KRDs småsamfunnssatsing Noen inntrykk fra Bygdeforsknings følgeevaluering av småsamfunnssatsingen

1. KRDs småsamfunnssatsingNoen inntrykk fra Bygdeforsknings følgeevaluering av småsamfunnssatsingen Tromsø 17.Mars 2010 Frank Egil Holm og Mariann Villa

2. Utgangspunktet- St.meld 21 2005-2006 MED HJARTE FOR HEILE LANDET • ”Ei ny småsamfunnssatsing har særleg fokus på gode teneste- og velferdstilbod, attraktive lokalsamfunn og næringsutvikling.” • ”Midlane skal nyttast til å hjelpe fram prosjekt og pilotar som er nyskapande, synlege og spissa. Departementet legg stor vekt på at prosjekta som blir sette i gang, skal ha nasjonal overførings- og læringsverdi.” • Småsamfunn • Negativ befolkningsutvikling • Svak næringsstruktur • Lange avstander til regionale sentra

3. Utkantprogrammet Noen erfaringer i Utkantprogrammet: • Utviklingsarbeid i utkantkommuner fordrer politisk holdningsendring i kommunene • Utviklingsarbeid bør forankres i kommuneadministrasjonene, slik at det blir en del av det strategiske arbeidet • Utviklingsarbeid i utkantkommuner krever støtte fra forvaltningsapparatet innenfor ulike sektorer. • Ser vi disse anbefalingene i småsamfunnssatsingen? • Krav om regional og lokal medfinansiering. Men: gir penger noen garanti for lokalpolitisk interesse? • Mange piloter er organisert et eller annet sted i det kommunale apparatet – men hvordan sikre at den lokale piloten blir en del av det strategiske arbeidet? • Få formelle krav til (lokal), regional og nasjonal oppfølging av de lokale pilotene

4. Småsamfunnssatsingen • Rundt 50 lokale prosjekter – eller piloter • Hovedvekt i 2007 og 2008 • Stor variasjon i innretning, organisering og omfang • Nettverk av fylkeskontakter • Prioriteringer av søknader • Oppfølging av prosjekter -- • Årlige samlinger • Kristiansund 2007, Hamar 2008, Steinkjer 2009 • Regionale nettverkssamlinger • Noen fylker/regioner, ikke alle

5. Følgeevaluering – noen inntrykk • Sluttrapport høst 2010 • Veileder i lokalsamfunnsutvikling • Annen formidling -- • Basert på: • To besøk i utvalgte piloter • Intervjuer med fylkesnivå og KRD • Deltakelse på regionale og nasjonale møtepunkter • Survey til prosjektledere og fylkeskontakter i småsamfunnssatsing og BLEST i januar/februar 2010 – kartlegging av prosjektlederrollen i lokalsamfunnsprosjekter

6. Om satsingen • Prosjektene er lokalisert i de riktige kommunene/regionene • Man har respektert definisjonen av ”småsamfunn” i utvelgelsen av lokale prosjekter • For mange piloter? • Kunne mer trykk i færre piloter ha gitt flere resultater? • For kort tid? • Utvikling av småsamfunn tar lang tid • ”Det går sakte, rette veien” • For innholdsrikt program? • For stor variasjon av tilnærminger i pilotene gir få muligheter for ”slektskap” mellom piloter • Lokal sjølråderett er bra i mange sammenhenger, men: • Var det for få krav i spesifikasjonene fra KRD og fylkene? • Bra med fleksibilitet, men flere føringer kunne ha sikret bedre lokal forankring, bedre fremdrift for eksempel ved bytte av prosjektledelse, samt bedret nettverk rundt ”ensomme” prosjektledere. • Med krav følger gjerne status. Prosjektet tas mer på alvor dersom viktige støttespillere forpliktes mer enn i en innledende søknadsfase

7. Fylkeskommuner og fylkeskontakter • Variert tilnærming: • Fra nærmest daglig oppfølging av piloter til det totale fravær • Fra aktiv prosjektsupporter til passiv søknadsformidler • Fra aktiv nettverksbygger til usynlig forvalter • Fylkeskontaktenes arbeid ”forstyrres” av initiativ som går på siden av ordinær saksgang • Småsamfunnssatsingens formål treffer i varierende grad prioriteringer og behov i de ulike fylkene

8. Pilotene • Høy aktivitet • Gjennomgående god fremdrift • Prosjektene stort sett gjennomført som planlagt • ”Positivt” ladete prosjekter som det er lett å vekke sympati for • ”Bolyst”, ”fremtidstro”, ”lokale ildsjeler”, ”vekst og utvikling nedenfra”, ”optimisme” m.m er begreper som går igjen i mange prosjektskisser og i beskrivelsene av mange prosjekter men…det er noen utfordringer som mange piloter må ta tak i:

9. Utfordring 1- småsamfunnsutvikling tar tid • Hva får man egentlig iverksatt i løpet av 2-3 år? • Får man prøvd ut ”nye modeller for lokalsamfunnsutvikling” på såpass kort tid? • Realistisk balanse mellom ambisjoner og ressurser (tid/personell) • Hva lærer man underveis? • Finnes det systemer for å ta med seg læringen videre? • Tok man læringen fra Utkantprogrammet på alvor?

