240 likes | 405 Views
Likestilling og transport. Innlegg på SDs presseseminar i Trondheim 24. - 25. april 2008 Randi Hjorthol Transportøkonomisk institutt, rh@toi.no. Hva har likestilling med transport å gjøre?. I 1978 fikk Norge Likestillingsloven som sier at:
E N D
Likestilling og transport Innlegg på SDs presseseminar i Trondheim 24. - 25. april 2008 Randi Hjorthol Transportøkonomisk institutt, rh@toi.no
Hva har likestilling med transport å gjøre? I 1978 fikk Norge Likestillingsloven som sier at: ”Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling” – ”offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder” - og dette gjelder også transportmyndigheteneog i transportpolitikken
Norge mangler fortsatt et perspektiv på likestilling i transportpolitikken • TØI lagde en sammenstilling av fakta om likestilling i samferdsel for ca 20 år siden, der vi pekte på en rekke områder der kjønnsforskjellene var store • Likestilling ble omtalt i etatenes forslag til nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2006-2015 i 2003, men temaet forsvant i den påfølgende Stortingsmeldingen • Likestilling er ikke omtalt i etatenes forslag til NTP for perioden 2010-2019 – hva vil skje i Stortingsmeldingen? • TØI gjorde en utredning om likestilling i transport for SD i 2006 i forbindelse med forarbeidet til NTP for perioden 2010-2019 – hovedvekt lagt på reisevaner – vil den bli brukt?
Kan vi lære noe av Sverige? Likestilling er et transportpolitisk delmål i Sverige siden 2002: • Målet skal være et likestilt transportsystem, der transportsystemet er utformet etter både kvinners og menns transportbehov • Menn og kvinner skal gis samme mulighet til å påvirke transportsystemets utvikling, utforming og forvaltning • Kvinner og menns vurderinger skal ha like stor betydning i den sammenhengen
SIKA (Statens Institut för KommunikationsAnalys) foreslo at man skulle: • Utvikle plangrunnlaget for et tryggere transportsystem • Utvikle mål for andelen kvinner innenfor transportområdet • Vise hvilke likestillingsmessige fordelingsvirkninger store investeringer i transport har • Gjøre en systematisk gjennomgang av arbeidsrutiner innenfor transportsektoren • Finansiere mer forskning om kvinners og menns vurderinger knyttet til transportområdet • Stimulere flere kvinner til å arbeide med transportforskning • Samferdselsetater og øvrige myndigheter skal gjennomføre informasjons- og utdanningsprogram for å tydeliggjøre likestillingsspørsmålene
Transport som hjelpemiddel • For å delta på de forskjellige samfunnsmessige områdene som er framhevet i likestillingsloven er det behov for transport • Vi kommer oss ingen steder uten at det fins et transporttilbud, en infrastruktur • Transport er i hovedsak et hjelpemiddel til å oppnå andre mål – vi reiser for å delta i arbeidsliv, skaffe utdanning, gjøre innkjøp, få helsetjenester, drive fritidsaktiviteter osv
Transportressurser derfor viktig • 82 % kvinner og 92 % menn har førerkort – forskjellen er størst blant de eldste • 62 % kvinner og 74 % menn har alltid tilgang til bil • 7 % kvinner og 20 % menn har bilgodtgjørelser/firmabil
Kvinner % Bilfører 47 Passasjer 16 Til fots/sykkel 28 Kollektivtransport 9 Menn % Bilfører 63 Passasjer 7 Til fots/sykkel 23 Kollektivtransport 7 Dårligere tilgang til bil gir flere reiser til fots og kollektivt – hele landet 2005
Kjønnsforskjeller på områder med transportmessig betydning • Arbeidsmarkedet og forhold knyttet til lønnsarbeid- Kvinner jobber oftere i offentlig sektor enn menn- Kvinner har mer turnusarbeid enn menn- Kvinner jobber mer deltid enn menn - Kvinner har lavere lønn enn menn- Kvinner har færre frynsegoder enn menn • Husholdsarbeid – omsorgsarbeid- Kvinner bruker mer tid på husarbeid enn menn- Kvinner bruker mer tid på omsorgsarbeid enn menn • Hovedansvar for innkjøp for familien
Kortere, men mer komplekse arbeidsreiser og færre frynsegoder • Kvinner tar arbeid innenfor et snevrere geografisk område enn menn– kvinners arbeidsreise er 10,3 km i gjennomsnitt, menns 16,5 km • Kvinner kombinerer oftere gjøremål på veg til og fra arbeidet enn menn – noe som er vanskeligere med kollektivtransport enn med bil – likevel er det slik at • 72 % av mennene bruker bil – 60 % av kvinnene • Flere menn har gratis parkering på jobben enn kvinner i tillegg til andre transportrelaterte frynsegoder
