Videoobservasjon av foreldre og barn Monica Dalen og Kristin Vonheim 8.oktober 2008

1. Videoobservasjon av foreldre og barn Monica Dalen og Kristin Vonheim 8.oktober 2008

2. Hvordan observerer vi? • Hvorfor bruker vi observasjon? • Filmeksempel 3 års intervju – far og barn

3. Typer observasjon: • Naturalistisk observasjon • Dagligdagse settinger • Hverdagslige gjøremål • Strukturert observasjon • Nøytral setting • Definerte situasjoner

4. Hvordan? • Systematiske, likt for alle • Strukturerte oppgaver, 4-5 stk • Nøytral setting, eget filmrom • Kort tid, ca 15-20 minutter • Samhandlingen videofilmes • Intervjueren ute av rommet mens oppgavene pågår

5. Strukturert observasjon i naturlige omgivelser: • Finne egnet opptakssted, avstand, lysforhold • Avgrensning, eget teppe • Rydde vekke barnets leker, andre forstyrrende elementer • Intervjuer må kunne trekke seg tilbake • Standardiserte instruksjoner

6. Når? • 24 mnd – mor og barn deltar • 36 mnd – far og barn deltar Intervjuene gjennomføres etter videoopptak

7. Hva skjer med filmene? • Behandles konfidensielt og lagres forsvarlig på Atferdssenteret • Mikrososial koding omsetter samhandlingen til tallmateriale • Analyser ved hjelp av statistiske metoder • Sammenholdes med data fra spørreskjema • Resultatene vil si noe om grupper av barn med lignende profiler eller utvikling

8. Hva ser vi etter? • Felles oppmerksomhet • Involvering og turtaking • Følelsesuttrykk • Tilrettelegging • Initiativ • Kommunikasjon • Konsentrasjon

9. Oppgaver ved 36 måneder • Oppgave 1 • Fri lek • 4 minutter • Foreldre og barn leker sammen som de selv vil 4 minutter

10. Oppgave 2 • Rydde • 2 minutter • Forelderen skal be barnet om å rydde lekene opp i en kasse • Foreldrene får ikke lov å rydde for barnet 3 minutter

11. Oppgave 3 • Strukturert lek • 6 minutter (3 + 3) • To leker presenteres, den ene settes mellom forelder og barn, den andre bak forelderens rygg • Forelderen bes hjelpe barnet så mye det synes nødvendig • Bytte leke etter 3 minutter

12. 3 ”Den neste oppgaven er todelt. Her har jeg to ulike leker.” ”Det første dere skal gjøre er å finne to og to brikker som hører sammen fra denne esken. Du kan hjelpe (barnet) så mye du synes er nødvendig. Etter tre minutter ber jeg dere bytte til disse muffinsene. De har ulike former, og dere setter dem sammen slik (vis). Du kan fortsatt hjelpe (barnet) så mye du mener det trengs.” Nå kan dere starte med brikkene. Det er ikke noe mål å bli helt ferdig. Om tre minutter kommer jeg inn og sier at dere kan bytte leke”. 3 minutter ”Nå kan dere bytte leke” 3 minutter

13. Oppgave 4 • Barnet utsettes for en ukjent lyd • 2 minutter ”Nå vil vi gjerne se hvordan barnet ditt reagerer på en ukjent lyd og leke. Jeg vil at du (mor/far) sitter her i stolen og at (barnet) sitter på fanget til jeg går ut. Etterpå kan (barnet) gjerne gå bort til buret og sjekke, men trenger ikke.

14. Oppgave 4 forts • Barnet utsettes for en ukjent lyd ” Du kan si og gjøre hva du vil, men ikke gå bort og åpne buret for ham/henne. Hvis (barnet) blir redd, kan du selvsagt trøste ham/henne. Du kan også avbryte oppgaven hvis du ønsker, bare kom ut og hent meg.” 2 minutter

15. Oppgave 5 • Vente uten leker • 4 minutter Foreldrene fyller ut et skjema, mens barnet venter i rommet/på teppet uten leker 4 minutter

16. Hvordan bruke dataene? • Flere informanter og instrumenter – gir mer bredde og dybde i dataene • Samspillsobservasjoner er ”objektive” • Muliggjør studier av betydningen av samhandling mellom foreldre og barn for utvikling av sosiale ferdigheter og atferdsproblemer

17. Kvantitativ koding av mikrososiale prosesser: interaksjonen kodes fortløpende for få med seg mest mulig av prosessene i samhandlingen slik den utspiller seg • Opplærte kodere registrerer: • initiativtaker – den som sier eller gjør noe • innhold – den faktiske atferden • mottaker – den atferden er rettet mot • affekt – følelsesmessig uttrykk • tidspunkt, frekvens, rekkefølge og varighet av atferden • Alt tallfestes • Resultatene kan sammenholdes med intervjudataene

18. Kvalitativ koding og analyse: • er under utvikling • globale skårer – koders inntrykk, et supplement til den kvantitative kodingen, følelsesmessig klima, samarbeidsprosesser, deltakernes engasjement, osv • ta utgangspunkt i tidligere standardiserte kodesystemer for analyse av samspill (eks. care-index). • utvikle egne kategorier med utgangspunkt i tidligere forskning på området