RUSMISBRUK – PSYKISKE LIDELSER

1. RUSMISBRUK – PSYKISKE LIDELSER Ole Johan Høyberg Overlege Vestmo Behandlingssenter

2. Interesse, kunnskap og kompetanse har i stor grad vært for dårlig innen det psykiatriske fagfeltet – samtidig som den psykiatriske kompetansen har vært mangelfull innen rusomsorgen.

3. Klar sammenheng mellom rusmisbruk og psykisk lidelse. Dokumentert i flere studier både fra USA og Europa.Dersom en pasient har en rusmisbrukslidelse, er det stor sannsynlighet for at vedkommende samtidig har en eller flere psykiske lidelser. ” Dobbeldiagnoser”.

4. Livstidsrisiko for psykisk lidelse i normalbefolkningen - 20 %. • Hos rusmisbrukere 50 – 70 %. • Livstidsrisiko for å få et rusproblem i normalbefolkningen 15 – 20 %. • Hos pasienter med alvorlig psykiatrisk lidelse 60 – 70 % .

5. ÅRSAKSSAMMENHENGER • Udiskutabel sammenheng mellom rusmisbruk og alvorlige psykiske lidelser. • Mange hypoteser om grunnlaget for denne sammenhengen.

6. Klar sammenheng mellom tidlige adferdsvansker – senere antisosial personlighetsforstyrrelse - og et alvorlig rusmisbruk. • Selvmedikasjonsteorien kan forklare en del tilfeller, men ikke alle . • Der er en klar effekt av rusmidler på mange psykiske lidelser.

7. Rusmidler demper/maskerer mange psykiske symptomer og gjør tilværelsen forbigående lettere for mange. Velger ofte dette fremfor sine vanlige medisiner.

8. Mest tilslutning er det nok til vulnerabilitetsteorien/stress teorien. • En alvorlig psykisk lidelse og et langvarig rusmisbruk forårsaker endringer i hjernens synapsemekanismer, noe som igjen medfører supersensibilitet for indre og ytre påvirkninger .

9. Dette kan forklare at mange psykiatriske pasienter tåler lite av rusmidler (også alkohol). Forverrer den psykiatriske lidelsen etter hvert og gjør den resistent på medikamenter (antipsykotika).

10. Mannlige alkoholikere var belastet med psykiske lidelser, mens stoffmisbrukerne hadde høy forekomst av personlighetsforstyrrelser, borderline, antisosial . • Hos kvinnelige alkoholikere er det stort innslag av depresjoner, unnvikende, passiv aggressive selvutslettende personlighetsforstyrrelser.

11. De psykiatriske symptomer som oftest sees sammen med rusmiddelproblemer er depresjoner, angstlidelser, schizofreni, bipolare lidelser og antisosial personlighetsforstyrrelse.

12. Psykiatriske symptomer er ofte sekundært til forgiftning/ abstinenssymptomer og vil i så måte være forbigående. • For å diagnostisere en psykisk sykdom hos en rusmiddelavhengig bør pasienten ha vært totalavholdende i to til fire uker.

13. Dersom en psykisk sykdom vedvarer i flere mnd ut i abstinensperioden, til tross for at pasienten er avholdende, tyder det på at pasienten har en psykiatrisk sykdom.

14. Vanskelig å avgjøre hvilken sykdom som kom først – primær – sekundær.Rusmiddelproblemet eller den psykiske lidelsen.

15. Inndelingen har vist seg å ha liten klinisk verdi .Forskning tyder på at begge lidelsene må behandles samtidig, helst av samme behandler, og at rusmiddelproblemet og den psykiske sykdommen begge er kroniske sykdommer som trenger psykiatrisk behandling.

16. BEHANDLINGSTILNÆRMING • Inndeles ofte i tre typer behandling. • Tradisjonelt sett har sekvensiell behandling vært vanlig. Pasienten behandles først for rusproblemet og deretter for sine psykiske plager. • Dette har vist seg lite effektivt.

