Hvor og hvordan forankrer vi MRS?

1. Hvor og hvordan forankrer vi MRS? Jan Bye Nasjonalt folkehelseinstitutt Sept. 2007

2. ”Fravær av prestasjonsmåling (PM- performance measurement) i offentlig sektor er en trussel mot demokratiet, fordi PM motvirker ulik tilgang på beslutningsinformasjon på forskjellige organisatoriske nivå (asymmetrisk informasjon).” • ”Så lenge den fjerde statsmakt konsentrerer seg om enkelthendelser og skandalejakt, vil statsetatenes egentlige anliggende slumre i fred, nemlig produksjon av resultater som kan måles og synliggjøres.” • ”Fravær av PM kan uttrykke en etats manglende vilje til å la seg styre av overordnet nivå, som til syvende og sist er befolkningen gjennom valgte politikere.” • ”Er det slik at 9 av 10 statsetater, som hevder de driver med MRS eller å ha utviklet en måltavle, KPI e.l , ikke driver med mål og resultatstyring men med aktivitetsstyring?” • ” Å kalle egen planlagt aktivitet for KPI (key performance indicator) er logisk selvmål.” • ” En indikator kan indikere hva som helst. Bruken av indikatorer i offentlig etater indikerer ofte ikke noe annet enn at vi er på jobb og driver med noe”.

3. Fugl Fønix

4. Hovedperspektiv ved forankring av MRS • Rammebetingelser • Kommunikasjonsløsninger og begrepsbruk • Innhold: Målbare objekt • Bedriftskultur • Styring/ledelse • Læringsmiljø

5. I. Rammebetingelser: • Fravær av krav til økonomisk overskudd • Komplekse målstrukturer • Manglende eierinteresse • Fravær av konkurranse • Fravær av egentlig strategi • …………

6. II. System og kommunikasjonsløsning • Presentasjonsløsning • Rapporterings- og korreksjonsrutiner • Begrepsbruk: ”Definisjon av begrepsinnhold er avgjørende for metodebruken” • Mål versus Formål • Indikator versus Aktivitet ”En måltavle eller resultatplan er ikke det samme som en aktivitets -sjekkliste.”

7. III. Innhold: Mangel på målbare objekt • Kostnader ved datafangst til måling • Verdier som ikke er kvantifiserbare • Effekter/resultater som etaten ikke påvirker alene • Korte rapporteringsperioder med innsats og resultat i forskjellige perioder. (diskontinuitet) • …. Ofte bak argumentene: ”Målstyring er skummelt fordi det innebærer å ta en risiko”

8. IV. Kultur • Livet er som en golfball, slag på slag inntil du ender i et hull i jorden” • Dette kunne også vært sagt om arbeidet med MRS, men det ender i skuffen

9. Slag 1: Definisjon av ledelse • Ledelse som ivaretakelse av omdømme • Representasjon • Mediahåndtering • Symbolhandlinger for legitimitet utad • Medarbeiderundersøkelser og andre analyser • Strategidokument • MRS…. • Ledelse som intern styring? ”Forskere lar seg ikke styre”

10. Slag 2: Valg av styringsmodell • Detaljstyring • Prosess-styring (KS/ISO/EFQM) • Aktivitetsstyring • MRS • Verdistyring ”MRS er en antikvitert modell som ikke passer hos oss, moderne organisasjoner styres i dag etter helt andre modeller”

11. Slag 3: Å gi MRS vekstmuligheter • ”Planer og rapporter er unødvendig byråkrati, for det er ingen som bryr seg om hva vi gjør”

12. ”Ofte er det fraværet av læringsmiljø i bedriftskulturen som kveler fremveksten av MRS” • Læringsmiljø: • Evaluerer beslutninger og prosesser • Omsetter erkjennelse i handling og tiltak • Åpent for kritikk og tilbakemeldinger • Fokuserer på læringsmulighet, ikke syndebukk

13. Hva preger et læringsmiljø? • Et læringsmiljø preges av ansatte og ledere som ikke er redd for å gi tilbakemeldinger og som vet hvordan de skal gi konstruktive tilbakemeldinger • Et læringsmiljø preges av ledere og ansatte som i ord og handling viser at de ønsker å motta tilbakemeldinger og som bruker tilbakemeldingene konstruktivt.

14. Negative drivere hos mottaker av tilbakemeldinger • Fortielse • Bagatellisering • Motangrep • Represalier

15. Negative drivere hos avgiver av tilbakemeldinger • Personfokusert kritikk • Følelsesstyrt • Årsaksfokusert • Forskjellsbehandling • Mobbing

16. Veien ut av en læringshemmet kultur • Verdier med nulltoleranse • Bruk av mottatte tilbakemeldinger • Informasjon tilbake til avgiver og org. • Ny informasjonsinnhenting • ……

17. Den evige konflikten • Feil avgitt kritikk eller • Feil mottatt kritikk Erkjennelsen av denne underliggende konflikten kan dreie fokus mot læring i stedet for å ”få rett”.

18. ” Å ta til ordet for konstruktiv håndtering av kritikk, kan strande på at det oppfattes som kritikk”