1 / 35

NHO FORSIKRINGSKONFERANSEN 2008 Sundvolden Hotel smund Lunde Senter for seniorpolitikk

Hvem str bak Senter for seniorpolitikk. LO, YS, NHO, HSH, KS, NITO, Unio, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Akademikerne, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og NAV . www.seniorpolitikk.nowww.vinnvinn.org . Det vil lnne seg jobbe lengerStrre i

nakeisha
Download Presentation

NHO FORSIKRINGSKONFERANSEN 2008 Sundvolden Hotel smund Lunde Senter for seniorpolitikk

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    2. Hvem står bak Senter for seniorpolitikk LO, YS, NHO, HSH, KS, NITO, Unio, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Akademikerne, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og NAV

    4. Det vil lønne seg å jobbe lenger Større individuell valgfrihet Større muligheter for kombinasjon arbeid/permisjon Større muligheter generelt for fleksibilitet – både for arbeidstaker og bedrift (?)

    5. Nytt pensjonsregime: Et stort potensial av fleksibel, tilgjengelig og kompetent arbeidskraft for bedrifter. Behøver ikke å ta opp hele stillinger. Kanskje det passer best for både arbeidsgiver og arbeidstaker at arbeidsforholdet er løsere og mer fra og til? Ikke alle bedrifter hvor det er lett å få til større fleksibilitet.

    6. Nytt pensjonsregime: Blir det nye pensjonsregimet en bedre godværsmodell enn uværsmodell? Hva med bedriftens insentiver til å utforme god seniorpolitikk i nedgangstider? Vil vi fortsatt løse nedbemanningsutfordringer med automatisk satsing på tidligpensjon/gavepensjon? Hvis vi får langvarige krisetider, hvordan vil i så fall dette virke inn på de fremtidige pensjoneringsmønstre?

    7. Likevel: Vi vil få et pensjonsregime som får folk til å jobbe lenger og som legger grunnlag for en god seniorpolitikk.

    8. Nye generasjoner seniorer Dagens 65-åringer tilsvarer gårsdagens 50-åringer fysisk og mentalt Den intellektuelle kapasitet holder seg godt til i alle fall til 75 år , hvis man holder seg frisk Men vi er ofte opphengt i det gamle bildet av eldre, og handler ut fra det.

    9. Nytt pensjonsregime: Vil på mange måter passe dagens/morgendagens seniorgenerasjoner godt: ” Ja, takk begge deler.” Både jobb og mer fritid/familie/kultur/reiser. Nye generasjoner vil tenke og agere annerledes Vil ikke være i jobb for en hver pris. Jobben må være spennende, utfordrende og inkluderende. Dette vil bli en utfordring for mange bedrifter som er vant til å tenke at seniorene er på vei ut, likevel. . . . . .

    10. Seniorene vil velge arbeidsplasser med en god seniorpolitikk ”Uten interessante oppgaver hadde jeg ikke vært her en dag etter fylte 62, sier Karl J. ”Kolto” Pedersen, senior i Aker Stord AS ”Jeg hadde tenkt å undersøke hva jeg kunne få i pensjon når jeg går av. Seniorpolitikken har gjort at jeg ikke har sjekka en gang” sier Hugo Sköld, seniormedarbeider i Bydel Stovner Når Storebrand får førstesider i Dagens Næringsliv med skryt for sin seniorpolitikk, er det verdifull kommunikasjon til ei gruppe mennesker de vil trenge i framtida!

    11. Seniorenes sterke sider

    12. Seniorkompetanse i krisetider. Is i magen Har sett det før/opplevd det før/historie Oversikt Sammenheng Kontinuitet Rapport fra forrige bankkrise: mange av de med erfaring var ute av virksomheten og at dette gikk utover evnen til risikovurdering/kredittvurdering.

    13. Refleksjonsspørsmål for den enkelte arbeidsplass: Hva kan eldre ansatte bidra med i forhold til yngre, mer uerfarne kolleger hos oss? Hva kan yngre ansatte bidra med i forhold til eldre kolleger? Hva slags systemer for erfaringsoverføring mellom eldre, erfarne og yngre, nyutdannede finnes på vår arbeidsplass?

    14. BEFOLKNINGSUTVIKLING

    16. Rekrutterings- utfordringene i årene fremover. Fremskrevet folkemengde i yrkesaktiv alder 2005 - 2015

    17. Seniorene vil sikre kompetanse, kapasitet og kvalitet I 2015 blir det 160 000 flere 60-åringer og 80 000 færre 30-åringer enn i 2007 (kilde SSB) Prognoser på arbeidsmarkedet: Vi vil mangle 120 000 personer i 2030 for å opprettholde dagens aktivitet (kilde NAV) Arbeidskraftreserven finnes bl.a. hos seniorene – hvis arbeidslivet vil… ”Seniorer gjør en kjempejobb, og besitter utrolig mye uunnværlig faglig kunnskap og livserfaring” (leder Else Storhaug, Sandnes kommune)

    18. Hvorfor satse på seniorene – de vil jo snart gå av likevel… 1 av 4 AFP-pensjonister sier de gjerne skulle fortsatt i arbeid når de blir spurt ett år etter avgang (Fafo rapport 385) Danmark: 39 % av 50+ ønsker å bli så lenge de kan, 35 % kan overtales til å fortsette mens 26 % ønsker ikke å fortsette lenger enn de må 45 % av norske arbeidstakere kan tenke seg å fortsette i arbeid etter at de får rett til pensjon, 25 % sier det kommer an på… – 64 % av 60-åringene - (Dalen, 2008)

