved temperaturer over 500 grader reagerer alkanene med oksygen og fører til at det blir produsert karbondioksid og vann. Det blir produsert mye energi når alkanene brenner og derfor blir alkaner brukt til brensel i motorer, lamper, oljekaminer osv.

12. Det enkleste alkanet – Metan • Blir dannet når dyr og planter blir brutt ned samtidig som det er lite oksygen til stede. • Medvirker mye til drivhuseffekten. • Blir kalt for myrgass eller sumpgass • Blandet med oksygen kan den bli eksplosiv og er skyld i de fleste gruveulykker

13. KORT OM ALKEN OG ALKYNER Alken og alkyn er umetta hydrokarbon. Alkaner og alkener er likt bygd opp bortsett fra enkelt- og dobbelt bindingen i de to ulike gruppene. Dobbelt og trippelbindinger kan lett brytes opp, derfor reagerer alkenene og alkynene mye lettere enn alkanene. Eten (etylen) er det stoffet som det produseres mest av i verden. Dette er et flott råstoff til plastproduksjon. Etyn (acetylen) er en gass som brukes til sveising.

14. Alkoholer – en stor gruppe av stoff: Forskjellen på alkoholene og de forrige gruppene med stoff er at et H-atom er byttet ut med en OH gruppe Det finnes like mange alkoholer som hydrokarboner. De vanlige alkoholene kan blandes i vann fordi OH gruppen er polar (ladet) slik at de trekker til seg vannmolekyl.

15. Alkoholene er fargeløse. De utgjør en egen stoffgruppe fordi egenskapene er så like. Navn på alkoholene….. metan blir til metanol etan blir til etanol. Et alkohol med like mange karbonatom som et alkan får samme navn som alkanet, men da med og lignende som ending.

16. METANOL 1 Metan CH4 Metanol CH3OH Tresprit – ble tidligere laget ved tørrdestillilering av tre. Blir laget av naturgass. Europas største metanolfabrikk ligger i Møre og Romsdal.

17. Metanol 2 Metanol reagerer lett med andre stoff og danner nye organiske stoff. Enkelte biler går på metanol. Forurenser mindre, men er dyrt som drivstoff. Metanol er giftig. Danner maursyre når den brytes ned i leveren. Fører raskt til skade på synsnerven, blindhet og død er ofte utfallet ved å drikke metanol.

18. ETANOL 1: Når vi snakker om alkohol så mener vi etanol. Etanol dannes ved gjæring av stoff som inneholder sukker eller stivelse. I kjemien framstiller de etanol ved å la eten reagere med vann.

19. Etanol 2: Etanol er giftig. Ved større mengder alkohol blir en kvalm og i verste fall dør en. Store mengder alkohol over tid vil føre til skade på de indre organer. Etanol er et løsemiddel. Brukes i parfyme, etterbarberingsvann osv.

20. FLERVERDIGE ALKOHOLER 1: Disse inneholder to eller flere OH grupper.Glykol har to OH-grupper og er derfor et toverdig alkohol. Glykol brukes som frostvæske på biler. Den fungerer best når den blandes med en lik del vann. Da holder den -35 grader. Stoffet brukes og til av-ising av fly, men har blant annet forurenset grunnvannet ved Gardermoen.

21. Flerverdige alkoholer 2: Propan har tre karbonatom. Dersom det knytter seg to OHgrupper til disse får vi propylenglykol, og ved tre OH grupper får vi Glyserol. Propylenglykol: brukes i kosmetikk og mat. Glyserol: tiltrekker seg fuktighet og blir brukt i håndkremer for å hindre at diss tørker ut.

22. KARBOKSYLSYRER 1: Vin smaker eddik hvis den blir stående i åpen luft. Etanolen reagerer med oksygen og danner eddiksyre. Disse syrene inneholder en –COOHgruppe. Navnet på syrene kommer av alkannavnet + syre til slutt. Metansyre, etansyre, osv

23. Karboksylsyrer 2: Disse har og mer folkelige navn fordi man finner dem i naturen og de hadde navn før de ble innlemmet i kjemien. Metansyre = maursyre Etansyre = eddiksyre Syrene er løselige i vann fordi de er polare. Karboksylsyrer med lange kjeder inneholder fett og blir derfor kalt fettsyrer.

24. ESTERE 1: Lages ved å blande karboksylsyrer med alkohol og tilsette noen dråper konsentrert svovelsyre. Ulike syrer og alkoholer vil gi ulike estere. Svovelsyra trekker til seg vannet som blir dannet under reaksjonen mellom alkohol og syre. Estere lager smak og lukt. De brukes i godteri

25. Estere 2: Polyester brukes i mange tekstiler. Polyester blir laget ved å sette sammen mange små estere. Fett og olje som brukes i matlaging er og estere. Glyserol er alltid med i disse produktene.

26. ORGANISKE LØSEMIDLER: Flekker som ikke går bort ved vask kan vi fjerne med organiske løsemiddel Likt løser likt. Polare stoff løser polare stoff. Upolare molekyl løses med organiske løsemiddel.

27. WHITE-SPIRIT Mest brukte organiske løsemiddel. Blanding av ulike hydrokarbon blir brukt i maling – oljemaling Penslene må rengjøres med løsemiddel Sprit-tusjer må fjernes med alkohol Alkoholer er både polare og upolare

28. Løsemiddelskader Organiske løsemidler fordamper lett, vi kjenner lukten Går gjennom huden og pustes inn – kan føre til allergi og forgiftninger. Cellene i kroppen blir ødelagt, fører til uopprettelige skader. Ødelagte hjerneceller kan aldri repareres.

29. KARBOHYDRAT: Alle organiske stoff stammer fra fotosyntesen i plantene. Uorganiske CO2-molekyl reagerer med vannmolekyl og danner druesukker og oksygen. Druesukker = C6H12O6 = glukose Glukose er et monosakkarid