Premiering av informanter: Tabu eller normalitet?

1. Premiering av informanter: Tabu eller normalitet? Edle Ravndal Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) & Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) Seminar Bergen, 27 feb 09, NSD og NESH

2. Hvilken nytte for hvem? En prospektiv studie av stoffmisbrukere i behandling 10 års observasjonstid (1998-2009) 481 klienter intervjuet i 20 behandlingstiltak i Oslo og nærliggende fylker 13 døgntiltak 7 polikliniske tiltak (3 PUT og 4 LAR) bergen feb.09

3. 4 grupper av behandlingstiltak 11 døgnbeh.tiltak for voksne (n=276) 2 kollektiver for ungdom (n= 31) 3 psykiatriske ungdomsteam (n=100) 4 LAR- tiltak (n= 74) bergen feb.09

4. Klientegenskaper ved inntak til behandling (n=481) bergen feb.09

5. Rushistorie ved inntak til behandling (n=481) bergen feb.09

6. Informasjons-prosedyre • Undersøkelsen lagt opp i tett samarbeid med behandlingstiltakene • Alle nye klienter spurt fortløpende av de ansatte om deltagelse (m/info om betaling av kr 200 for deltagelse) • I første omgang bare informasjon om undersøkelsen og uforpliktende muntlig avtale • Presisert at all deltagelse var frivillig • Deltagelse basert på et informert (skriftelig og muntlig) samtykke presentert av intervjuer og undertegnet av klient bergen feb.09

7. Intervju-prosedyre • Intervjuene skulle foretas i løpet av de to første ukene i døgntiltakene • Poliklinisk skulle klientene spørres om intervju så snart som mulig etter 2. samtaletime • Ansatte i tiltakene fikk tilbud om opplæring i bruk av EuropASI og andre kartleggingsinstrumenter (MCMI, SCL-25, CTQ) for å kunne intervjue selv • 10 tiltak valgte å gjøre inntaksintervjuene selv (n=250) • 231 klienter intervjuet av 2 prosjektmedarbeidere bergen feb.09

8. Oppfølgingsundersøkelsene • Ved hvert intervju ble informantene spurt om de kunne kontaktes for ett oppfølgingsintervju, og omtrentlig tidspunkt ble angitt • Kontaktpersoner og kontaktadresser nedfelt skriftlig • Presisert at enhver kunne trekke seg på ethvert tidspunkt • Ingen av de ansatte i tiltakene skulle delta i oppfølgingsundersøkelsene • Kr 200 betalt for hvert nytt oppfølgingsintervju bergen feb.09

9. Utvalget ved inntak til behandling – samt ved 4 oppfølgingsundersøkelser bergen feb.09

10. Hovedbegrunnelse for betaling til intervjupersoner • Etisk riktig å belønne informantene for at • vi tar av deres tid • de bidrar med sensitive opplysninger av stor verdi • Intervjuene pluss utfylling av 1 skjema (ved oppfølgingene) tar i snitt ca. 2 timer bergen feb.09

11. Erfaringer fra Kost-nytte undersøkelsen m. fl. • Behandlingspersonalet tendens til å ville ”overbeskytte” klientene • Udelt bare positive reaksjoner fra klientene på at vi ville bruke så lang tid på å snakke med de om forhold de var opptatt av • Opplevde at deres ”fortellinger” hadde verdi for andre bergen feb.09

12. Hva er sårbarhet? • Sårbarhet et menneskelig fenomen som ikke er forbeholdt en spesiell gruppe • De ekstra sårbare er de som i mindre grad enn andre kan ivareta sine egne interesser og derfor er potensielt mer utsatt for maktmisbruk enn andre • Sårbarhet kan skyldes mange ulike forhold • Derfor ikke mulig å si at alle rusmisbrukere som gruppe er mer sårbare enn andre • Sårbarheten like skiftende hos rusmisbrukere som hos andre bergen feb.09

13. Samtykkekompetanse • Når har en rusmisbruker redusert samtykkekompetanse? (rusa tilstand, abstinens, psykiske problemer??) • Viktig å bruke god tid på å informere og forsikre seg om at ting blir forstått • Hva kan en som forsker gi tilbake? (god informasjon, interesse, respekt) bergen feb.09

14. Beate Indrebø Hovland, NEM: ”Trenden har snudd i forskningsetikken. Tidligere var man restriktiv i forhold til å forske på sårbare grupper. Nå er regelen at det både er etisk riktig og viktig å forske på de sårbare, så fremt det ikke er gode vitenskapelige eller etiske grunner for å la være”. Forskningsetikk, nr. 4, 2008 bergen feb.09