Spiseforstyrrelser

2. Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no

3. ikke kulturbunde, men kulturreaktive syndromer

4. det rotete mennesket • den rotete psykopatologi

5. den åpne kroppen kroppen som en siste skanse for å kommunisere om identitet

6. Kan vi forstå det? Forståelse gjennom beskrivelse

10. HVORFOR UNDERVISE DERE? • Forsøke å formidle kunnskap og erfaring om detspesielle ved kroppsbilde/spiseforstyrrelser • Når man vet noe om det spesielle, er det lettere å se det allmenne • Således: Å forsøke å fremme terapeutisk selvtillit og få dere til å bruke den kunnskapen dere allerede har

11. Hva er nervosa? • Overopptatthet av utseende, vekt og form • Psykiske plager • Mye mer enn å skulle likne skjønnhetsidealer • Vansker med å takle følelser; sultes eller spises vekk • Kroppen er et symbolsk instrument for mestring/men kroppen tåler ikke

12. ANOREXIA NERVOSA • Motstand mot å opprettholde normal vekt i forhold til alder og høyde, som resulterer i 15% vekttap under forventet normalvekt. • Intens frykt for fedme eller for å legge på seg, selv ved undervekt. • Forstyrret opplevelse av kroppens størrelse og form, benekter at vekttapet er alvorlig, eller at man sterkt knytter selvfølelse til vekt og utseende. • Fravær av minst tre påfølgende menstruasjonssykluser. DSM-IV

14. ANOREXIA NERVOSAUndergrupper • Ikke-bulimisk (restriktiv) type: Personen som har anorexia nervosa har ikke gjentatte episoder med overspising • Bulimisk type (bingeing): Gjentatte episoder med overspising

15. OVERSPISING -BINGE EATING DISORDER • Hyppige episoder med overspising uten renselse, med vekt på opplevelse av å ikke ha kontroll. • Ofte overvekt, men kan også være svingende vekt. • Kan være ”spisekicks” eller jevn spising spredt ut over døgnet.

16. Nekteren • Nekteren lukker munnen. Ofte benekter hun at hun spiser lite. Hun kan ha en opplevelse av at hun faktisk spiser nok, slik hun kan ha en opplevelse av å være stor. Hun blir engstelig ved å ha mat i magen, ved å gå over et minstemål av ”tillatt” mat, og ved å få seg i seg ”forbudte” matvarer.

17. Overspiseren • Overspiseren mister kontrollen over inntaket. Han kan planlegge sine overspisinger, som et ritual med faste regler, klær, stearinlys etc. Eller de kan være svært impulspregete, som å spise rett fra dypfryseren. Han fyller seg til randen og vel så det. I kjølvannet av slike episoder følger ofte skam og selvforakt.

18. Renseren • Renseren er svært ofte en oppkaster. Hun kan sette på høy musikk umiddelbart etter måltidet. Eller hun setter på dusjen eller springen. Og så tømmer hun ut det hun har fått i seg, stort sett ved å føre fingeren ned i halsen. Men renseren kan også være en som faster. Eller hun overtrener. Eller hun renser seg gjennom massiv bruk av avføringsmidler.

19. Kjernetemaer • Selvfølelse • Opplevelse av kontroll

20. SKAM Skam er en viktig affekt i kroppsbildeforstyrrelser - både som årsak og virkning • Skammen over å være den man er • Skammen over ikke å nå de mål som er satt • Skammen over ikke å evne å spise normalt • Skammen over overspising og oppkast • Skammen etter overgrepet

21. FLERE ”INDRE SYMPTOMER” • Avhengig av de andres anerkjennelse • Mangler gode ord • Affektegulering

22. MOTIVASJON Motivasjon er ofte et stort behandlingsproblem - snarere et resultat enn et utgangspunkt - og skal være et tema i behandlingen

23. SÆRTREKK • Å være i kroppen ”Konkrete metaforer” • Blandete følelser ”Blandet motivasjon”

26. RISIKO • Disponerende faktorer ”En sårbarhet” •  • Utløsende faktorer ”Dråpen som får begeret til å flyte over” •  • Vedlikeholdende faktorer • ”Vondt blir verre”

27. DISPONERENDE FAKTOREREn sårbarhet • genetiske forhold • personlighet (rigid, perfeksjonistisk) • tidlig interaksjon med foreldre (kommunikasjonsvansker) • familiære forhold (familiehistorie av psykiatri, rusmisbruk, konflikter, tap) • traumer (overgrep, incest) • sosiokulturelle forhold (slankepress, kroppsopptatthet, dårlige måltidsrutiner)