    19. Vi vet at… Rekruttere kvalifisert arbeidskraft – en utfordring allerede i dag Tilgang på kvalifisert kompetanse er avgjørende for å opprettholde verdiskapningen Seniorene blir en sentral del av arbeidsmarkedet

    20. Viktige satsingsområder for å få folk til å jobbe lenger. Ledelse Kompetanse Seniorenes eget ansvar – bevisstgjøring Fjerne myter Inkluderings- og antidiskrimineringsarbeid

    21. Ved hvilken alder vil du anslå at folk begynner å bli regnet som ”eldre i arbeidslivet”? Inntil 45 år: 5 % 46 – 50 år: 22 % 51 – 55 år: 18 % 56 – 60 år: 35 % 61 år og eldre: 12 % Gjennomsnittlig anser man 56,4 år som ”eldre” Norsk Seniorpolitisk Barometer (SSP 2008)

    22. Oppfatter du deg selv som ”eldre i arbeidslivet”? Andelen som svarer ja: Under 30 år: 1 % 30 – 39 år: 2 % 40 – 49 år: 7 % 50 – 59 år: 29 % 60 år og eldre: 62 %

    23. Tror du din arbeidsgiver oppfatter deg som ”eldre i arbeidslivet”? Andelen som svarer ja: Under 30 år: 1 % 30 – 39 år: 1 % 40 – 49 år: 5 % 50 – 59 år: 22 % 60 år og eldre: 42 %

    24. Begrepsmodning Hvordan og hvorfor utvikle en god seniorpolitikk hvis ingen vil være senior? Fra ”de andre” til ”oss selv” Kulturendring - krever tid og rom for refleksjon

    25. Påstander 1) ”Eldre arbeidstakere har vanskelig for å lære noe nytt” Fakta: Det er små endringer i læreevnen innenfor yrkesaktiv alder. Yngre har fortrinn for tilegnelse av detaljer, eldre i tilegnelse av helhet og sammenheng. Situasjonen rundt læringen har større betydning for eldre 2) ”Eldre arbeidstakere har mindre intellektuell kapasitet” Fakta: Forskning viser at friske eldre i all hovedsak beholder sin intellektuelle kapasitet til langt over pensjonsalder, men sammensetningen av de ulike funksjoner forandre seg

    26. Påstander 3) ”Eldre arbeidstakere har vanskelig for å omstille seg” Fakta: Omstillingsevne og -vilje er avhengig av hva en har erfart i livet - og i hvilken grad en er blitt involvert 4) ”Eldre arbeidstakere er lite produktive” Fakta: Forskning viser at eldre yrkesaktive i gjennomsnitt er like produktive som yngre, men det varierer med yrke

    27. Seniorpolitikken ved et skifte! Fra et arbeidsevneperspektiv Fokus på helse, tilrettelegging og målinger Personalpolitikk for trengende arbeidstakere Til et ressursperspektiv Kompetanseperspektiv Seniorer som en ressurs i/for arbeidslivet Seniorpolitikk er utviklingsarbeid

    28. Mye brukte ord: restarbeidsevne utgått på dato nedtrapping tilrettelegging ”ta vare på…” forgubbing avvikling ”er ikke du snart 62…?” seniluka

    29. Nytt språk: Verdiskapning Muligheter Utvikling Faglig og personlig vekst Endringskompetanse Erfaring/realkompetanse Mentor/veileder/inspirator Fleksibilitet Være med i framtidsplanene Forventninger/krav

    30. Nytt språk, ny tone Vi har utviklet et nytt og mer positivt ladet seniorpolitisk språk i samarbeid med Per Egil Hegge

    33. Kunnskap om utforming av god seniorpolitikk Utgangspunkt i analyse av de faktiske forhold på arbeidsplassen Seniorpolitikk er langsiktig holdningsarbeid og krever systematisk satsing En god seniorpolitikk innebærer sammensatte og tilpassede tiltak, men de ”beste i klassen” peker ut over tiltakene Et aktivt lederskap er fellesnevner i virksomheter som har utmerket seg, og en gjenganger i forskning om hva som påvirker folks ønske om å bli lenger i arbeidet Godt arbeidsmiljø og arbeidsorganisering forebygger utstøting og tidlig avgang

    34. For å få til en vellykket seniorsatsing… Utvikle tiltak basert på arbeidstakernes konkrete behov Medvirkningsbasert utviklingsarbeid Både individuelt tilpassede tiltak og fellestiltak Synlige tiltak med tydelige kriterier og prosedyrer Seniorsatsingen må forankres i ledelse og linje Bevissthet om virksomhetens reelle handlingsrom Langsiktighet – påvirke holdninger og faktisk atferd Kilde: Fafo rapport 534: ”Hvordan bidra til lengre yrkeskarrierer? Erfaringer fra norsk og internasjonal forskning om tidligpensjonering og seniortiltak”

    35. En god seniorpolitikk vil være å tilpasse seg omgivelsene – moderne bedrifter gjør jo det Den demografiske utviklingen endrer rekrutteringsmarkedet: 2 av 3 arbeidsgivere mener at seniorene er mer attraktiv arbeidskraft i dag enn tidligere (Dalen, 2007) ”…viser at våre medarbeidere faktisk trives i jobben, at vi har fått til en endring av kulturen, vi beholder ansatte med god kompetanse lengst mulig… tiltakene bekrefter at de er viktige for oss” (hms-sjef Rune Mangersnes, Sandnes kommune) ”Seniorpolitikk er god butikk og bidrar til å gjøre Storebrand til en attraktiv arbeidsgiver” (konserndirektør Idar Kreutzer)

More Related