Befolkningsundersøkelse – energimerking av boliger Juni 2011

1. Befolkningsundersøkelse – energimerking av boligerJuni 2011

2. Kjennskap:Har du hørt om energimerking av boliger? • Betydelig økt kjennskap til ordningen siden 2009

3. Kjennskap:Hvor har du fått kjennskap til energimerking? • Avisomtale og andre medier (TV, radio) er hovedkilder til kjennskap

4. Kunnskap: Energimerking gir verdiøkning for selger • Flere er helt enige i påstanden om at energimerking gir verdiøkning for eiere som har investert i energieffektivisering • Av de som har energimerket er det signifikant flere som er helt uenige i påstanden om verdiøkning

5. Kunnskap:Det er viktig for kjøper å få informasjon om boligens energiforbruk • Uforandret oppslutning om at det er viktig at kjøper får kunnskap om boligens energibruk • Generelt høye andeler er enige i at ordningen øker bevisstheten om energibruk • Ingen økning i andelen som er enig i at ordningen er et unødvendig byråkratisk pålegg (en av fem som sist)

6. Kunnskap: Energieffektivisering lønner seg økonomisk • Flere er i 2011 helt enige i at energieffektivisering lønner seg økonomisk (i 2009: ”energisparing”) • Mindre opptatt av miljø?: Færre er enige i at energisparing bidrar til å redusere klimaproblemer

7. Holdninger: Vil energimerkeordningen bidra til redusert energibruk? • Færre tror at energimerkeordningen vil bidra til redusert energibruk • Men halvparten tror likevel ordningen vil bidra til at flere gjør tiltak i boligen, og en av to er også selv villig til å investere i energisparende tiltak

8. Holdninger:Betydningen av energimerket • En av to mener energimerket vil ha betydning neste gang de skal kjøpe bolig • Forholdsvis stor vet ikke-andel som kan beveges • 35 prosent mener energimerket uttrykker boligens tekniske standard i stor grad (nytt spørsmål i 2011)

9. Holdninger: Hva er viktigst når du skal kjøpe bolig? • Boligens tekniske stand og beliggenhet er viktigst ved kjøp av bolig • Det er også avgjørende at boligen ser pen ut • At boligen har lavt energiforbruk, teller litt mer enn nytt kjøkken og bad (61 prosent)

10. Atferd:Gjennomføring av merkingog tillit til energimerket • Flertallet er enige i at det er lett å logge seg på, de fikk lagt inn ønskede opplysninger, men de synes spørsmålene var vanskelige • Nesten halvparten synes attesten er for detaljert, og en av fem synes ikke energimerket er enkelt å forstå • Av de som har merket har fire av ti ikke tillit til at energimerket gir riktig karakter • Høyest tillit blant de som har benyttet detaljert merking

11. Atferd: Vil du kjøpe bolig som ikke er energimerket? • Energimerket er ikke etablert som et ”must” etter kun ett år • Fire av ti vil kjøpe bolig uten merke – like stor andel har ikke tatt stilling til spørsmålet ved å svare ”vet ikke” • Egen holdning smitter over til anbefaling til andre om å merke: Tre av ti vil sende anbefaling videre

12. Atferd:Betalingsvilligheten er den samme • Fire av ti er villige til betale mer for en energieffektiv bolig • Uendret resultat • Kald vinter alene ikke nok til å påvirke flere • Høy vet ikke-andel

13. Konklusjoner og anbefalinger • Kjennskapen til energimerking blant folk flest har økt klart • Kunnskap om ordningen og energieffektivisering har økt • Flere mener energimerking gir en verdiøkning • Energieffektivisering får større positive utslag enn energisparing • Folk flest har samme holdning til energimerket i dag • Energimerket har betydning ved kjøp • Stort vet ikke-potensial • Energimerking som ordning er etablert – mer å gå på etter kun ett års virke • På flere kriterier påvirker holdningene også atferd • Fire av ti villige til å betale mer for energieffektiv bolig

14. Konklusjoner og anbefalinger II • Resultatene er et godt grunnlag for mediesaker • Nødvendig å ha et budskap utover hva energimerking er for å sikre opplevd relevans og tillit til ordningen på sikt • Energimerking må settes i en sammenheng • Fortsette fokuset på sammenhengen mellom verdiøkning, teknisk standard og energimerket • Boligens verdi er noe alle er opptatt av • Tendens til at de som velger enkel løsning har mindre tillit til resultatet enn de som velger detaljert • Vurdere større vektlegging av detaljert løsning