170 likes | 611 Views
Case som metode. Dette skal vi lære noe om. Hva er et case? Fordeler med case Faser i casearbeid Hva kjennetegner et godt case? Varianter Case som eksempel Case som oppdrag Klassisk case Verktøy for å utvikle case. Hva er et case?. Et tilfelle, hendelse, situasjon Virkelighetsnært
E N D
Dette skal vi lære noe om • Hva er et case? • Fordeler med case • Faser i casearbeid • Hva kjennetegner et godt case? • Varianter • Case som eksempel • Case som oppdrag • Klassisk case • Verktøy for å utvikle case
Hva er et case? • Et tilfelle, hendelse, situasjon • Virkelighetsnært • Noe som har hendt • En situasjon – med problem(er) • Beslutninger skal fattes • Flere aktører med ulike interesser • Åpent
Fordeler • Minner om ”virkeligheten” • Lærer å tenke selvstendig, ta beslutninger • Skaper studentaktivitet, innlevelse, opplevelse • Tetter teori-praksis-gapet • Spennende og artig • Evne til å se sammenhenger og mønstre
Faser i casearbeid • Problemdefinisjon • Hva er problemet/problemene? • Grupper dem • Velg problem(er) • Problemanalyse • Hva handler de valgte problemene om? • Løsningsarbeid • Skisser tiltak for å løse problemene
En god caseoppgave • Fanger oppmerksomheten, vil vite mer! • Fokus på konsekvenser av hendelsesforløpet i spesifikke situasjoner • Fremhever spenninger mellom ulike synspunkter og dilemmaer (ikke fasit) • Får studenten til å bry seg, identifisere seg • Autentisk og troverdig • Casen ender åpent i en uavklart situasjon
1. Case som eksempel • Du presenterer et case med relevante problemstillinger (tekst, video) • Blir eksempel • Deltakerne lytter til din problemanalyse og løsninger • Eller de kan summe sammen (aktivitetsskifte)
2. Case som læringsoppdrag • Du presenterer et case med relevante problemstillinger (tekst, video) • Deltakerne jobber med caset, anvender teori og erfaring (jfr FASENE) • Deltakerne oppsummerer og viser hvordan de har tenkt og besluttet over situasjonen
3. Klassisk case-metode • Du presenterer et case med relevante problemstillinger (tekst, video) • Deltakerne forbereder seg individuelt • Deltakerne diskuterer i smågrupper (kollokvie) • Case-seminar ledes av lærer i plenum • Bruker ofte resonneringsmodell
Metodens historie • Harvard fra 1870 • Angloamerikansk lovsystem, case law • Åpne, autentiske problemer og situasjonsbeskrivelser – kjerneaktiviteter • Egnet til diskusjon • Etter hvert spredde casemetoden seg til flere fag, blant annet businessfag
Maufette-Leenders, Erskine og Lendeers 1997, ref etter Pettersen 2005:174
Resonneringsverktøy Pettersen 2005:175
Verktøy for caseutvikling Begrepsdimensjon Teorier, begreper og metoder Analytisk dimensjon Hvor krevende er det å identifiser problemet og handlingsvalgene? Presentasjonsdimensjon Utforming Leenders og Erskine 1989, ref. etter Pettersen 2005:178)
Presentasjonsdimensjonen Pettersen 2005:179
Diskusjonsoppgave Menn, kreft og seksualitet Ingunn jobber på urologisk avdeling. Hun er ny i jobben og usikker på en hel del. Til avdelingen kommer mange menn som har seksuelle problemer pga sin kreftsykdom. Hun føler seg usikker på hvordan hun skal tilnærme seg slike problemstillinger ovenfor pasienten. Hun er blyg på området. Ikke er hun helt sikker på hvilke problemstillinger som er aktuelle heller. Ingunn jobber sammen med erfarne folk, hun lurer på om de snakker med pasientene om dette. Men fra ledelsens side er det ingen som ”tar tak i dette”. Hun har ikke fått veiledning. Hun har sett at noen på avdelingen deler ut brosjyrer med informasjon til mennene som har kreft. Det virker som om pasientene er deprimerte og redd for ”manndommen” sin.
Situasjonsbeskrivelse Trygd og velferd Marit – 83 år gammel sjukepleier – steller for de tre søsknene sine, 81, 86 og 88 år, en blind, en annen sterkt pleietrengende. Med Marit sin innsats kan de alle bo hjemme. Marit får hjelp av en timelønnet hjemmehjelp til de tunge løfta. Hjemmesykepleier har daglig tilsyn med søsknene, resten av døgnet er det Marit som har ansvar for dem. Alle søskena, inkludert Marit, får trekk i pensjonen sin for utgifter til hjemmehjelp.
Kasustikk Olav 50 år har den siste tida hatt vondt i brystet og er redd for å ikke få puste. De to siste ukene har han flere ganger gått hjem fra arbeidet på grunn av kvelningsfornemmelser. Han ringte kona si, Eva, på kontoret, fordi han var redd for å være alene hjemme. Han er redd for å dø. Faren hans døde av hjerteinnfarkt da han var 60 år.