28. UTLØSENDE FAKTORER • Tap og konflikt • Mobbing og erting • Tidlig pubertet • Skader – meget relevant for idrettsutøvere • Endrete livsvilkår – flytting, språkkurs i utlandet • Biologisk stress av hasardiøs slanking

29. VEDLIKEHOLDENDE FAKTORER • Psykiske symptomer av underernæring • Psykiske symptomer som følge av fysiologiske konsekvenser av bulimisk overspising og renselse • Lidelsene utløser familiekonflikter • Miljøets negative reaksjoner

30. FOREKOMST • I RISIKOBEFOLKNING AV JENTER/KVINNER: • Anorexia nervosa: 0,2 - 0,5% • Bulimia nervosa: 2 - 5% • Andre ?

31. BEHANDLING NYTTER • Om lag 60% blir helt friske. • Mest effektivt er samtalebehandling. • Forskjellige former for samtaleterapi er stort sett like effektivt. • Men for barn under 18 er det funn som viser at familiearbeid/terapi er noe mer effektivt.

32. TERAPEUTISK HOLDNING • Aktiv • Tydelig • Konkret • Romme ambivalens

33. SAMTALEBEHANDLING • Integrert samtalebehandling. • Å endre kostvaner. • Pedagogikk. Undervise om ernæring og spiseforstyrrelser. • Tanker (kognisjon). Å utfordre sentrale tankemønstre. • Følelser. Knytte mat og kropp til følelser - ”å oversette tilbake”. • Relasjoner. Forholdet til andre.

34. MEDIKAMENTER • Ingen spesifikk behandling for anoreksi. Om det brukes medisiner, er det på andre indikasjoner, som angst, depresjon m.m. • Anti-depressive medisiner har dokumentert - men begrenset effekt - ved bulimi. • Hovedregel er at medisiner ikke skal brukes alene, men i tilknytning til samtalebehandling

35. Bulimi • de tre første månedene • ”bulimisk” forhold til å bli frisk • kostanamnese • de første forhandlinger: frokost • pedagogikk

36. Slankingens onde sirkel Lav selvfølelse Overopptatthet av vekt og utseende Slanking Overspising Oppkast/renselse

37. Bulimi • de tre første månedene • ”bulimisk” forhold til å bli frisk • kostanamnese • de første forhandlinger: frokost • pedagogikk • loggboken

38. Ov = overspising O = oppkast A = avføringsmidler An = annet, eks. fysisk aktivitet

39. Ov = overspising O = oppkast A = avføringsmidler An = annet, eks. fysisk aktivitet

40. Bulimi • de tre første månedene • ”bulimisk” forhold til å bli frisk • kostanamnese • de første forhandlinger: frokost • pedagogikk • loggboken • erkjennelsen • forskjeller • familien

41. 3-9 måneder • ”tilfriskningskrisen” • følelser: sinne, sorg, glede, uro, tomhet • å si ifra • eksponering • støtte og oppmuntring • kognisjon

42. det er mye rør… det flyter mange uønskete følelser omkring i avløpsrørene i dette landet

43. 9-12 måneder • konsolidering • alternativ mestring • Etterpå • det virker ikke lenger. Jeg har brukt det opp. Nå kunne jeg tenke meg å få en kjæreste

44. FAMILIEARBEID –GODE ARGUMENTER • Effektivt • Ressursbesparende: redusere innleggelser • Effektiv innsamling av informasjon • Samarbeid – unngå ”sabotasje” som følge av opplevelse av avvisning • Familien har kompetanse. Gjenvinne troen på seg selv • Redusere frykt og dele kreativitet • Begrense lojalitetskonflikter • Se de andres smerte - tiltak

45. FAMILIEARBEID • Et språk for å gjenåpne • Praktisk samarbeid – stanse krigen • Tydeliggjøre forskjeller • Fra kakofoni til polyfoni – fra støy til flerstemt • Utfordre ”mekaniske” modeller • Fra skyld til medansvar

46. Hver gang jeg opplever at jeg bedriver sterk argumentasjon, eller overtaler, tenker jeg at jeg svikter ham eller henne

47. Motivasjon: Stadier i endring

48. Fem stadier i forandring

49. Før-overveielse Benektelse av problem eller behov for endring

50. Overveielse Anerkjenner et problem, men ikke et behov for endring