10. Utfordring 2: Hva var nå egentlig målsettingen med prosjektet? • Det rapporteres om stor aktivitet, men man glemmer i noen grad hva som var formålet med prosjektet • I søknaden skulle man avhjelpe innbyggertallsutvikling, næringsstruktur og tjenestetilbud • Gjennom prosjektet har man dreid oppmerksomhet i retning ”arenaer”, ”holdningsskapende arbeid” og ”prosesser” • Hvordan måle suksess og måloppnåelse?

11. Utfordring 3- prosjektlederen • Man kommer ikke utenom at lokalsamfunnsutvikling har vært, er, og vil være personavhengig • Suksess er til en varierende grad avhengig av personen(e) som sitter i ledelsen for prosjektet. Denne må fylle roller som: • Bedriftsleder • Byråkrat • Politiker • Kommunikasjonsekspert • Mobiliseringsgeneral • Hvordan utforme stillingsinstruksen for å finne en slik person?

12. Utfordring 3 forts”Prosjektlederseriegami” • En god del prosjekter har byttet prosjektleder én gang. Noen prosjekter har byttet prosjektleder flere ganger. Hvorfor? • Ustabile prosjektledere? • Lite tilfredsstillende prosjekter? • Andre faktorer? • En periode med skifte av prosjektleder vil i de fleste tilfeller svekke fremdriften i prosjektet • Kan gi en viss utydelighet i prosjektet, og vanskeliggjøre måloppnåelse

13. Utfordring 3 fortsDen ”ensomme” prosjektleder • Relativt begrensete ressurser i hver pilot gir sjelden rom for en stor og robust prosjektstab • Som regel er prosjektlederansvaret lagt til én person • Styringsgrupper, referansegrupper og eventuell kommunal forankring gir et visst nettverk rundt prosjektlederen, men i hverdagen ligger det et stort ansvar på prosjektlederne. • I perioder med svak fremdrift, manglende interesse for prosjektet hos målgrupper og støttespillere, og hvis prosjektlederen har en opplevelse av manglende gjennomslag for sine ideer vil ”prosjektlederensomheten” kunne bli en reell faktor. • Prosjekter som i en viss grad er teambasert og godt forankret hos eiere og ressurspersoner vil til en viss grad kunne omgå denne problematikken

14. Utfordring 4 – forventningen om ”Kommunen som samfunnsutvikler”? • De fleste piloter er på en eller annen måte tilknyttet én eller flere kommuner • Hvilken status har prosjektet i kommunen? • Politisk • Administrativt • Symbolsk • Oppfølging og støtte for prosjektlederen • Læring og eventuell videreføring • Ser kommunene sine piloter som noe mer enn finansiering av tidsavgrensete stillinger og engangsaktiviteter?

15. Utfordring 5: Regionale nettverkssamlinger • Noen fylker har gjennomført nettverksamlinger for sine piloter, eventuelt koblet med lignende prosjekter utenfor småsamfunnssatsingen • Kobling av personer og miljøer som åpenbart har utbytte av hverandre • Likevel viktig at samlingene er godt begrunnete og godt planlagt • I en håndfull fylker har ikke vi registrert slik aktivitet • Ofte sammenfall med at pilotene rapporterer om liten oppfølging Bør dette formaliseres i senere satsinger? • Årlige samlinger i fylkene, evt for lokale prosjekter i 4-5 landsdeler?

16. Etter småsamfunnssatsingen? • Hva har man egentlig lært? • Tar man lærdommen med seg videre? • På hvilken måte? • Hvordan sorterer man mellom ideer som bør legges i en skuff, og ideer som bør vaskes videre? • Målet må vel være at noe skal være selvgående…uten nye offentlige midler?

17. Veileder i småsamfunnsutvikling • Målgrupper: ferske prosjektledere, kommuner som driver utviklingsarbeid, kontaktpersoner på fylkesnivået • Dynamisk: erfaringer fra kommende satsinger bør tas inn i veilederen. Bygdeforskning leverer en første utgave. KRD eier produktet, og får vurdere hvordan dette skal tas videre. • I dag: Tilbakemeldinger fra tre prosjektledere: • Jonny Haugseth – Rendalen • Lisbeth Lein – Namdalseid • Marit Sigurdson - Jondal