17. PARALLELLE behandlingstiltak har vært forsøkt, hvor pasienten behandles i to forskjellige behandlingsprogram samtidig. • Dette har heller ikke gitt gode resultater.

18. Den INTEGRERTE behandlingsformen har vist seg å gi best effekt. Godt dokumentert i mange studier. • Samme behandler, eller behandlingsteam, gir det totale behandlingstilbudet både for rusproblematikk og psykiske lidelser samtidig.

19. BEHANDLING • Pasienter med depressive lidelser og rusmiddelproblemer skal tilbys psykoterapeutisk behandling, ( evt gruppebehandling), og vurderes med tanke på medikamentell behandling.Høy grad av psykososial støtte er nødvendig.

20. Standardmetoder som AA modellen, NA, kognitive og adferdsterapeutiske teknikker samt endringsfokusert rådgivning er viktige behandlingsprinsipp.

21. Behandling av slike pasienter kan ta lang tid. Viktig at terapeuten(e) holder ut og har en optimistisk og empatisk holdning for å oppnå og opprettholde allianse med pasienten.

22. SAMARBEID-KOMPETANSEOPPBYGGING • I rundskriv (I-36/2001) Sosial og Helsedep.: Sterke anbefalinger om tettere samarbeid om denne pasientgruppen. ”Pasienter med alvorlige psykiske lidelser og omfattende rusmisbruk trenger spesialisert behandlingstilbud utover det som finnes i dag.”

23. Stort behov for nært samarbeid mellom de kommunale tjenester INNBYRDES – og mellom disse og spesialisthelsetjenestene. • Felles kompetanseoppbygging, opplæring, kurs og seminarer for ansatte både i rustjenesten og i helsetjenesten.

24. Ulike sykehistorier/ problemstillinger som grunnlag for gruppediskusjon

25. Mann 27 år. Injisert seg med heroin siste 12 år. Ikke vært i behandling tidligere. Bor hos kamerater. Enslig. Vært i arbeid bortsett fra de siste 2 år. Mor kommer med han etter henvendelse fra fastlege. Vil legge seg inn av hensyn til familien . Virker sliten og abstinenspreget med uro og svetting. • FORSLAG TIL BEHANDLING?

26. SYKEHISTORIE54 år gammel mann, samboer og har tre voksne barn. Innlagt medisinsk avdeling for dårlig allmenntilstand. Påvist levercirrhose med væske i abdomen. Overflyttet til Vestmo for behandling

27. Anamnese : Drukket øl og vin nesten daglig i 30 år. Pasienten lite motivert for å bli innlagt, men gikk med på 3 ukers opphold. • Psykisk upåfallende, tynn med noe nedsatt almenntilstand. FORSLAG til behandling ?

28. Gutt. 19 år. Siste opphold: Barnehjem. Ruset seg med” alt mulig” fra 13 års alder. Antagelig mest amfetamin og hasj . Foreldrene kommer med gutten som de har overtalt til rusbehandling. Han kaster tlf i veggen og truer med å drepe behandler. Virker sliten og trett, men ikke psykotisk. BEHANDLINGSFORSLAG ?

29. Mann 47 år, samboer. Ingen barn sammen. Styrmann. Sykmeldt pga rygglidelse. Drikker sprit i store mengder når han blir frustrert og sint, selvmordstanker. Ryggoperert nylig. • Skal ta det med ro, men kjenner på angst og spenning, irritasjon. Kritisk til mye av opplegget på Vestmo – ” barnehage”.BEHANDLING?

30. Kvinne 46 år, uføretrygdet, gift og bor sammen med pensjonert mann. Mistet jobben pga ryggskade. Smertestillende tabletter og alkohol. Deprimert etter hvert. Overdose av Sarotex, med hjertestans. Blir opplevd endret etter dette. Fortsatt fjern og moderat deprimert. Drikker alkohol hjemme. Innlagt psykiatrien flere ganger for suicidalfare. Overført fra psykiatrien til Vestmo på § 6,2 pga sin drikking. Sier hun savner en jobb og benekter suicidalitet .BEHANDLINGSFORSLAG?