Utviklingshemning -klinisk tilnærming, miljøterapi, psykoterapi og medikamentell behandling

1. Utviklingshemning-klinisk tilnærming, miljøterapi, psykoterapi og medikamentell behandling Jarle Eknes, daglig leder Stiftelsen SORPsykologspesialist

2. Kategorier –ikke helt eksakt… • American Association onIntellectual and DevelopmentalDisabilities (AAIDD) • Association ofmedicalofficersofamericaninstitutions for idiotic and feeblemindedpersons (1876) • første manual publisert 1921 • to standardavvik 2,27 % • 1959 (da var organisasjonens forkortelse AAMD) ett standardavvik, IQ 85, 15 % av befolkningen –til 1973 • Ut: mental retardation, • Inn: Intellectualdisability(Intellectualdevelopmentaldisorder).

3. Medikamenter • Skal vi som ikke er leger la være å blande oss inn i medikamentell behandling for personer med utviklingshemning?

4. Feilmedisinering?

5. https://vimeo.com/34160138

6. Legemiddelreklamen forteller halvsannheter • Bare rundt halvparten av påstandene i legemiddelreklame mottatt av allmennleger var korrekte og klinisk relevante, viser ny studie. • Leger mottar betydelige mengder legemiddelreklame. Reklamen påvirker hva de forskriver til pasientene. En ny studie viser at bare rundt halvparten av påstandene i denne reklamen er korrekt og relevant. Dokumentasjonen er ofte basert på artikler som legemiddelfirmaene selv står bak, og firmaene lar være å publisere studier med «negative» resultater. • Av 156 påstander ble 56 % vurdert å være riktige. Resultatet samsvarer med en tilsvarende studie fra 2004. • Tidsskrift for Den norske legeforening, 02.09. 2014 (Eline Feriring)

7. Effekt av medikamenter • Industrisponsedeforskningviser langt gunstigere effekt enn uavhengiforskning. • Influensamedisinene tamiflu og relenza, svineinfluensaepidemien i 2009. • Etter tre års hardt press ga produsentene etter og offentliggjorde resultatene av sentrale kliniske studier som lenge hadde forblitt upublisert. Nye analyser fra uavhengige forskere viser at hovedeffekten av vaksinene ikke utgjorde mer enn en halv dag kortere sengeleie. Det var ingen påvisbar effekt verken på sykehusinnleggelser eller død. • Brænd og Straand, Tidsskrift for Den norske legeforening 02.09.2014

8. Alvorlig depresjon

9. Tvangslidelse

11. Arne –tvangslidelse • Smittefrykt • Skifter klær mange ganger om dagen • Vasker 4 maskiner med klær hver dag • Må dusje hvis han har bæsjet • Må være helt naken og ikke holde i penis når han tisser • Er plaget – ønsker hjelp - motivert

13. Stein – Down syndrom, dyp utviklingshemning, tvangslidelse og depresjon • Trang til å grave avføring fra rompe og spise dette • Trang til å flytte på gjenstander «til det kjennes riktig» • Trang til å tømme halvfulle kopper • Klarer ikke å gå over streker / dørterskler

14. Morten – autisme, lett utviklingshemning - og tvangslidelse? • Slikke på vinduer, bordflater osv. • Berøre gjenstander • Legge seg ned på bakken, rulle rundt • Falle ned på knærne, reise seg opp igjen • Topp motivert for hjelp

15. Trine –moderat utviklingshemning, deprimert, angst • Snudd opp ned på døgnet • Redd for å ha lyset av • Generelt redd • Energifattig

16. Jon –lett utviklingshemning, schizofreni • Angst for å gå til jobb i skogen / oppoverbakke / høy puls

17. Stine – moderat / alvorlig utviklingshemning, trang til å skade • Trang til å ta andres briller • Trang til å skjære seg med kniv • Trang til å løpe ut, skade seg • Trang til å ødeleggehttps://vimeo.com/34370921

18. Rolf –autisme, alvorlig utviklingshemning, hundefobi

19. Samarbeid med pårørende

20. E-læringwww.sorkompetanse.no • https://vimeo.com/103452000