Større omsorgsansvar gir flere følgereiser • Kvinner følger og henter barn oftere enn menn i barnehage- og skole - betyr større steds- og tidsbindinger enn hva menn har • Kvinner har flere reiser knyttet til innkjøp av dagligvarer • Kollektivtilbudet er ofte dårlig tilpasset denne typen reiser, både i forhold til lokalisering og behov for plass til barnevogn etc
Kvinner er mer utrygge i trafikkmiljøet • Kollektivtrafikanter som ha følt seg utrygge (kvinner 50%, menn 23%) • På veg til og fra holdeplassen (kvinner 65 %, menn 25 %) • På holdeplassen (kvinner 70%, menn 65% - ikke signifikant forskjell)
Menn større fare for seg selv og andre i trafikken Menn kjører dobbelt så langt som kvinner • Drepte bilførere (2006):Menn - 100 Kvinner - 24 • Bilførere innblandet i dødsulykker:Menn – 276 Kvinner – 43 • Fartsbøter utskrevet av politiet:Menn - 173 000 Kvinner – 58 000
Kvinner har andre holdninger knyttet til transport og miljø enn menn • Kvinner er mer positive til kollektivtransport enn menn • Kvinner bruker miljø som argument for å reise kollektivt • Kvinner er mindre opptatt av bil enn menn • Kvinner mer positive til restriksjoner på biltrafikken enn menn (Sverige) • Kvinner stemmer mer på venstresiden enn menn
Hvem jobber og hvem bestemmer i samferdsel? • Transportsektoren er mannsdominert – 75 % er menn • Med få unntak domineres fortsatt ledelsen i transportetatene av menn • Lav kvinneandel blant ledere i andre viktige organisasjoner i transportsektoren (transportører, speditører, havner og kollektivtrafikkbedrifter) • Lav kvinneandel også i interesseorganisasjoner og blant lobbyister
Noen tiltaksområder for likestilling • Ulikheter i tilgang på transportressurser - bedring av kollektivtilbudet slik at det er tilrettelagt for alle • Forbedringer av det fysiske miljøet knyttet til bruk av kollektivtilbudet • Nye skatteregler for frynsegoder knyttet til transport – heller gratis sykkel/månedskort enn gratis parkering? • Vurdering av tidsverdier i sektorens nytte/kostnadsanalyser – nå gis reiser knyttet til produksjon mye større verdi enn andre reiser - f eks omsorgsreiser – i Sverige vurderes dette
- flere tiltaksområder • Fordelingsvirkninger av aktuelle virkemidler og tiltak ut fra et kjønnsperspektiv – f eks investeringer i infrastruktur • Økning i kvinneandelen. Tiltak som bidrar til at kvinner kommer i ledende posisjoner innenfor transportsektoren • Forskning og utredning om likestilling og transport – mange kunnskapshull – likestilling og kjønnsperspektivet har ikke vært et prioritert forskningsfelt i transport – nesten ikke-eksisterende
Lite kunnskap om konsekvenser av kvinners dårligere ressurstilgang og opplevd utrygghet • De nasjonale reisevaneundersøkelsene (RVU) som gjentas hvert 4. år gir basiskunnskap om transportaktiviteten til befolkningen Men – • Den forteller ikke om hvilke reiser som ikke gjøres pga økonomiske, tidsmessige, transportmessige eller geografiske barrierer. Studier fra andre land peker på at kvinner i større grad enn menn ikke får tilfredsstilt sine reisebehov pga slike hindringer
Vi mangler videre kunnskap om: • Velferdsvirkninger av manglende transportressurser – enda mer aktuelt med en aldrende befolkning, der kvinner vil utgjøre majoriteten • Hva som styrer valg av transport – hvilken betydning har kvinners og menns ulike holdninger til trafikk og miljø? Vil dette endre seg når/hvis kvinner får bedre tilgang til bil? • Fordelingsvirkninger for kvinner og menn av tiltak og virkemidler i transportpolitikken (og regionalpolitikken) • Kvinnerepresentasjonens betydning i beslutningsprosesser i transportsektoren
Likestilling og transport – forsking i andre land • Sverige – beslutningsprosesser, reisevaner, eldre • Danmark – eldre kvinner • EU – kunnskapsoversikt baser på statistikk, forskning, innsamlet data om kvinnerepresentasjon i planlegging og politikk – viser at representasjonen er dårlig og kunnskapsnivået lavt Konklusjon: Kunnskapen og forskningen er spredt og lite systematisert – så her er det mye å gripe fatt i!