260 likes | 541 Views
Er "mor" og "far" noe en er eller noe en gj?r?. . Et interaksjonelt perspektiv p? foreldreskap: barn og foreldre skaper relasjonen i fellesskap, begge parter bidrar.. . Foreldreskap er ikke natur, men snarere en institusjon som er kulturelt bestemt i sin utforming. . . Fosterfamilie som en m?te ? s
E N D
1. Et kulturpsykologisk blikk på relasjoner mellom barn og voksne i fosterfamilierBarnvernsdagene 2008 i Stavanger Oddbjørg Skjær Ulvik
Høgskolen i Oslo
oddbjorgskjar.ulvik@sam.hio.no
2. Er ”mor” og ”far” noe en er eller noe en gjør?
3. Et interaksjonelt perspektiv på foreldreskap: barn og foreldre skaper relasjonen i fellesskap, begge parter bidrar.
4. Foreldreskap er ikke natur, men snarere en institusjon som er kulturelt bestemt i sin utforming.
5. Fosterfamilie som en måte å skape barndom på, som en variant av barn-voksen-relasjoner.
6. En intervjuundersøkelse med fosterfamiler 18 familier
21 barn i alder 4 - 14
Tre intervjuer over en to-årsperiode
Fosterforeldre ble intervjuet
Fosterbarn ble intervjuet
Livsformsintervju, med utgangspunkt i hverdagslivet
7. Et kulturpsykologisk kunnskapsprosjekt Fosterfamilie som et historisk og kulturelt situert omsorgsarrangement for barn; fosterfamilie i tid og rom.
Utforskning av deltakernes meningskonstruksjon; hvordan barn og voksne skaper mening med den omsorgspraksisen og de relasjonene de inngår i.
8. Det norske fosterfamiliearrangementet:
Betalt, kontinuerlig omsorg for barn, i offentlig regi, utført av legfolk, det foregår i private hjem, under profesjonelt tilsyn og bistand. I de fleste tilfelle er arrangementet et tofamiliesystem, ved at barnet jevnlig har kontakt med sin opprinnelsesfamilie. Mulig midlertidighet er premiss for relasjonen mellom voksne og barn, og det er et arrangement innenfor familieinstitusjonens rammer.
9.
Hvilke kulturelle redskaper er tilgjengelige og hvordan blir de tatt i bruk av barn og voksne i norske fosterfamilier når de skal utforme relasjoner til hverandre?
10. Det norske fosterfamiliearrangementet har kjernefamilien som modell
Det brukes slektsskapstermer som ”fostermor”, ”fosterfar”, ”fosterbarn”.
11. Den norske fosterfamiliearrangementet:
Supplerende, ikke erstattende foreldreskap
12. Relasjonsutforming som forhandling Forhandling om relasjonskategori og hvordan den konstitueres
Forhandling om emosjonell kvalitet i relasjonen
13. Forhandlinger mellom fosterbarna og fosterforeldrene foregår i en større relasjonell kontekst; barnets opprinnelige familie, barnevernets medarbeidere og fosterforeldrenes egenfødte barn inngår også som forhandlingspartnere.
14. Å se barn som subjekter – hva innebærer det?
15. Barna er aktivt med på å skape sin egen fosterfamilie
16. Noen barn har en beredskap for ny tilhørighet, de gjør seg til barn i fosterfamilien.
Noen barn reserverer seg mot ny tilhørighet, de vil ikke eller greier ikke å gjøre seg til barn i fosterfamilien.
17. Fosterfamilie som normaliserende livsform
18. Fosterforeldre driver et omfattende fortolkningsarbeid: De fortolker det barnet sier og gjør som uttrykk for barnets ønsker, hensikter, følelsesmessige tilstander og problemer, og graden av tilhørighet barnet føler til fosterfamilien.
19. Tålegrense for manglende emosjonell gjensidighet
20. Hva skjer når forventningene om gjensidighet ikke innfris?
21. Er kjærlighet nødvendig i relasjonen mellom fosterbarn og fosterforeldre?
22. Barnediskurser Det individualiserte barnet
Det gjensidighetskompetente barnet
Det selvskapende barnet
23. Nye forventninger til barn som relasjonspartnere – dette blir også fosterbarns betingelser
24. Den rene relasjon (Giddens)
25. Blikk for framtidens barnevern
Når relasjonsutforming mellom fosterforeldre og fosterbarn analyseres som forhandling: Barnets bidrag blir synlig.
Et blikk på barn som deltakere, ikke bare som mottakere av omsorg.
Fosterforeldre og fosterbarn er kulturelle deltakere når de utformer relasjonene til hverandre – de forsyner seg av tilgjengelige forståelsestilbud i kultur og samtid.
Relasjonspraksiser ellers i samfunnet blir også betingelser for deltakerne i fosterfamilier – interesse for alminnelig barndom.
Relasjonen mellom fosterforeldre og fosterbarn utformes i et større relasjonelt landskap med flere aktører.
Relasjoner er mer enn møte mellom personlige egenskaper, relasjoner er skapte fellesprodukter.
Når fokus ikke begrenses til den vertikale aksen, barnets relasjoner til voksne omsorgsgivere, blir barnets relasjoner til jevnaldrende mer synlig.
Når oppmerksomheten ikke begrenses til barnets psykologiske relasjon til de voksne, blir fosterfamilie som base for barnets aktivitet på andre arenaer mer vektlagt: Fosterfamilie som normaliserende livsform.
26. Ulvik, O.S. (2007).Seinmoderne fosterfamilier. En kulturpsykologisk studie av barn og voksnes fortellinger.Oslo: Unipub forlag.